E24 - Kjetil Malkenes Hovland - Publisert: 1. november 2020 21:51

Akershus Energi og KLP har valgt turbiner fra Siemens Gamesa til Odal vindkraftverk. Turbinene har en verdi på om lag én milliard kroner.

Akershus Energi eier 51 prosent i Odal Vindkraftverk, mens pensjonsleverandøren KLP eier 49 prosent.

Prosjektet skal koste rundt to milliarder kroner, og eierne har nå valgt Siemens Gamesa som leverandør av de 34 vindturbinene til prosjektet.

Turbinene har en verdi på om lag én milliard kroner, ifølge Siemens Gamesa.

– Siemens Gamesa etablerte seg i Norge på vindsiden i 2010 fordi vi hadde tro på det norske markedet. Den troen har vi fortsatt, sier Ben Bjørke, administrerende direktør i Siemens Gamesa i Norge, til E24.

– Vi fortsetter å hyre folk og er nå om lag 50 ansatte som jobber med vind i Norge. Vi mener vindkraft har en viktig rolle å spille for at Norge skal nå klimamålene sine i 2030, sier han.

Ben Bjørke er administrerende direktør i Siemens Gamesa Norge.

Siemens Gamesa

Omsetter for rundt fire milliarder

Siemens Gamesa har doblet antall ansatte i Norge de siste to årene. Selskapet har levert totalt 504 turbiner til 19 norske vindkraftverk, og venter å omsette for rundt fire milliarder kroner i Norge i 2020.

Når selskapet har levert på alle sine ordre vil det ha levert 561 turbiner til 19 vindkraftverk i Norge, inkludert turbinene på Equinors flytende havvindkraftverk Hywind Tampen.

Selskapet ble til da tyske Siemens’ vindvirksomhet ble slått sammen med spanske Gamesa i 2017. Selskapet konkurrerer blant annet med aktører som danske Vestas og tyske Nordex, som også leverer turbiner i Norge.

– Markedet er veldig tøft i Norge, og det har vært tøft i lang tid. Det å sikre seg prosjekter som dette er så klart viktig, og viser at vi som selskap har noe å gjøre i det norske markedet, sier Bjørke.

Visualisering av vindkraftverket Songkjølen.

Odal vindkraftverk

Turbinene blir større, men færre

Hver turbin til prosjektet har en kapasitet på fem megawatt. Dette er det første prosjektet i Norge hvor Siemens Gamesa leverer denne kapasiteten.

Tidligere var selskapets største turbiner på 4,2 megawatt, og disse er blant annet levert til prosjekter som Tonstad, Bjerkreim, Måkaknuten og Kvitfjell/Raudfjellet.

– Før det igjen leverte vi vanligvis turbiner på 3,2 megawatt. Så vi har gått nesten en megawatt opp i kapasitet hvert år, sier Bjørke.

– Hver turbin produserer mer. Dermed får man samme installerte effekt med mindre naturinngrep enn tidligere, sier han.

Nylig fikk Siemens Gamesa kontrakt på å levere 60 turbiner til den svenske vindprosjektet Björnberget. Da passerte selskapet en samlet kapasitet på over 1.000 megawatt for sine landbaserte vindturbiner i klassen over fem megawatt, i løpet av ett og et halvt år.

De siste årene har kapasiteten og størrelsen på vindturbiner økt. I mange tilfeller har det gjort at det trengs færre turbiner for hvert vindprosjekt.

Det gjelder også Odal, hvor det tidligere var planlagt 47 vindturbiner med totalhøyde på om lag 175 meter. I stedet er det nå valgt 34 turbiner med totalhøyde på 216,5 meter, ifølge Odal vindkraftverk.

– Det som er viktig å ha med seg i planleggingen videre er at turbinene har blitt større enn tidligere, men det gjør også at det samlede naturinngrepet blir mindre fordi man trenger å legge beslag på mindre områder, sier Bjørke.

Leverer en halv terawattime

Odal vindkraftverk het tidligere Songkjølen og Engerfjellet, og ligger i Nord-Odal. Det skal produsere 0,5 terawattimer (TWh) strøm i året. Til sammenligning var Norges totale strømproduksjon i fjor på om lag 135 TWh.

Prosjektet skal stå klart innen utgangen av 2021.

– Vi har stilt tøffe krav til leverandørene av turbiner om å bidra med de mest bærekraftige og fremtidsrettede løsningene på markedet, sier direktør Emil Orderud i Akershus Energi Vind, som også er daglig leder for vindkraftverket.

– Vi ønsker å gå inn i prosjekter som har støtte i lokalbefolkningen. Vi legger også vekt på lønnsomhet i prosjektet, og valg av robuste leverandører er viktig, sier direktør Harald Koch-Hagen i KLP.

Mange utenlandske aktører

De siste årene har det blitt bygget ut mye norsk vindkraft. Fallende utbyggingskostnader og utenlandske investorer på jakt etter avkastning i en verden med lav rente er noen av årsakene. Omtrent halvparten av vindkraften i Norge eies av utenlandske aktører, ifølge NVE.

Odal-prosjektet ble opprinnelig utviklet av tyske E.On og ble siden overtatt av RWE. Bransjeorganisasjonen Norwea mener det er gledelig at norske aktører overtar utbygginger, og håper det kan bidra til større lokal aksept.

– Dette er den første vindparken som er utviklet av utenlandske aktører, som overtas av norske aktører, sa Øyvind Isachsen i Norwea til E24 i mai.

Viken fylke bruker mer kraft enn det som blir produsert i området. Akershus Energi mener at det er bra med mer lokalprodusert strøm.

– Det skal elektrifiseres mye Oslo og Viken-området, og det er kraftunderskudd i regionen. Her får vi en halv terawattime med ny, fornybar energi i et kraftprisområde hvor man vil trenger mye fornybar energi, sa konsernsjef Eskil Jensen i Akershus Energi til E24 i mai.


COPYRIGHTS

WHO and WHAT is behind it all ? : >

VISIT THE PAPERTURN 20 OCT ARCHIVE

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.