Ukjent vitne i Hagen-saken: – Hun beveget munnen som om hun sa «Hjelp meg!»
VG - AV KRISTIAN ERVIK PUBLISERT 12:50 15 juni 2020
Et vitne mener å ha sett Anne Elisabeth Hagen i live tidlig på ettermiddagen den dagen hun forsvant 31. oktober 2018. Nå står hun frem med sin historie.
En kvinne mener hun så Anne-Elisabeth Hagen i baksetet på en bil, kort tid etter den antatte bortføringen den siste oktober-dagen i 2018.
(Åsted Norge har valgt å kun omtale kvinnen med fornavn etter kvinnens eget ønske.)
– Det hviner i bremser
31. oktober 2018. Klokken har akkurat blitt 12.30 denne kjølige høstdagen. Irene er på vei opp Brekkeveien i Ås til en jobbavtale. Det er mye trafikk i veien som ligger parallelt med togstasjonen i Ås sentrum i Viken.
– Jeg hører at det hviner i bremsene i en bil. Da ser jeg to biler som holder på å kollidere. En hvit kassebil og en større rød bil.
Irene forteller til Åsted Norge at hun stanser opp. Det er den røde bilen som ikke har overholdt vikeplikten i det trafikkerte krysset midt i Ås sentrum.
Hun beskriver den røde bilen som stor og flott med en prangende grill i frontpartiet. Bilene unngår et sammenstøt, men den røde bilen må stanse for en annen bil som skal inn på en parkeringsplass. Da står den røde bilen bare en drøy meter unna Irene.
En kvinne stirrer mot henne
Hun forteller at hun blir stående og se rett inn i baksetet på denne bilen. Hun ser rett inn i øynene på en kvinne som stirrer mot henne.
– Der sitter det en dame som tar kontakt med meg. Hun stirrer på meg. Jeg ser at hun sitter og drar i noe. Jeg oppfatter det slik at hun ser ned på hendene sine og drar. Jeg tolker det som at hun er bundet.
Kvinnen i baksetet er veldig bustete på håret. Kvinnen ser desperat ut.
– Hun beveger munnen sin som om hun sier «Hjelp meg!». Men jeg hørte ikke hva hun sa, forteller Irene til Åsted Norge.
Åsted Norge har stilt flere konkrete spørsmål om hva politiet har gjort rundt denne vitneobservasjonen. Blant annet om den røde bilen har dukket opp i etterforskningsmaterialet og om politiet har planer om nye avhør.
Øst politidistrikt har blitt forelagt opplysningene fra dette vitnet. I en kommentar svarer påtaleleder Haris Hrenovica følgende:
«Politiet er kjent med tipset. Innholdet ble etterforsket, men det ga ikke grunnlag for videre oppfølging.»
Fikk en følelse av å være i fare
Det første som slår Irene er at hun må forsøke å huske detaljer. Hun ser på registreringsskiltet bak på bilen, men det er så tilsølet av gjørme at det er umulig å se noe. Da legger hun merke til en annen detalj.
– Jeg ser at det står «BMW X3», og at bensinluken er stålfarget med noen uthevede tegn på.
Irene beskriver bilfargen som dyp rød.
– Husker du hva du tenkte du da du sto i situasjonen der?
– Jeg tenkte at jeg bare måtte gå videre. Jeg fikk en følelse av å være i fare. Jeg følte at jeg hadde sett noe jeg ikke var tenkt til å se.
– Men kunne dette ha vært en form for syketransport?
– Det var jo det første som slo meg, at dette kunne være transport av en psykiatrisk pasient. Men jeg fikk jo ikke det til å stemme med hvordan en slik transport blir gjennomført i en kommune. Det er jo ingen som binder en gammel dame for transport. Jeg så jo ingen som satt i baksetet med henne heller.
Tynnkledd
Irene forteller at de to mennene foran i bilen er fokusert på det som skjer i trafikken foran dem. Kvinnen i baksetet virker kun å være opptatt av å få kontakt med Irene, og virker lite opptatt av at bilen nesten har krasjet få sekunder tidligere.
Når bilen kjører videre følger kvinnen i baksetet henne med blikket før bilen forsvinner ut av syne og blir borte lenger borte i Brekkeveien.
– Hva så du av de to som satt foran i bilen?
– Han som kjørte satt med en hette, men jeg så ikke så mye av ham. Han som satt i passasjersetet ved siden av, så jeg mer av. Han hadde en sort lue og en sort jakke. Jeg la merke til at kvinnen i baksetet var tynnkledd med tanke på været denne dagen og i forhold til de to i forsetet som hadde ytterklær. Det så ut som at hun kun hadde en hvit bluse.
Når Irene kommer hjem denne dagen spør hun mannen sin om han har lest noe om det har skjedd en kidnapping. Ektemannen sier at han ikke har sett noe om det.
I flere uker etterpå følger hun med i mediene, men hun finner ikke noen nyhetsartikler om noen bortføring eller lignende.
9. januar 2019 går politiet offentlig ut og forteller at Anne Elisabeth Hagen er antatt bortført. Saken dominerer nyhetsbildet, men Irene reagerer ikke umiddelbart når hun leser om det.
– Jeg hadde jo nærmest fortrengt denne opplevelsen, så det var først et par dager senere jeg så dette passbildet av Anne Elisabeth Hagen at alt kom tilbake til meg.
Irene forteller at hun fører en logg i jobben sin, og ut ifra den kunne hun gå tilbake og undersøke om det var denne dagen hun hadde møtet hun var på vei til da hun så kvinnen.
– Da fant jeg ut at det var den dagen, og jeg ringte politiet.
Noen dager senere ble hun avhørt av politiet over telefon. Irene har tenkt mye på at hun ikke umiddelbart ringte politiet rett etter episoden. Hvorfor hun ikke gjorde det, tror hun er fordi hun var redd for å ikke bli trodd.
– Hvor sikker er du på at det var henne du så i baksetet på denne bilen?
– Jeg tror jo det var henne da, men jeg kan jo ikke garantere noe.
– Troverdig
Åsted Norge-ekspert Asbjørn Hansen mener Irene er et troverdig vitne og tror på det hun sier, men om det er Anne-Elisabeth Hagen hun har sett er vanskelig å si.
– Vi har kontrollert flere ting, som blant annet dato og klokkeslett, og alt stemmer. Det er stor troverdighet i det hun sier. Vi er ikke i tvil om at hun har sett en «hendselse» som hun beskriver, sier Hansen.
Den tidligere drapsetteforskeren ønsker ikke spekulere i hvorfor politiet ikke følger opp tipset ytterligere.
Se hele intervjuet med vitnet på «Åsted Norge: Savnet» i kveld klokken 21.40 på TV 2 og TV 2 Sumo.
