Forfulgt:

Deres prester drepes. Deres templer brennes til grunnen.Den stadig mektigere ultrakonservative evangeliske kirken i Brasil rekrutterer følgere i fengsler og favelaer, som truer og angriper Brasils ikke-kristne minoriteter.VG har møtt ofrene.

VG - AMUND BAKKE FOSS 3 mai 2020

SALVADOR/RIO DE JANEIRO (VG) Den unge kvinnen har trippet rundt i det lille rommet i over en time, med lukkede øyne og med ansiktet vendt opp mot taket, som om hun er i sin egen verden, idet hele kroppen hennes plutselig spenner seg.

Hun faller i bakken og er nær ved å slå hodet i flisene.

Hun reagerer ikke på fallet. Hun blir liggende med armene langs kroppen, med øynene lukket, tilsynelatende livløs.

Menneskene rundt henne, kledd i hvite kjoler og noen med kroner på hodet, fortsetter å danse til de taktfaste rytmene fra trommene, som om ikke noe har skjedd.

Etter to minutter samler de seg rundt den unge kvinnen, løfter den fortsatt stive kroppen opp og bærer henne ut på et bakrom.

De troende her, mener kvinnen nå er blitt utvalgt av deres guder, og at hun derfor er i transe.

En minoritet under angrep

Det er februar, rett før corona-krisen bryter ut i Brasil.

VG er i utkanten av byen Salvador, i en anonym bygning omgjort til et tempel for de troende i den tradisjonelle afrikanske religionen Candomble. I kveld ber menigheten til guden Oxala, og seremonien er en årlig renselse før karnevalet starter.

I Salvador er denne religionen vanlig, blant annet på grunn av den brede afro-brasilianske arven som lever videre her:

Fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet ble nesten fem millioner slaver bragt til Brasil fra Afrika, og Salvador var en av hovedstedene for ankomsten. Mange av de afrikanske slavenes etterkommere bor fortsatt her, og byen er nå en av Brasils sentre for afro-brasiliansk kultur og religion.

Men for en etnisk minoritet som oppgjennom historien alltid har vært sårbar for diskriminering, er noe enda farligere i ferd med å utfolde seg i Brasil.

Menigheten i den bortgjemte bygningen i Salvador lever i fare. De er, som de andre som praktiserer deres religion, under direkte angrep fra Brasil stadig voksende ytterliggående politiske krefter.

Bolsonaro alliert med religiøse ledere

Brasil er midt inne i en dramatisk politisk dreining mot ytre høyre, der den mye omtalte og omstridte presidenten Jair Bolsonaro, med sin ultrakonservative politikk, nå gjør de allerede tydelige splittelsene i Brasil enda dypere.

Bare de siste ukene, mens 2400 brasilianere har dødd av coronasmitte, har Bolsonaro flere ganger omtalt viruset som «en liten forkjølelse». Søndag møtte han opp for å støtte en demonstrasjon mot ordren om å holde seg hjemme for å hindre smittespredning.

LES OGSÅ

Brasilianere protesterer mot virustiltak – eks-president hevder Bolsonaro «leder innbyggerne til slakterhuset»

Mens Bolsonaros populisme får mye oppmerksomhet i verdens medier, hører vi mindre om hvordan religion nå også spiller en helt avgjørende rolle i det politiske spillet om makt i Brasil.

Den evangeliske kirken har de siste årene nemlig fått stadig flere følgerne og mer politisk makt i Sør-Amerikas største land.

Evangeliske kirker har siden 80-tallet økt med flere titalls millioner medlemmer, og har systematisk plassert sine medlemmer i politiske maktposisjoner. Mens Brasil hadde 6,6 prosent evangeliske kristne i 1980, hadde de i 2010 22 prosent. Nå antas tallet å være opp mot 30.

Omvendt i fengsel: Barn steines - prester drepes

Fra 2016 til 2019 ble antall registrerte religionsbaserte voldshendelser mangedoblet i Brasil. I 2019 skjedde det over 200 angrep på afrikanske religioner i landet.

Utviklingen er særlig tydelig i millionbyen Rio De Janeiro.

Byens borgermester er biskop i en evangelisk kirke og nevøen til den mektige og innflytelsesrike evangelikeren Edir Macedo. På 70-tallet grunnla ham «Den universelle kirken for Guds kongerike», som nå er sterkere enn noen gang i Brasil, og skrev en omstridt bok som beskriver de afro-brasilianske religionene som «djevelske og demoniske».

Macedo er også kjent for å være venn av Brasils mektigste - og står president Bolsonaro nær.

LES OGSÅ

Verdens største fest: I Rio de Janeiro er karnevalet nå like mye en politisk protest

Den evangeliske trosretningen eksploderer nå også i Rios fattige og lavt utdannede favelaer, som følge av kirkens mangeårige og svært målrettede strategi:

På 90-tallet åpnet guvernøren i Rio de Janeiro fengslene i byen for besøk fra evangeliske pastorer. Fanger som ble omvendt og tok imot Gud kunne få strafferabatt. Da fangene slapp fri, dro mange av dem tilbake til favelaene og fortsatte med kriminalitet. De var omvendte, og dannet egne nyreligiøse kriminelle gjenger.

Samtidig begynte mektige gjengledere i Rio de Janeiro å bortvise flere som praktiserte afrikansk religion fra favelaene de kontrollerte.

De mest ekstreme evangeliske gruppene har flere steder i Brasil derfor nå alliert seg med kriminelle gjenger og narkotrafikanter, som angriper Brasils ikke-kristne religiøse minoriteter.

De afrikanske tradisjonelle religionene er ekstra hardt rammet: Prester er drept, barn et steinet, templer er brent til grunnen og troende er drevet vekk med trusler og vold.

Kalles «demoner»

Ifølge Ivanir Dos Santos, i «Komisjonen for bekjempelse av religiøs intoleranse» som VG møter for et intervju, går de evangeliske gjengene systematisk til verks i landets favelaer.

De sprer idéen om at de afrikanske gudene er djevelske demoner. Hvite klær, som er fargen mange av candomble-menighetene bruker, forbys.

– Mange flytter fra sine egne hjem som følge av angrepene og truslene. Det finnes folk som har forlatt Brasil på grunn av denne forfølgelse, sier han.

Don Santos sier at situasjonen har blitt drastisk verre etter at Bolsonaro kom til makten, og at en politisk koalisjon av evangelister, som er Bolsonaros allierte, nå blir sterkere og sterkere i kongressen.

Hos menigheten VG besøker i Salvador, frykter medlemmene for fremtiden.– Bolsonaro er ikke kristen, han er rasist, sier ett av medlemmene, og legger til:– Han aksepterer ikke homofili, svarte, urbefolkning eller fattige. Selvfølgelig har alt blitt vanskeligere etter at han kom til makten. Han er som en gal mann.

Prestinnen som ble skutt mot

VG reiser videre til utkanten av millionbyen Rio de Janeiro, til Baixada Fluminense, et område bestående av flere svært fattige nabolag som topper landets statistikk over kriminalitet, vold og drap.

Ved en humpete grusvei, bak en rusten port, åpner det seg et hvitmalt, enkelt religiøst tempel.

Vi har reist akkurat hit for å møte 59-åringen Conceição d`Lissá, som har praktisert Candomblé i 32 år og som er prestinne i tempelet.

På 10 år har tempelet vi nå befinner oss i blitt angrepet åtte ganger. I veggen foran oss er det ni skuddhull.

– De angriper stort sett om natten, sier d`Lissá.

Under det siste angrepet her, var klokken 01.30 da hennes nabo ropte:  «dona Conceição, dona Conceição, du må komme, det brenner!».

Hun løp til tempelet i enden av gaten, men det var ingen ting hun kunne gjøre.

– Jeg ville forsøke å slukke brannen med en bøtte vann, men jeg kom ikke til.

Alt ble tatt av flammene: Religiøse gjenstander, drakter og utstyr brukt til seremonier.

En annen gang satt hun hjemme da uidentifiserbare gjerningsmenn skjøt mot huset hennes. Dagen etter kjørte en bil forbi templet og skjøt inn.

Ingen ble skadet, men hendelsene er typiske for hvordan den religiøse minoriteten rammes. Når templer og prester trues, blir troende redde for å komme til seremonier. Mange gir opp, legger ned templer og flytter til andre nabolag.

D`Lissá sier at Bolsonaros nye regjering forsterker et problem som alltid har funnet sted i Brasil. Hun påpeker at afrikanske religioner historisk sett alltid blitt diskriminert.

– Den svarte arven forsøkes viskes vekk. Vi har lidd under det. Dette er ikke noe nytt, det er en del av arven fra kolonitiden. Vi er et resultat av historien, sier hun, og legger til:

– På toppen av det har vi nå fått Bolsonaros nye maktprosjekt som har resultert i et slags frislipp av destruktive krefter.

Mens vi sitter og snakker i tempelet, spør vi om fremtiden til religionen hennes. Vi spør om hun er redd for at arven skal forsvinne.

– Vår historie kommer fra våre forfedre. Vi har et ansvar for at den blir ført videre til våre barn, og dagen etter det til våre barnebarn, sier hun.

Hun tørker vekk en tåre.

– Når min arv føres videre, vil jeg aldri dø. Vår religion er vakker og den er evig.

Publisert: 03.05.20 kl. 22:54