Pensjonistforbundet raser etter ny nedgang
NEDGANG: Den såkalte underreguleringen gjør også i år at pensjonen øker mindre enn prisveksten, erkjenner arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Video: NTB Scanpix
Mats Rønning Publisert onsdag 02. september 2020 - 10:50 Oppdatert 08 sept.
Pensjonistforbundet med den tidligere LO-toppen Jan Davidsen i spissen nekter også i år å skrive under på protokollen fra årets trygdeoppgjør.
Etter flere år med reallønnsnedgang opplevde landets pensjonister en svak økning i kjøpekraften i fjor. I år blir prisveksten igjen høyere enn veksten i pensjonene. Det gir pensjonistene mindre å rutte med i kriseåret 2020.
- Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn. Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.
I likhet med de såkalte SAKO-organisasjonene nektet Pensjonistforbundet også i år å signere protokollen fra trygdeoppgjøret. Samme reaksjonsform ble valgt i 2015, 2016, 2017 og 2019.
Utsatt
Årets trygdeoppgjør skulle egentlig ha vært gjennomført i vår, men ble utsatt på grunn av coronakrisa.
Trygdeoppgjøret fastsetter grunnbeløpet i Folketrygden og nivået på alders- og uførepensjonen. Det omfatter i alt om lag 1 million nordmenn.
- Prisveksten ser ut til å øke mer enn pensjonen gjør, medga arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han presenterte resultatet onsdag formiddag.
Det innebærer at pensjonistene ikke får økt kjøpekraft i 2020.
- Pensjonene følger lønnsutviklinga i samfunnet i gode og mindre gode tider. I en utfordrende tid, hvor man viser moderasjon i lønnsoppgjøret, vil også pensjonistene bli påvirket, sier Røe Isaksen.
Fakta om trygdeoppgjøret:
Grunnbeløpet i Folketrygden øker med 1,5 prosent frå 99 858 kroner til 101 351 fra 1. mai 2020.
Pensjonistene får en årlig økning på 1,2 prosent, mens prisveksten er beregnet til 1,4 prosent.
Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er regulert gjennom grunnbeløpet i Folketrygden får en inntektsvekst på 1,5 prosent fra 1. mai, mens årlig vekst blir 2,01 prosent.
Tallene
Trygdeoppgjøret viser at pensjonistene i år vil få en årlig økning i pensjonene på 1,2 prosent. Det er 0,5 prosentpoeng lavere enn resultatet i lønnsoppgjøret og 0,2 prosentpoeng under anslaget for prisveksten i år på 1,4 prosent.
Selv om årets oppgjør ble utsatt, vil virkningstidspunktet fortsatt være 1. mai, slik at utsettelsen ikke skal få betydning for den enkeltes årlige utbetaling av alderspensjonen for 2020. Det innebærer at det vil bli etterbetalinger i høst.
Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er regulert gjennom grunnbeløpet i Folketrygden får en inntektsvekst på 1,5 prosent fra 1. mai, mens årlig vekst blir 2,01 prosent.
Lønnsoppgjøret
Trygdeoppgjøret tar utgangspunkt i resultatet fra lønnsforhandlingene i konkurranseutsatt næringsliv. Resultatet i det såkalte frontfaget endte på en lønnsvekst på 1,7 prosent.
Bakteppet er en anslått prisvekst på 1,4 prosent i år, og dermed får lønnsmottakerne trolig en svak reallønnsvekst.
I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft. SV er blant dem som mener denne regelen slår urettferdig ut.
- Vi kan ikke passivt se på at pensjonister og trygdede i Norge får mindre og mindre å rutte med for hvert år. Dette er et politisk ansvar, og regjeringen må ta grep, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.
Han mener trygdeoppgjøret må underlegges en reell behandling i Stortinget, slik SV har foreslått, og at pensjonistene tilkjennes forhandlingsrett. I dag pågår det bare drøftinger om trygdeoppgjøret.
- Flere år med underregulering merkes på lommeboka til folk. Derfor må modellen for reguleringen endres, og det vil SV igjen foreslå i Stortinget, sier Lysbakken.
- Fortjener bedre
Også Fremskrittspartiet reagerer. I likhet med SV styrte de på pensjonsreformens prinsipper i regjering, men Frp var eneste parti på Stortinget til å stemme imot da underreguleringen ble vedtatt i 2011.
- Det å få bedret pensjonistenes kjøpekraft vil være en prioritet for Fremskrittspartiet inn mot budsjettforhandlingene med regjeringen til høsten, sier Frps Erlend Wiborg, som leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
- Landets pensjonister fortjener bedre, de fortjener å få samme prosentvise inntektsvekst som resten av samfunnet, uten noen form for underregulering, sier han.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vil også endre pensjonssystemet - om enn i mindre grad enn SV og Frp. Ap vil erstatte regjeringens pensjonsmodell med et alternativ der pensjonistene ikke kan gå i minus så lenge lønnsmottakeres realinntekt går i pluss.
- For mange pensjonister betyr summen av dette en reell forverring i levekår, sier Støre til NTB i en kommentar til årets trygdeoppgjør.
Underregulering
Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er nettopp denne regelen om underregulering, som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.
Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosent. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.
Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosent oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere, skriver NTB.
Forbundet som ledes av den tidligere LO-toppen Jan Davidsen, krevde også at frontfagsoppgjøret legges til grunn for årets oppgjør, midler til reformer for eldre og uføre, at trygdeoppgjøret behandles i Stortinget og at uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjusteringen.
40.000 Minstepensjonister bosatt i utlandet
(ex EU) er ikke nevnt i det hele tatt.
07 sept 2020 – Trygdeoppgjøret på NRK (video)
Etter et langt liv avspiser vi minstepensjonistene våre med mindre enn 200.000 kroner i året. En million pensjonister får for femte gang på seks år negativ kjøpekraft. Er det takken for at de har stått i arbeid i alle år og bygd dette landet?
For å ta mitt eget tilfelle.
Jeg får 96.000 NOK i året for meg og min kone, og de siste 6 årene har vi også måttet ta oss av min svigermor som mistet sin mann.
1998 - trukket 19 år pensjon fordi jeg ble 'født for tidlig'
2010 - trukket 15% Kildeskatt fordi jeg er bosatt i utlandet.
2020 - trukket min kones forsørgertillegg
Ikke mottatt noen tillegg for prisstigning disse årene
Eksisterer i dag på tilsvarende NOK 89.- pp per dag.
Jeg har fullt opparbeidet 40 års botid i Norge.
Har havnet på minstepensjon fordi jeg i mange år har drevet som selvstendig næringsdrivende og aldri oppnådd overskudd som ville tillatt pensjonstrekk. Jeg har hele tiden betalt både skatt og moms på varer og tjenester og har aldri vært til byrde for velferdstjenestene.
ENDA ER DET INGEN I NORGE SOM REAGERER
Tilbakeblikk til 2010 ved innføringen av 15% Kildeskatt for utenlandsboende.
COPYRIGHTS
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Administrator
HUMAN SYNTHESIS
All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.
The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.