NRK - Eline Johnsen Helledal og Astri Thunold journalister -  21 Nov 2020

Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror

Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken. Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er.  NRK har lett etter svaret

Du kan ikke se det, ikke lukte det, ikke høre det. Klimagassen som gjør kloden vår varmere, siver opp av bakken i flere norske vindkraftverk.

En skog av nye vindturbiner skal være Norges bidrag til å redde verdens klima. 88 vindkraftverk er gitt konsesjon, 43 av dem er allerede i drift.

Men hvor klimavennlige er de egentlig?

Vi har tatt støvlene på og reist til Norges vind- og myrmekka: Trøndelag.

Der treffer vi forskerne Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide. Utstyrt med vanntett notisblokk og bor skal de kartlegge hvor mye karbon som ligger trygt bevart under føttene deres.

Men forskerne er redd de er for sene.

Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide står på en stor myr, i knebøy, og dytter på en stang. De må bruke all kraften de har for å dytte måleredskapet ned i myra. De har på turtøy og støvler.

Det er derfor Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide skal måle dybden.

Vi ser en lang pølse av torv som ligger i boret som er brukt for å hente ut prøven. Ved siden av ligger det teip, gladpack, arbeidshansker og en plastpose.

De tar med seg kjerneprøver av torv for å måle mengden karbon.

Myrene i Norge har lagret karbon siden lenge før Jesus ble født, men dersom de blir ødelagt, slippes karbonet under bakken ut som klimagasser.

– Det er trist å tenke på hvor mange tusen år man kan grave ut på en uke, sier Olsen Kyrkjeeide.

Så hvor mye myr har vi ødelagt for å redde klimaet med norske vindturbiner?

I snart et halvt år har vi lett etter svaret.

Utslippene ingen regnet med

De vi trodde skulle ha fasiten, viste seg nemlig ikke å ha det. Da vi spurte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk vi dette svaret:

«Det finnes dessverre ingen oversikt over samlet myrareal i planområder for vindkraft, da må man gå inn i hver enkelt sak».

Derfor gjorde vi nettopp det.

På jakt etter vindturbiner i myra, gikk vi gjennom konsekvensutredningene til 88 vindkraftverk.

Det er alle anlegg på land som har fått konsesjon i Norge.

En konsekvensutredning skal si hvordan vindkraftverket vil påvirke mennesker og natur.

I utredningene fant vi ingen dokumenter som omtaler myra som et karbonlager. Vi fant derimot beskrivelser av myrmasser, myrull og rikmyr.

Blant utredningene for 88 vindkraftverk, fant vi altså ingen som tok høyde for CO₂-utslipp som en konsekvens.

Det er det flere som har reagert på.

De som advarte

– Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med, sier Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er en av dem som har varslet lenge.

Forskerens støvler har tilbrakt mer tid i myra enn de fleste, og hullene er tettet med lappesett for sykkel.

Det er umulig å si presist hva klimaeffekten av vindkraft vil være dersom myr ikke blir tatt med i beregningen, mener Lyngstad.

Vi må ha mest mulig informasjon på bordet–Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet

Han er ikke alene om å mene det.

Vi har lest klager, leserinnlegg og høringsuttalelser. Advarslene om utslipp fra myr går så langt som 15 år tilbake i tid:

Jordforsk mener at CO2-utslippet (...) vil være så betydelig at det burde vært tatt hensyn til i konsekvens-utredningen.JORDFORSK / BREV, 8.11.2005

Advarslene og klagene vi har funnet dreier seg om 13 ulike vindkraftverk i Norge.

Likevel har NVE valgt å gi konsesjon i hvert eneste tilfelle.

Mener problemstillingen er ny

– Hvorfor har ikke NVE lagt vekt på klagene som har kommet inn?

Det har vært en ganske ukjent problemstilling, de fleste konsesjonene er gitt for en del år siden. Vår jobb må være å ha tilstrekkelig kunnskap til å veie fordelene mot ulempene, og det mener vi at vi har hatt, sier Rune Flatby, konsesjonsdirektør i NVE.

– Hvordan kan dere veie fordelene og ulempene når dere ikke kjenner tallet på utslippene?

Det har som sagt vært en ny problemstilling, så det er ikke gjort en konkret avveining av antall tonn utslipp i enkeltsaker, nei. Men vi har vektlagt at man skal unngå å gripe inn i myr, sier Flatby.

– Men disse klagene er jo ikke nye. Hvorfor har ikke NVE bedt om tilleggsutredninger?

Fordi man mener at man kan sette vilkår i saken som ivaretar myra.

Virkningene for myra er derfor små for de fleste vindkraftverk, mener NVE. De viser til eksempler på anlegg der veier og andre inngrep er lagt utenom myr.

Men det blir feil å si at virkningene er små, mener forskere som studerer myra.

I Skottland har forskere vist at vindkraftverk som var planlagt bygd på myr, ikke ville gi den klimagevinsten man hadde trodd.

Karbonkalkulatoren

– De kan gjøre mer skade enn nytte i noen tilfeller, sier Jo Smith om vindkraftanlegg som bygges på myr. Hun er professor ved Universitetet i Aberdeen.

Sammen med kollegaer har hun utviklet en kalkulator som beregner hvor lenge et vindkraftverk må lage energi for å ha en positiv effekt på klimaet.

Altså: hvor mange år anlegget må driftes for å tilbakebetale karbonet som blir sluppet ut under bygging.

Er myra dypere enn to meter, vil tilbakebetalingstiden i mange tilfeller være lenger enn vindkraftverkets levetid, forteller Smith.

I Skottland må utbyggere bruke denne kalkulatoren når de søker konsesjon for vindkraftverk på mer enn 50 megawatt. Det har myndighetene satt som krav siden 2008.

Men i Norge har NVE hele veien gitt konsesjoner til å bygge vindkraft uten å kjenne til det totale klimaregnskapet.

Da vi trodde ingen i Norge hadde laget et klimaregnskap for vindkraft som inkluderer myra, fant vi masterstudenten Aurora Ekker Jordahl (27).

Regnestykket på Roan

I flere måneder har hun studert kart over veiene, terrenget og turbinene i Roan vindkraftverk.

Aurora har forsøkt å regne på noe ingen andre i Norge har gjort før henne.

Ikke hvor mye CO₂ vindkraftverket vil spare kloden, men hvor mye det slipper ut.

Tallet var høyere enn hun hadde trodd.

Selv om inngrepene i myra er små, kan utslippene være store.

Hvis myra punkterer, kan vannet forsvinne. Da er det ikke bare myra som er gravd opp som vil slippe ut CO₂, men også området rundt.

Skjer det, vil klimagasser sive opp av bakken i årevis. Sakte, men sikkert, vil myra tørke ut og skifte egenskaper.

Roan vindkraftverk er Norges nest største med 71 turbiner, der veiene teller en strekning på 7 mil.

På kartet under er veiene markert i rødt, mens de gule flekkene er myr. Trekk i pilen for å se alle veiene:

Roan_etter_versjon_03

Kilder: AR50, Felles Kartdatabase (FKB).

Dersom alt karbonet som er lagret i de berørte myrene slippes ut i atmosfæren, viser Auroras beregninger at Roan vindkraftverk kan gi et utslipp på mellom 50 000 til 300 000 tonn CO₂.

– Det finnes ikke gode nok data for myr. Derfor vet vi ikke sikkert hvor mye myr vi har berørt på Roan. Vi forsøker alltid å unngå det, sier informasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind.

– Men selv om utslippene fra myr skulle være så høyt som i worst-case-eksemplet her, viser våre beregninger at klimaregnskapet for Roan vindkraftverk uansett vil gå i pluss, sier Steen.

Bransjen: Trengs mer kunnskap

Både Torbjørn Steen i Fosen Vind og vindkraftens bransjeforening Norwea etterlyser mer kunnskap.

– Vi trenger ny vindkraft, men vi skal holde oss unna myra, sier administrerende direktør i Norwea, Øyvind Isachsen.

Med et bedre kunnskapsgrunnlag bør det ikke være noe problem å unngå myr i fremtidige utbygginger, mener de.

– Dette gjelder ikke bare vindkraft, men også veier, hyttefelt og kjøpesentre, sier Isachsen.

Hvor mange flere vindkraftverk er bygget i områder med myr, slik som Roan?

Mangler mange myrer

For å finne ut det har NRK kartlagt mengden myr i norske vindkraftverk.

Tallene skiller ikke mellom berørt og uberørt myr, men viser den totale andelen i hvert anlegg som er gitt konsesjon:

Vår analyse viser at det totalt er 45 274 412 m² myr innenfor områdene som er gitt konsesjon.

Fordi viktige data mangler, er det stor grunn til å anta at andelen myr i vindkraftverkene er større enn det NRKs oversikt viser nå.

Mer myr enn tallene viser

Andelen myr i oversikten er kartlagt ved å sjekke hvor store områder av konsesjonene som overlapper med myrområder. Data om myr i Norge er hentet fra arealressurskartet AR50. Data over konsesjonsområdene er oppgitt av NVE.

23 konsesjoner mangler kart

NVE mangler kartfiler over flere av sine vindkraftverk. Derfor er kun 64 anlegg inkludert i NRKs oversikt, til tross for at det er gitt konsesjon til 87. Andelen myr i de resterende anleggene er derfor ukjent.

– Vi er pinlig klar over at det er for dårlig, sier NVE.

Hva regnes egentlig som myr?

Det er stor grunn til å anta at andelen myr i vindkraftverkene er større enn det NRKs oversikt viser nå, fordi:

  • I AR50 er myr definert som areal med myrvegetasjon og minst 30 centimeter torvlag. Myr som er grunnere enn 30 cm er derfor ikke inkludert i oversikten. Den vil likevel lage karbon, men en mindre mengde.
  • Undersøkelser viser at kun halvparten av myrområdene i fjellet er kartlagt i AR50, ifølge forskningsrapport fra NIBIO. Under skoggrensa er myr kartlagt mer nøyaktig.
  • Selv om andelen myr er satt til 0 prosent for flere vindkraftverk i AR50, betyr ikke det at det ikke finnes myr i området. NRK har gjennomført stikkprøver, som viser at det i Miljødirektoratets Naturbase i flere tilfeller er dokumentert ulike myrtyper i områdene vi har sjekket.

Kilde: NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

Andmyran: Vindkraftverket som ble avblåst

Det er ett anlegg som skiller seg spesielt ut i oversikten NRK har satt sammen. Innenfor planområdet for Andmyran vindkraftverk består nesten 90 prosent av myr.

NVE ga konsesjon i 2006, men da utbyggeren søkte om utsatt frist i 2020, ga Olje- og Energidepartmentet (OED) avslag.

Dermed ble prosjektet avblåst.

Det var hensynet til myra som ble vektlagt i OEDs begrunnelse.

Flytende veier

Det er særlig veiene som står for store inngrep når vindkraft bygges.

Fordi det settes strenge vilkår, mener NVE at virkningen på myrene i norske vindkraftverk i de fleste tilfeller er små.

Hovedregelen er enkel: Unngå myr. Hvis veiene likevel ikke kan legges utenom, unngå drenering.

NVE viser til rapporter fra utlandet, og forteller at «flytende vei» og «fortrengning» er eksempler på metoder som ivaretar myra, med forbehold om at de blir gjort på riktig måte.

I noen tilfeller pålegger de også utbyggeren å overvåke grunnvannet for å sørge for at myra ikke dreneres.

Men NVE kan ikke svare på i hvor mange vindkraftsaker det er satt slike krav, og de vedgår selv at de mangler kunnskap om effekten på lang sikt.

– Vi sier ikke at det ikke kan finnes eksempler på at myrer er berørt og at vannspeilet er endret, og dette kan ha medført økte utslipp. Vi sier at risikoen er mindre med vår praksis.

Løsningen

I myra utenfor Trondheim forsøker forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide og Marte Fandrem å tette kunnskapshullet.

– Dette har vært usynlige utslipp, som ikke blir kalkulert eller regulert eller registrert, sier Fandrem.

Målingene forskerne gjør nå, skal bidra til utviklingen av en norsk variant av kalkulatoren fra Skottland. Men den vil gjelde utslipp fra naturinngrep generelt, ikke vindkraft spesielt.

– Målet er å spare CO₂, at det aldri graves i myr, sier Olsen Kyrkjeeide.

– Det er mange prosjekter som ikke kan kalles grønne dersom vi ikke tar hensyn til myra. Det viser dataene fra Skottland tydelig, sier Fandrem.

Også NRKs graving i myra stopper her.

Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft.

Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se.

Klimabombene ingen tenkte på

HUNDREVIS AV MYRER KAN BLI ØDELAGT AV NY E39

Slik skal kalkulatoren brukes

Karbonkalkulatoren er utviklet som et resultat av FoU-prosjektet GRAN, som ledes av Statnett, i samarbeid med NVE og Statens vegvesen. Målet er å lage et nytt rammeverk for grønnere naturinngrep, i tillegg til å beregne og redusere utslippstall, ifølge Statnett.

De ønsker også å lage et opplæringsopplegg for ingeniører og entreprenører som skal øke bevisstheten rundt arealbruk og klimagassutslipp.

Prosjektet startet i 2018, og selve kalkulatoren skal være klar for bruk i 2021. Det er NINA og NTNU som står bak forskningsarbeidet.

– Hvordan vil NVE ta dette i bruk?

Først må vi se hva resultatene er, også må vi bruke det som en del av kunnskapsgrunnlaget når vi kommer i gang med konsesjonsbehandling av vindkraft igjen, sier Rune Flatby, konsesjonsdirektør i NVE.

Hei!

Vi jobber i NRKs klimaredaksjon, og nå har vi altså gravd i myra. Tidligere har våre kolleger i klimaredaksjonen skrevet om nye fergefrie E39, som kan ødelegge hundrevis av myrer. Vi har også fortalt historien om seks tusen murstein og om vindkraftverket på Okla som mistet verdi over natten. Har du tips til nye saker vi bør lage?


COPYRIGHTS

Copy & Paste lenken øverst for Yandex oversettelse til Norsk.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

FLIPHTLM5 - 08 NOV ARCHIVE

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.