I denne årlige åpne trusselvurderingen presenterer vi de mest sannsynlige utviklingstrekkene i trusselbildet. Det er ønskelig at lesere av trusselvurderingen vurderer i hvilken grad innholdet kan få konsekvenser for deres egen aktivitet ogvirksomhet, basert på de verdier de forvalter. Målet er at trussel vurderingen, somer blitt en viktig del av vår samfunnskommunikasjon, skal bidra til å øke forståelsen av truslene vi står overfor og redusere eksisterende sårbarhet.

Dagens trusselbilde preges av stabile og relativt varige utviklingstrekk. Samtidigvet vi at enkelthendelser og episoder plutselig vil kunne inntreffe og få en stor ogofte uforutsigbar innvirkning på samfunnet. En vurdering av framtiden vil derforalltid være usikker.

OPPSUMMERING AV STATLIG ETTERETNINGSVIRKSOMHET

Arbeidet med å rekruttere og føre hemmelige kilder i norske virksomheterer en prioritert oppgave for flere lands etterretningstjenester. Dettearbeidet vil de videreføre i 2019.Statlig styrte datanettverksoperasjoner representerer en vedvarende trusselmot norske verdier. Slike operasjoner er billige, effektive og i konstantutvikling, og angriperne finner stadig nye sårbarheter de kan utnytte.I tillegg til aktører innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor vilvirksomheter innenfor norsk politikk og forvaltning være særskilt utsattfor innhentings operasjoner og forsøk på påvirkning fra blant annet fremmede etterretningstjenester.

POLITISK MOTIVERT VOLD

Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstremeislamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vilforsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personersom radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføreterrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering ogorganisasjonsbygging. Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtligegrupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstrememiljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.Det vurderes som svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vilforsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2019. Vi forventer imidlertid atden markante økningen i politisk motivert vold mot dem de definerer sommotstandere, vil fortsette.

TRUSLER MOTMYNDIGHETSPERSONER

Selv om det jevnlig fremsettes trusler, forventes det at terskelen for ågjennomføre angrep mot myndighetspersoner fortsatt vil være høy. Les Nasjonal Trusselvurdering 2019 på norsk i sin helhet her.Les Nasjonal Trusselvurdering 2019 på engelsk i sin helhet her.

STATLIGETTERRETNINGSVIRKSOMHET

I 2019 vil flere lands etterretningstjenester forsøke å rekruttere kilder og kartleggepersoner og virksomheter i Norge. De vil også forsøke å skaffe seg urettmessigtilgang til norske virksomheters datanettverk. Formålet vil være å skaffe sensitivinformasjon og å påvirke beslutninger. Operasjonene til disse tjenestene vil rettesmot personer og virksomheter innen norsk statsforvaltning, kritisk infrastruktur,forsvar og beredskap, samt mot forskning og utvikling.Det er de russiske sikkerhets- og etterretningstjenestene som vil representere destørste utfordringene. Samtidig vil også tjenester fra andre land, som for eksempelKina, utføre etterretnings operasjoner mot mål og virksomheter her i landet. Omde lykkes med operasjonene, kan de påføre Norge og norske interesser stor skade.

NETTVERKSOPERASJONER

Statlig styrte nettverksoperasjoner[1] representerer en vedvarende trussel motnorske verdier. Metodene er billige, effektive og i konstant utvikling, ogangriperne finner stadig nye sårbarheter de kan utnytte.Den vanligste måten å komme seg på innsiden av et nettverk på, vil fremdelesvære å sende skadevare via målrettede e-poster. Dette er meldinger som ofte erskreddersydd til mottaker. Ved at de appellerer til en faglig eller personliginteresse og knyttes til kjente avsendere, fremstår meldingene som legitime formottakerne. Vi har også erfart at trusselaktører har brutt seg inn i datanettverk vedat medarbeidere eller gjester bevisst eller ubevisst har plassert skadevare via foreksempel minnepinner. I tillegg ser vi at trusselaktører bruker servere som erkoblet til internett som inngangsport. Disse kan være sårbare for utnyttelse.

Foreksempel har trusselaktører flere ganger skaffet seg tilgang til et nettverk viasystemene som brukes for å publisere informasjon på en virksomhets nettsider.I svært mange tilfeller vil helt enkle tiltak som regelmessige passordbytter, to-faktorautentisering og oppdatert programvare være tilstrekkelig for å stoppe inntrengingsforsøk. I tillegg er det viktig at alle virksomheter har god oversiktover hvilke servere som er endepunkt mot internett, at disse er oppdaterte, og ataktiviteten i nettverket logges godt nok til at uregelmessigheter oppdages. En goddel av forsøkene på å trenge inn i norske nettverk blir gjennomført for årekognosere og identifisere sårbarheter, og for å hente ut informasjon. I tillegg servi avanserte operasjoner mot virksomheter som ikke er mål i seg selv, men somkun fungerer som brohode for videre tilgang til andre mål.

Virksomheter innen norsk statsforvaltning, kritisk infrastruktur, deler av norsknæringsliv og norske teknologibedrifter, er utsatte etterretningsmål og må sørgefor å ha god datasikkerhet og oversikt over egen nettverksstruktur. Spesieltgjelder dette Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, og deressamarbeidspartnere innen blant annet bistand og forskning. Innenforforskningssektoren for øvrig vil virksomheter innen forsvars- og romteknologi,maritim teknologi, fornybar energi og medisinsk forskning være særlig utsatt forforsøk på inntrengning. I tillegg må aktører tilknyttet petroleums- ogenergisektoren regne med at de vil være utsatt for avanserte nettverksoperasjoneri 2019.

REKRUTTERING AV ENKELTPERSONER

Enkelte lands etterretningstjenester jobber for å rekruttere og føre hemmeligekilder i Norge. Dette arbeidet vil de videreføre i 2019. Rekrutteringsforsøkene vilrette seg mot personer med både direkte og indirekte tilgang til sensitivinformasjon. Vi ser for eksempel at etterretningsoffiserer som opererer i Norge,tar kontakt med personer som ikke selv har tilgang til informasjonen offiserene erute etter, men som inngår i et nettverk av relevante personer. I tillegg ser vi at deoppsøker unge mennesker som de antar vil kunne få innflytelse oginformasjonstilgang på sikt.Fremmede stater bruker betydelige ressurser på slik kultivering.Etterretningsoperasjonene er planmessige, og utviklingen av potensielle kilderkan pågå over mange år.

Ulike typer åpne seminarer og konferanser om politikk og næringsliv er viktige arenaer som brukes til å identifisere og etter hvert komme i kontakt medpotensielle kilder. Under dekke av å være ansatt ved en ambassade eller ennæringslivsinstitusjon, tar etterretningspersonellet kontakt med den de ønsker årekruttere. Deretter søker de gradvis å etablere en faglig og vennskapelig relasjonog kartlegge hvilke tilganger den potensielle kilden har, og hvilke nettverkvedkommende er en del av.På sikt ønsker de å skape et avhengighetsforhold, der kilden tar imot belønningeller føler seg presset eller forpliktet til å utføre oppdrag foretterretningsoffiseren. I tillegg til at de tar kontakt under åpne arrangementer,forventer vi også å se tilfeller der etterretningstjenestene tilnærmer seg potensiellekilder gjennom sosiale medier.

En vanlig fremgangsmåte er at enetterretningsoffiser under dekke av å ha en annen stilling, tar kontakt og innlederen relasjon via et faglig rettet nettforum. Over tid vil forholdet utvikle seg.Vedkommende vil kunne motta invitasjoner til møter og seminarer, samt få ioppdrag å utarbeide skriftlige rapporter, artikler eller kronikker mot betaling.Samarbeidet vil imidlertid være styrt av den fremmede etterretningstjenesten,enten for å påvirke norsk meningsdannelse og beslutninger eller for å få tilgang tilsensitiv informasjon.

Norske borgere som oppholder seg i land med et autoritært styresett, vil også i2019 kunne bli forsøkt lokket eller presset av etterretningstjenestene i de aktuellelandene til å utføre oppdrag for dem. Det samme gjelder utenlandske bor-geremed lovlig opphold og jobb i Norge. Etterretningstjenestene opptrer ofte langtmer direkte og truende når de forsøker å rekruttere egne lands borgere enn når deforsøker å rekruttere norske borgere. For eksempel erfarer vi at enkelte avtjenestene både direkte og indirekte truer med at det vil få konsekvenser forslektninger i hjemlandet dersom de ikke samarbeider.

PÅVIRKNING

Mange offentlige og private aktører i Norge tar beslutninger som får betydningfor andre lands interesser. Flere av tjenestene som opererer her i landet, har som oppdrag å påvirke slike beslutninger, og det er sannsynlig at de vil forsøke å gjøredette også i 2019.I enkelte vestlige land har utenlandske etterretningstjenester jobbet systematiskog langsiktig for å svekke innbyggernes tillit til sine egne demokratiskeinstitusjoner og prosesser. Flere steder har etterretningstjenester vært involvert i åspre desinformasjon, initiere svertekampanjer gjennom sosiale medier, og i å sprerykter eller halvsannheter. Vi ser at påvirkningsaktiviteten også kan rettes motkonkrete virksomheter eller personer for å påvirke utfallet av enkeltsaker.Det vil ofte være vanskelig å føre bevis for hvem som står bakinformasjonsoperasjoner, eller i det hele tatt å bevise at det er eller har foregåttinformasjonsoperasjoner.

Så langt har det ikke vært klare indikasjoner på fordekteinformasjonsoperasjoner i eller mot Norge. Vi bør likevel være forberedt på atfremmede stater vil kunne forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskifteti enkeltsaker også i vårt land. Innenfor de fleste politikk-områdene deler vi interesser og målsettinger med mange land. Dette gjør oss mindre sårbare for ytre påvirkning. På noen områder er det imidlertid enkelte land som ikke deler Norges syn og prioriteringer.

Her vilnorske politiske vurderinger være mer utsatt for andre staters påvirkningsoperasjoner. Norsk nordområde-politikk er et eksempel på dette. Herhar vi kryssende interesser med enkelte land, som kan påvirke etterretnings trusselen mot Norge og norske interesser. Det samme gjelder norskbehandling av spørsmål om tilslutning til ulike sanksjonsregimer, og debatten omvårt forhold til og eventuell kritikk av andre stater.Innenfor de fleste politikkområdene deler vi interesser og målsettingermed flere andre land. Dette gjør oss mindre sårbare for ytre påvirkning.

KARTLEGGING OG OVERVÅKNING

Fremmede etterretningstjenester vil gjennomføre kartleggingsoperasjoner motnorske mål også i 2019. Slik kartlegging vil ha ulike formål. Den vil rette seg motenkeltpersoner som forberedelser for senere kultivering og eventuelt rekruttering.

Kartlegging av enkelt personer vil også foregå som ledd i for beredelser tildatanettverksoperasjoner. Mange av nettverksangrepene som rammer norskevirksomheter, gjennom føres for å kartlegge infra struktur og sårbarheter inettverkene. Disse operasjonene omfatter også kartlegging av ansattes e-postadresser, brukerprofiler på sosiale medier samt deres rolle og funksjon i detrusselutsatte virksomhetene.Andre lands etterretningstjenester vil dessuten videreføre sinekartleggingsoperasjoner for å avdekke funksjoner og sårbarheter innen norskkritisk infrastruktur, krisehåndtering og sikkerhet og beredskap. Noen etterretningstjenester synes å ha kontinuerlig behov for å få oppdatert informasjonom militære installasjoner, materiell, avdelinger og infrastruktur.

Mye av kartleggingen av forsvars- og beredskapsmål i Norge vil utføres ved hjelpav teknisk overvåking. Samtidig vil tjenestene fremdeles benytte etterretnings-personell til å observere og dokumentere forhold i og ved blant annetmilitære installasjoner. Etterretningspersonellet vil gjennomføre slike oppdragunder dekke av ulike stillinger, men vil i stor grad kunne reise fritt i Norge uten ågi andre forklaringer enn at de er turister. I tillegg ser vi at tjenestene også brukersivile personer uten åpenbar tilknytning til landet tjenesten representerer, tilenkelte kartleggingsoppdrag.Flere autoritære regimer bruker sine etterretnings-tjenester til å kartlegge ogovervåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge.

I de flestetilfeller handler overvåkningen om en passiv registrering av aktiviteten tilpolitiske motstandere. Enkelte vil likevel oppleve at det hjemlige regimet rettertrusler enten mot dem selv eller mot familien i hjemlandet, med krav om at denpolitiske virksomheten opphører.Når utenlandske etterretningstjenester kartlegger regimemotstandere i Norge,bruker de gjerne agenter til å infiltrere diasporamiljøer. Andre rekrutterer kilderblant regimemotstandere. I tillegg vil etterretningstjenester med en aktivtilnærming til flyktningmiljøer i Norge, forsøke å knytte seg til personer på

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER

Innsiden av utlendingsforvaltningen eller gjennomføre nettverksangrep for åskaffe seg tilgang til relevante registre og databaser.Norge har en liten og åpen økonomi der en stor del av næringsvirksomhetenpåvirkes av utenlandske forhold og aktører. Utenlandske aktører investerer inorske foretak, inngår finansierings- eller lisensavtaler eller langsiktige avtalerom produksjon og samarbeid. Slikt utenlandsk engasjement er som hovedregelbåde ønsket og lovlig i Norge. Det er også uproblematisk fra et sikkerhetsmessigperspektiv, så lenge virksomhetene utelukkende har forretningsmessig virksomhetsom formål.Samtidig viser erfaringer fra andre vestlige land at enkelte stater også brukerøkonomiske virkemidler for andre formål enn forretninger.

Flere stater brukerinvesteringer og oppkjøp som virkemidler for å påvirke politiske beslutninger,innhente sensitiv informasjon og skaffe seg tilgang til teknologi ellernaturressurser av strategisk betydning. Vi har registrert slik bruk av økonomiskevirkemidler i Norge og forventer at dette også vil forekomme i 2019.For å identifisere og motvirke uønsket aktivitet, er det viktig å se et landsøkonomiske engasjement i Norge samlet og over tid. Hver enkelt investering,oppkjøp eller finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter vil ofte væreuproblematisk når det betraktes isolert. Sett under ett kan imidlertid omfangetmedføreat stater vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, får makt og innflytelseover det norske samfunnet, norsk næringsliv og norske politiske beslutninger.  

Slik maktbruk kan arte seg på flere måter. Norske byråkrater og politikere, sentralteller lokalt, kan legge bånd på egne beslutninger og ytringer i frykt for negativekonsekvenser for samarbeidsavtaler og næringsliv. I tillegg vilsamfunnsdebattanter eller forskere kunne føle seg tvunget til å dempe kritikk etterdirekte eller indirekte trusler om at finansieringen av prosjekter vil bli trukkettilbake.I andre tilfeller vil formålet ikke nødvendigvis være å påvirke, men å komme i posisjon til å innhente sensitiv informasjon. Vi ser at det å kjøpe eierandeler ienkelte norske virksomheter kan gi innsikt i beslutningsprosesser,beredskapsordninger eller kritisk infrastruktur. Det vil også kunne forekommetilfeller der utenlandske aktører ønsker å kjøpe strategisk plasserte eiendommer,som kan brukes til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk og alliert militæraktivitet.

Økonomiske virkemidler kan også være effektive når formålet er å få tilgang tilsensitiv informasjon eller teknologi som en stat har hatt problemer med å skaffegjennom ordinære etterretningsoperasjoner. Bedrifter som utvikler høyteknologitil bruk i våpenprogrammer, eller annen industri av strategisk betydning, er særligutsatt, og vi forventer enkelte forsøk på at slike bedrifter kan bli kjøpt opp avutenlandske aktører.

ULOVLIGE ANSKAFFELSER

I Norge finnes varer, teknologi og kunnskap som andre stater kan bruke i sinproduksjon av masseødeleggelsesvåpen. Eksportregelverket, som skal hindreuønskede anskaffelser fra norske leverandører, har en rekke ganger blitt forsøktbrutt eller omgått. Det vil skje nye forsøk på dette også i år. I den forbindelse vilteknologi som kan brukes til missilutvikling og -produksjon, være spesielt utsatt.I norsk sammenheng må sivile leverandører og forskningsmiljøer som jobber medundervannsteknologi, komposittmaterialer, styringsteknologi og avansert test- ogmåleutstyr, være særlig oppmerksomme.

Aktører som driver med ulovlige anskaffelser, benytter seg av en lang rekkemellomledd i flere land for å kamuflere seg for leverandørene. Enkelte aktørerbenytter seg også av svært kompliserte selskapsstrukturer og leverandørkjeder ogsender varene gjennom uvanlige ruter. Dette gjør arbeidet med å identifisere ogavdekke virksomheten svært utfordrende.Aktører fra flere land vil representere en utfordring i 2019. Dette gjelder spesieltstater med et aktivt missil- og atomvåpenprogram. I tillegg ser vi at dagensteknologiutvikling skaper gråsoner mellom hva som er, og hva som ikke er,lisenspliktig i henhold til eksportkontroll regelverket.

Flere nyutviklede varer kan brukes til våpenproduksjon, i tillegg til det de i utgangspunktet er laget for. Detgjelder spesielt industrivarer med svært avanserte spesifikasjoner.Vi vurderer det som sannsynlig at land det er knyttet bekymring til med tanke påmulig utvikling av masseødeleggelsesvåpen, vil plassere studenter og forskere inorske kunnskapsinstitusjoner også i 2019. Disse landene vil videre kunneforsøke å rekruttere personer som allerede er tilknyttet institusjoner som harkunnskapen de trenger. Rekruttering kan bli forsøkt gjennomført frivillig eller vedbruk av press eller trusler mot familie eller venner.

POLITISK MOTIVERT VOLD

Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstremeislamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke åutføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliserestil disse gruppene fortsatt være lavt.

EKSTREM ISLAMISME

Svekkelsen av Den islamske stat (ISIL) har medført redusertradikaliseringsvirksomhet[2] og støtte til ekstrem islamisme i Norge. Det villikevel være enkelte ekstreme islamister som anser Norge som et legitimt mål forterrorhandlinger. Det vurderes derfor som mulig at ekstreme islamister vil forsøkeå utføre terrorangrep, og dette vurderes å være den mest alvorlige terrortrusselen iNorge i år. Ekstrem islamisme er sterkt påvirket av internasjonale hendelser, ogradikalisering og potensiell angrepsplanlegging kan øke i omfang som følge avhendelser i eller utenfor Norge.

ISILS EVNE TIL Å INSPIRERE ER SVEKKET

Det er sannsynlig at ISILs påvirkningskraft på sympatisører i Europa i 2019 vilvære sterkt redusert sammenlignet med perioden 2014-2017. En årsak til dette er ISILs tap av kontroll over landområder i Syria og Irak. ISILs «kalifat», som nå ertapt, hadde en sterk symbolkraft og var avgjørende for terrororganisasjonensappell. I 2018 var det, sammenlignet med året før, en markant nedgang i antallterrorangrep i Europa som var inspirert av ISIL.

ISILs militære nederlag vilfortsatt svekke terrororganisasjonens evne til å produsere propaganda med målom å radikalisere og å opp fordre til terrorangrep.Eksisterende propaganda vil imidlertid fortsatt være tilgjengelig, særlig viakrypterte kanaler på internett. Propagandaen hadde størst effekt i kombina-sjonmed ISILs fremgang i Syria og Irak, men forventes fortsatt å være en faktor somkan påvirke radikalisering og eventuell terrorplanlegging.

Til tross for at ISILs evne til å inspirere er svekket, opplever enkelte europeiskeland fortsatt en betydelig terrortrussel og en viss økning i antall radikaliserte.Dette gjelder særlig land som har en historikk med store ekstreme islamistiskemiljøer, og der gamle miljøer og nettverk fortsatt er aktive. I 2019 vil dessutenmange fremmedkrigere og andre terrordømte bli løslatt fra fengsel i Europa. Flereav disse har operativ erfaring fra konfliktområder, og mange vil fortsatt være radikaliserte.

Disse forventes derfor å påvirke trusselbildet i Europa negativt i denærmeste årene.Al-Qaida (AQ) arbeider fortsatt mot et langsiktig mål om å etablere et islamistiskkalifat og samle den globale, militante jihad-bevegelsen. Terrororganisasjonen harfremdeles vestlige land i sitt fiendebilde, men det er sannsynlig at de detkommende året vil prioritere angrep i områder hvor de allerede har entilstedeværelse.Svært få norske muslimer er ekstreme islamister og antallet nye personersom radikaliseres forventes å fortsatt være lavt i 2019.

TERRORTRUSSELEN FRA EKSTREME ISLAMISTER I NORGEVEDVARER

Norge inngår i fiendebildet til både ISIL og AQ. Det er imidlertid flere andreeuropeiske land som er langt mer fremtredende i dette bildet.Det forventes derfor ikke at Norge vil være et prioritert mål iterrororganisasjonenes propaganda eller ved en eventuell sentralstyrtangrepsplanlegging.De fleste ekstreme islam-ister i Norge sympatiserer likevel med ideologien tilISIL og AQ. For disse er alle som avviker politisk, ideologisk og religiøst fraderes tolkning av islam, definert som vantro og ansett som fiender. Enkelte næreret sterkt hat mot det norske samfunnet og vil se på Norge som et legitimt mål forterrorangrep. Det vil derfor være en prioritert oppgave for PST å avdekkeaktiviteten til ekstreme islamister som forbereder terrorvirksomhet i Norge.Det finnes også ekstreme islamister i Norge som støtter terrororganisasjoner iutlandet, som har et mer nasjonalt eller regionalt fokus. Disse er generelt liteopptatt av Norge og norske forhold. Enkelte av disse har kapasitet til å utøve voldog kan således utgjøre en terrortrussel mot utenlandske interesser, men først ogfremst i land utenfor Norge.Det er om lag 30 norgestilknyttede fremmedkrigere igjen i Syria. Flere av disse er

sannsynligvis drept, og svært få er forventet å returnere til Norge det kommendeåret. Den primære trusselen som de representerer, ligger i muligheten de har til åoppfordre sympatisører i Norge til å gjennomføre terrorangrep her.Til tross for en markant nedgang i antall ekstreme islamistiske terrorangrep iEuropa i 2018, sammenlignet med 2017, har ikke måten angrepene ble eller varplanlagt gjennomført på, endret seg stort. Dersom ekstreme islamister forsøker ågjennomføre en terroraksjon i Norge, er det lite sannsynlig at den vil avvike myefra den typen angrep man ser ellers i Europa.Et eventuelt forsøk på et ekstremt islamistisk terrorangrep i Norge vil mestsannsynlig gjennomføres av 1-2 personer. Steder med få eller ingen sikringstiltakder det oppholder seg mange sivile, er mest utsatt.

Målet vil være å drepe ogskade så mange som mulig. Samtidig vil uniformert politi og forsvarspersonellogså i 2019 anses som legitime mål. Eventuelle angripere vil sannsynligvis haintensjon om selv å bli drept under gjennomføringen av terrorangrepet.De mest aktuelle angrepsmidlene for ekstreme islamister som vil forsøke å begåen terrorhandling, vil være kjøretøy, hugg-/stikkvåpen, improviserte eksplosiveinnretninger (IED-er) eller skytevåpen. Kombinasjoner av disse angrepsmidlenekan også forekomme. Bruk av kjemiske eller biologiske midler i et angrepsforsøki Norge vurderes som mindre sannsynlig enn angrepsforsøk med de andremidlene.

LAV TILSLUTNING TIL EKSTREM ISLAMISME I NORGE

Svært få norske muslimer er ekstreme islamister, og antall nye personer somradikaliseres, for-ventes fortsatt å være lavt i 2019. En viktig årsak til dette erfravær av en mobiliserende kampsak, samt at det for tiden er få aktiveradikalisatorer i Norge. De som radikaliseres, vil først og fremst værevanskeligstilte og sårbare unge menn.Miljøene er små og vil sannsynligvis forbli dårlig organiserte og lite synlige. Viforventer derfor få demonstrasjoner, markeringer eller andre former for aktivismefra ekstreme islamister i det offentlige rom i 2019.

Fraværet av godt organiserte miljøer er positivt for trusselbildet, fordi slikemiljøer tidligere har vist seg å være en viktig drivkraft for radikalisering,rekruttering og utvikling av vilje til å gjennomføre terrorhandlinger.Det vil fortsatt være enkelte radikalisatorer som opererer på selvstendig basis,uten tilknytning til et organisert miljø. Disse vil oppsøke og utnytte en rekkearenaer, deriblant religiøse forsamlingssteder, asylmottak, fengsler og internett,for å radikalisere personer til ekstrem islamisme. Utenlandske radikalisatorerforventes å bidra til at enkelte blir radikalisert i Norge også i år. Dette kan skje påflere måter. For det første, finnes det radikalisatorer i utlandet som forkynnerekstreme budskap og tilbyr undervisning via internett.

For det andre, vil enkelteutenlandske predikanter bli invitert til å forkynne islamistisk ideologi med innslagav ekstreme elementer under arrangementer i Norge.Enkelte ekstreme islamister i Norge vil sannsynligvis gjennomførepengeinnsamlinger det neste året. Intensjonen vil være å sende de innsamledepengene både til norgestilknyttede fremmedkrigere og til transnasjonaleterrororganisasjoner. Det forventes at få, om noen, vil slutte seg til transnasjonaleterrororganisasjoner som fremmedkrigere det kommende året. Forrige gang PSTregistrerte forsøk på tilslutning til ISIL, var høsten 2017.Omfanget av radikalisering er stabil og sannsynligheten for at noen planlegger etekstremt islamistisk terrorangrep har vært uendret det siste året.

Samtidig kanterrortrusselen igjen øke. Dette forutsetter imidlertid kampsaker med kraft til åmobilisere i miljøet. Slike saker kan ha utgangspunkt både i internasjonalekonflikter eller hendelser som oppfattes som krenkelser av Islam. I tillegg er detavgjørende at det finnes radikalisatorer som evner å utnytte enkelthendelser ogsaker til å mobilisere i miljøet. For de som radikaliseres, vil det som regel være enkombinasjon av ovennevnte forhold og deres personlige situasjon og motivasjonsom gjør at de blir ekstremister.

HØYREEKSTREMISME

Det vurderes som lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke ågjennomføre terrorangrep i 2019. Selv om det fortsatt vil være mye spredning avinnvandrings- og islamfiendtlig propaganda på internett, vil terskelen for ågjennomføre terrorhandlinger være høy. Høyreekstremisme i Norge pregesprimært av radikalisering og organisasjonsbygging.Omfanget av radikalisering og sannsynligheten for høyreekstreme volds- ogterror handlinger kan imid-lertid øke som en følge av spontane og uforutsettehendelser i Norge.

ET VEDVARENDE HAT MOT NORSKE MYNDIGHETER OGMINORITETSGRUPPER

Norske myndigheter står sentralt i de høyreekstremes fiendebilde. Myndigheteneanklages for å tillate og legge til rette for at norsk levesett og kultur ødelegges avulike minoritetsgrupper. De er av den oppfatning at særlig ikke-vestliginnvandring og religionen islam, men også jøder og LHBT-miljøet[3] , utgjør eneksistensiell trussel mot det norske samfunnet. Det er ulike konspirasjonsteoriersom ligger til grunn for dette fiendebildet.I 2017-2018 er det registrert åtte gjennomførte og elleve avvergedehøyreekstreme terrorangrep i Europa.

De høyre ekstreme holdningene kommer til uttrykk gjennom en kombinasjon avhatefulle ytringer, fremsettelse av trusler og voldsoppfordringer. Store mengderpropaganda produseres og deles på internett, noe som både kan bidra tilnyrekruttering og til å forsterke eksisterende holdninger.Flere høyreekstreme i og rundt innvandrings- og islamfiendtlige og nynazistiskemiljøer i Norge har kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger. Slik situasjonener i dag, er det imidlertid lite sannsynlig at disse vil utvikle en intensjon om åbegå terror i 2019. Dette har blant annet sammenheng med lav innvandring tilNorge og en relativt åpen politisk debatt om utfordringer knyttet til innvandring.

Kjente høyreekstreme for ventes primært å være involvert i radikalisering ogorganisasjonsbygging.I 2017-2018 ble det registrert åtte gjennomførte og elleve avvergedehøyreekstreme terror-angrep i Europa. De fleste var rettet mot muslimer, ikke-vestlige innvandrere eller politikere. Gjerningspersonene bak flere av angrepenevar delvis motivert av et ønske om å hevne ekstrem islamistisk terrorisme.Et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge vil mest sannsynlig rettes motsymbol-mål, slik som samlings steder for muslimer og innvandrere, eller motpolitiske partier og politikere. De mest aktuelle angrepsmidlene for høyreekstremterror er IED-er, skyte-våpen og hugg-/stikkvåpen.Hensikten med et eventuelt angrep vil være å skape frykt og formidle et politiskbudskap, ikke nødvendigvis å drepe og skade flest mulig. Eventuellegjerningspersoner vil sannsynligvis ikke ha noen intensjon om å dø underangrepet.

STØRST GROBUNN FOR VEKST I INNVANDRINGS- OGISLAMFIENDTLIGE MILJØER

Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) er det høyreekstreme miljøet i Norgesom har hatt størst eksponering i offentligheten de siste årene. De har somlangsiktig mål åavskaffe demokratiet og etablere en nordisk, nynazistisk stat. Dette målet harsvært liten støtte i det norske samfunnet. DNM forventes derfor ikke å vokse i2019. Organisasjonen vil fremdeles evne å rekruttere et fåtall personer gjennomsin aktivisme, men enkelte vurderes også å ville trekke seg ut av miljøet i løpetav året.DNMs mål om å avskaffe demokratiet og etablere en nynazistisk stat harsvært liten støtte i det norske samfunnet. DNM forventes derfor ikke åvokse i år.

Høyreekstremisme i Norge består i tillegg av noen få og små ny-nazistiske oginnvand-rings- og islamfiendtlige miljøer. Disse miljøene preges av svak organi-sering og lite samarbeid.Aktiviteten deres vil først og fremst foregå på åpne og lukkede sider på internett.Det forventes imidlertid at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige miljøer vil tainitiativ til økt or-ganisering i 2019. En inspirasjonskilde for disse vil blant annetvære høyreekstreme organisasjoner i Europa, som de siste årene har evnet åvokse. Med et rendyrket fokus på den påståtte trusselen fra innvandring og islam,vurderes slike initiativer å ha et større potensial enn nynazismen til å or-ganiserede uorganiserte høyreekstreme i Norge.Internett vil fortsette å være hovedarenaen for og kilden til spredning avhøyreekstrem propaganda.

Enkelte nettsider når ut til flere tusen personer, someksponeres for konspiratorisk høyreekstrem ideologi, voldsforherligelse oghatefulle ytringer. Ofte finner man slikt innhold blant ordinære nyheter, humo-ristiske innlegg og annet ufarlig innhold.Aktiviteten til DNM og eventuelle nye innvandrings- og islamfiendtligeinitiativer vil ellers omfatte radikaliseringsvirksomhet på lukkede arrangementer,markeringer i det offentlige rom og spredning av flyveblader med etunderliggende høyreekstremt budskap.Det forventes at de fleste som radikaliseres til høyreekstremisme i 2019, vil værepersoner som på flere områder står utenfor samfunnet. De som radikaliseres, erofte menn med lav utdanning, løs tilknytning til arbeidslivet og kriminellbakgrunn. Mange har opplevd ulike tilpasnings-problemer, og flere sliter medpsykiske utfordringer. Rus- og narkotikamisbruk er dessuten utbredt blanthøyreekstreme i Norge.

Både yngre og eldre per-soner blir radikalisert. Snitt-alderen til høyreekstreme i Norge er høyere enn hva som er tilfellet for ekstremeislamister.En rekke forhold kan potensielt øke omfanget av radikaliseringen og sannsynligheten for høyreekstreme volds- eller terrorhandlinger. En utløsende faktor kan for eksempel være terrorhandlinger og annen særs grov volds-kriminalitet utført avpersoner med ikke-vestlig bakgrunn. Også en betydelig vekst i antall flyktningerog asylsøkere som ankommer Norge, kan påvirke trusselen fra høyreekstreme.Det forventes dessuten at økt motstand, inkludert voldsbruk, fra venstreekstremekan øke enkelte høyreekstremes vilje til å bruke vold i 2019.

MER AKTIVE OG VOLDELIGE VENSTREEKSTREME GRUPPER

Det vurderes som svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vil forsøke ågjennomføre terrorhandlinger i 2019. Det vil fortsatt være få venstreekstremegrupper i Norge. Samtidig har det vært en økt rekruttering til enkelte av dissegruppene det siste året. Gruppene er også blitt mer aktive og voldelige, noe somhar ført til en markant økning i deres utøvelse av politisk motivert vold rettet motmot standere. Disse tren-dene vurderes å fortsette i 2019.Den mest samlende kampsaken som mobiliserer til venstreekstremisme, ermotstanden mot personer og organisasjoner de definerer som høyreekstreme. Deter sannsynlig at venstreekstreme vil fortsette å kartlegge, sjikanere og forsøke åbegå voldshandlinger mot høyreekstreme det kommende året.

Andre saker somopptar venstreekstreme, er antikapitalisme, motstand mot NATO, Palestina-konflikten samt asyl- og innvandringspolitikken. Kontroversiellehendelser knyttet til disse sakene kan føre til demonstrasjoner som kan utarte i envoldelig retning.Norske venstreekstreme har kontakt med ven-streekstreme i andre europeiskeland. Dette vil representere en utfordring i 2019. Gjennom denne kontakten blirdet norske miljøet knyttet inn i miljøer som har en langt lavere terskel for bruk avvold mot meningsmot-standere enn hva de norske miljøene har hatt de sen-ereårene. Kontakten med venstreekstreme i andre europeiske land kan også inspireretil voldsutøvelse mot meningsmotstandere i Norge.

TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER

Selv om det jevnlig fremsettes trusler, forventes det at terskelen for å gjennomføreangrep mot myndighetspersoner fortsatt vil være høy. Slik aktivitet kan likevel haen negativ påvirkning på detpolitiske arbeidet. Undersøkelser viser at flere myndighetspersoner har vegret segfor å fremme kontroversielle synspunkter i frykt for å bli utsatt for trusler.

UENDRET TRUSSELBILDE

Det vil også i 2019 bli fremsatt trusler, hatefulleytringer og oppfordringer til bruk av vold mot myn-dighetspersoner, særlig avenkeltpersoner som ytrer seg på sosiale medier. Slike ytringer fremmes ofte avfrustrerte personer i en vanskelig livssituasjon, men i enkelte sammenhengerfremsettes trusler ut fra ide-ologiske, politiske eller reli- giøse motiver. Slikeytringer vil ofte være straffbare. Selv om det jevnlig fremset-tes trusler, forventesdet at terskelen for å gjennomføre angrep mot myndighets-personer fortsatt vilvære høy. Slik aktivitet kan likevel ha en negativ påvirkning på det politiskearbeidet. Undersøkelser viser at flere myndighets-personer har vegret seg for åfremme kontroversielle synspunkter i frykt for å bli utsatt for trusler. Enkelte harogså vurdert å slutte som politi-kere. Dette viser at trussel-aktiviteten ikke bareram-mer myndighets personen det gjelder, men også er en trussel mot viktige delerav det norske demokratiet.

BRUK AV SANNSYNLIGHETSORD

I denne vurderingen bruker vi et sett medstandardiserte sannsynlighetsord. Formålet med dette er å skape en mer ensartetbe- skrivelse av sannsynlighet i vurderingene og derigjennom redusere uklarhet ogfaren for misforståelser. Begrepene og de tilhørende beskrivelse av begrepenesbetydning er ut-arbeidet i et samarbeid mellom politiet, PSTog Forsvaret.

MEGET SANNSYNLIG Det er meget god grunn til å forvente

SANNSYNLIG Det er grunn til å forventeMULIG Det er like sannsynlig som usannsynlig

LITE SANNSYNLIG Det er liten grunn til å forvente

SVÆRT LITE SANNSYNLIG Det er svært liten grunn til å forvente.[1] Med nettverksoperasjon menes en prosess der trusselaktører søker å skaffe segurettmessig tilgangtil datanettverk hos en spesifikk virksomhet. Nettverksoperasjoner kan ha ulikeformål som kan omfatte etterretnings-innsamling, forberedelser til potensiellsabotasje eller manipulasjon av data. Med nettverksangrep menes en prosess dertrusselaktører søker å skaffe seg urettmessig tilgang til datanettverk hos enspesifikk virksomhet, der formålet er å sabotere eller manipulere data.[2] Med radikalisering menes prosessen der personer utvikler aksept for eller viljetil å støtte ellerdelta i voldshandlinger for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøsemålsettinger.[3] Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.