Av Henrik Pryser Libell, nyhetsredaktør i Juridika Innsikt18. mai 2021

– Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai, sier jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg. I dag skal nemlig Stortinget vedta ny lov om sivilombud som nekter ombudet innsyn i regjeringens dokumenter. Forslaget får ramsalt kritikk fra flere grunnlovseksperter. – Kan bli pandemiens største tabbe, frykter Høgberg.

– Nei, dette går jo ikke. Sivilombudet, vaktbikkja våre folkevalgte har satt til å passe på at forvaltningen behandler oss skikkelig skal altså ikke få innsyn i regjeringens dokumenter, selv ikke helt unntaksvis, skrev førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf på sin Facbook-konto 11. mai.

– Regjeringsdokumentene blir ikke offentlige. Ombudet kan heller ikke formidle innholdet i dem til Stortinget, skriver hun. Og for å toppe det: Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.

Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.

Anine Kierulf

Stortinget stemmer over forslaget 18. mai. Utvalget som vurderte Stortingets kontrollordninger og foreslo loven (Harberg-utvalget) var enstemmig mot et slikt unntak. Det var også en enstemmig kontrollkomite i Stortinget. Men i følge utvalgsmedlem og jussprofessor ved Det juridiske fakultet i Bergen, Eirik Holmøyvik grep Stortingets ledelse inn og foreslo unntak. Regjeringspartiene fikk med seg Fremskrittspartiet og dermed flertall i tolvte time.

I Aftenposten 10. mai skriver Holmøyvik at «denne saka kokar ned til eit enkelt verdispørsmål»:

– Kan Sivilombodet også få innsyn i regjeringas eigne dokument dersom det må til for å hindre urett overfor ein innbyggar? Harberg-utvalet svarte samrøystes ja. Regjeringspartias forslag bryt med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i, skriver han i innlegget "Hemmelighold fremfor rettferd".

Regjeringspartias forslag bryt med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i

Eirik Holmøyvik

Dagen derpå grunnlovsdag

18. mai er en symboltung dato å gjøre store endringer på, ettersom landet er tilbake i hverdagen etter å ha feiret Grunnloven av 17. mai. Som Høgberg skrev på sin Facebook-side på grunnlovsdagen «i båt fra foten av Slottsfjellet der Johan Sverdrup, mannen bak ordene «All makt i denne sal», er født»:

–  I år kommer feiringen av demokrati og frihet med bismak. Den 18. mai vil Stortinget i stillhet votere for å svekke de folkevalgtes makt over regjeringen, både denne og fremtidige. Uthule ideen om all makt i denne sal.

– Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe, utdyper Høgberg til Innsikt.

Hun legger til at Stortinget under krisen «dessverre fått en uvane med å gi folket dårlige 17. mai gaver». Hun sikter da til grunnlovsendringen om domstolskontroll, som Stortinget vedtok 14. mai 2020. Grunnlovsendringen er ekspertkommentert på Innsikt.

– Grunnlovsendringen om domstolenes prøvingsrett var dårlig utredet og berørte maktfordelingen uten at alle representantene hadde anledning til å være til stede i salen for votering. Denne endringen kunne gitt folk dårligere adgang til domstolene. Heldigvis lot Høyesteretts flertall seg ikke påvirke av grunnlovsendringen i Acer-saken, sier hun.

I år kommer feiringen av demokrati og frihet med bismak. Den 18. mai vil Stortinget i stillhet votere for å svekke de folkevalgtes makt over regjeringen, både denne og fremtidige. Uthule ideen om all makt i denne sal.  Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe

Benedikte Moltumyr Høgberg

Vanskelig å rette opp feilen

Høgberg advarer kraftigere denne gangen.

–  I år er det ikke like sikkert at Høyesterett kan reparere den feilen Stortinget er i ferd med å begå tirsdag 18. mai. Da skal det nemlig voteres over ny lov til sivilombudet, og det ligger nå an til at Stortinget planlegger å begrense sin egen kontrollmyndighet over regjeringen i denne loven. Dette skjer ved at Stortinget vil nekte sivilombudet innsyn i alle forvaltningens dokumenter som har tilknytning til et regjeringsnotat, sier hun.

Høgberg mener til og med at Stortinget kanskje ikke kan vedta loven på vanlig vis.

– Hvorvidt Stortinget overhodet kan vedta en slik lov er tvilsomt, siden det står i Grunnloven at sivilombudet skal føre tilsyn med forvaltningen. I praksis vil denne loven innebære en maktforskyvning, der det nå blir opp til regjeringen å bestemme hva den vil vise frem til Stortingets kontrollmyndighet. Og siden sivilombudet er der for å beskytte den lille mann og kvinne mot overgrep og vilkårlighet fra forvaltningen helt generelt, er dette til nå det mest alvorlige jeg har sett under pandemien, sier hun.

– Den juridiske djevelen ligg i detaljane. Formuleringa betyr at regjeringa etter skjønn kan hemmeleghalde ikkje berre regjeringsnotata, men også alle andre dokument regjeringa sjølv meiner direkte høyrer til regjeringsnotata.

Eirik Holmøyvik

Bryter felleseuropeiske prinsipper

Slik Høgberg frykter lovforslaget kan bryte Grunnloven, frykter Holmøyvik at det bryter Europarådets prinsipper for ombud.

– Ifølgje desse prinsippa skal eit ombod ha rett til uavgrensa tilgang til alle relevante dokument og materiale, sjølv når desse elles er hemmelegstempla, skriver Holmøyvik.

– Den juridiske djevelen ligg i detaljane. Formuleringa betyr at regjeringa etter skjønn kan hemmeleghalde ikkje berre regjeringsnotata, men også alle andre dokument regjeringa sjølv meiner direkte høyrer til regjeringsnotata. Kva dokument dette unnataket omfattar, vil i kvar sak vere opp til regjeringa å bestemme.

–  I år er det ikke like sikkert at Høyesterett kan reparere den feilen Stortinget er i ferd med å begå

Benedikte Moltumyr Høgberg

Dagbladet-kommentator Geir Ramnefjell har også engasjert seg.

– Muligheten til å få kikke makta i kortene er selve grunnlaget for et velfungerende demokrati. Det er blant annet dette som gjør at Norge får toppscore når verdens land rangeres i demokrati-indekser. Når saker settes på spissen, er det innsyn i offentlige dokumenter som bringer klarhet, fra eksport av forsvarsmateriell til Jemen, striden om SSB, objektsikring av samfunnskritiske installasjoner som nesten felte regjeringen og jagerflykjøp, skriver Ramnefjell.

– Hemmelighold av r-notater vil kunne bety at Sivilombudsmannen ikke får gjort jobben sin.

Når saker settes på spissen, er det innsyn i offentlige dokumenter som bringer klarhet, fra eksport av forsvarsmateriell til Jemen, striden om SSB, objektsikring av samfunnskritiske installasjoner som nesten felte regjeringen og jagerflykjøp

Geir Ramefjell, Dagbladet

Oppdatering 19. mai :

Stortinget fattet vedtaket om ny lov, med unntak for regjeringens notater som Innsikt omtalte. Her kan du lese vedtaket i sin helhet.

Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett

Kjetil Kolsrud - 19. mai 2021 kl. 01:00

Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater.

Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag.

Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene:

«Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»

Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag.

Snudde på oppløpet

Vedtaket kom etter en snuoperasjon helt på oppløpssiden. Utvalget som utredet lovendringen, som var ledet av Høyre-mannen Svein Harberg, mente ombudet på prinsipielt grunnlag burde kunne kreve innsyn i alle typer dokumenter. Først da saken kom til Stortinget i plenum, fikk lovavdelingen gehør for sitt syn om at det burde legges inn en begrensning.

– Ombudsmannen har gitt uttrykk for sitt syn i forbindelse med høringen. Nå tar jeg selvfølgelig til etterretning Stortingets behandling, sier Hanne Harlem til Rett24.

Hennes tittel er fortsatt formelt ombudsMANN, men dette blir endret til kjønnsnøytralt «ombud» når den nye loven trer i kraft.

Uenig om gjeldende rett

Lovavdelingen mente under forarbeidet at det i dag er etablert sedvanerett at ombudet ikke kan kreve innsyn i regjeringsnotater, og at den omstridte formuleringen kun kodifiserer dette.

Dette synet er blitt plukket opp av Høyres Michael Tetszchner, senest i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 sist onsdag. Tetszchner og departementet har argumentert med at det drfor vil være en endring dersom man ikke forbyr innsyn i regjeringsnotater.

Den kontrollertes syn på denne angivelige sedvanreretten er imidlertid overhodet ikke sammenfallende med kontrollørens syn. Harlems forgjenger, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger, brukte omfattende plass på å diskutere akkurat dette spørsmålet under høringen i 2018. Hans konklusjon var klokkeklar. En ordning som sperrer for å gi ombudet innsyn i regjeringsnotater vil gjøre den norske forvaltningen «mer lukket enn de landene vi normalt sammenligner oss med», skrev han, og videre:

«Som det fremgår ovenfor, er ombudsmannen ikke enig i at det gjelder en ulovfestet regel om at ombudsmannen ikke har krav på å få innsyn i regjeringsdokumenter, sitater fra, omtale av og referanse til regjeringsdokumenter og opplysninger om politiske prosesser. Standpunktet i høringsnotatet mangler dekning i rettskildene.»

Sjelden i bruk

I høringsuttalelsen fra 2018 peker sivilombudsmannen på flere saker der forvaltningen har oversendt regjeringsnotater og andre dokumenter som omtaler regjeringsdokumenter. Dette tilhører imidlertid sjeldenhetene, og siste kjente tilfelle er fra 2008.

Sivilombudsmannen har lagt til grunn at det skal være en meget høy terskel før ombudsmannen ber om slikt innsyn. Ombudsmannen mente likevel at den prinsipielle tilgang til de aktuelle dokumentene er «helt avgjørende» for å bevare tilliten til ombudsmannens kontrollfunksjon.

Men det er altså Høyre, Venstre, KrF og FrP ikke enige i, så nå blir det ikke slik.

COPYRIGHTS

Copy & Paste the link above for Yandex translation to Norwegian.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Endelig har denne psykopaten fått viljen sin etter mange års streben etter lovendring som gir henne frie tøyler til å føre oss videre inn i the NWO. Våre folkevalgte har bedratt sine velgere og følger de mørke krefter til avgrunnen.  INGEN SOM HAR FORSTÅTT DETTE ENDA?

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the tex