Muslimske guttegjenger i Oslo

Ei jente på 12 år i Oslo trakkaseres på det groveste, som at hun skal "suge kuk". Familien våger ikke annet nå enn å flytte fra Søndre Nordstrand. Steiner og egg har haglet mot huset deres fordi jenta ikke velger "de rette" vennene. Velkommen til Det Nye Norge.

Hege Storhaug

Hege Storhaug

HRS - Publisert: 09.01.2020 - 20:54

Han er lærer, og han er far til tre jenter, som han har sammen med en utenlandsk kvinne. I dag skriver Sverre Avnskog om muslimske guttegjengers trakkasering av hans datter som kun er 12 år gammel. Det er rystende lesning, og dette burde spikres opp på tavla i Stortinget. Takk til alle dere politikere som skapte dette nye klan- og stammesamfunnet vårt.

Det er akkurat dette vi har advart om kan komme i to tiår, og nå er det her til fulle.Avnskog skriver i kveld dette på Facebook om hvorfor han og familien ikke kan bo i Søndre Nordstrand lenger:

Nå flyttet vi fra Søndre Nordstrand. Årsak: Grov trakassering fra muslimske guttegjenger!

-Vi skal finne dere uansett hvor dere flytter og kaste egg og steiner på huset deres og knuse vinduer, har vi fått vite.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg burde skrive offentlig om dette. Truslene vi har fått er ikke særlig hyggelige. Men trangen til å la offentligheten høre om våre erfaringer, får veie tyngre enn angsten for at de som har truet oss, skal spore oss opp og fortsette trakasseringen.

Gjennom vår erfaringer med muslimske guttegjenger fra henholdsvis Holmlia, Mortensrud og Bjørndal har jeg fått en ganske unik innsikt i hvordan muslimsk klankultur er i full virksomhet i vårt eget land.

Etter å ha bodd i en av disse bydelene i mange år, flyttet vi for få år siden til en nærliggende del av Søndre Nordstrand. Vår datter, som jeg kan si uten beskjedenhet meget lett vekker interesse hos det motsatte kjønn, ville gjerne forsøke å få nye venner på det nye hjemstedet. Hun oppsøkte ungdomsklubben, og fikk straks mange nye venner, både gutter og jenter. og ikke minst fikk hun mange beundrere blant guttene, som for det meste hadde innvandrerbakgrunn, og da særlig muslimsk.

Alt så ut til å være såre vel. Men det var inntil vår datter erfarte at miljøet i denne bydelen ikke var det hun trodde eller ønsket å være en del av. Hun søkte tilbake til sine venner på vårt gamle bosted, som altså var en annen bydel i Søndre Nordstrand. Vi tenkte ikke videre over det, men regnet det som selvsagt at en ung jente selv måtte få velge sine venner.

Men det mente åpenbart ikke guttene på Bj…… Det varte ikke mange dagene før vi hørte noen uforståelige smell i husveggen en kveld. Og da vi gikk ut for å undersøke hva det skyldtes, så vi knuste egg som rant nedover veggen. Og dette gjentok seg i flere uker. Vi skjønte først ikke hva det dreide seg om, men etter hvert fikk vi vite via ulike kjenninger, at det var de muslimske guttene sin reaksjon på at vår datter hadde valgt dem bort, og gått over til «fienden».

Egg-kastingen på huset fortsatte med ujevne mellomrom, og noen ganger ble det også kylt steiner mot huset vårt. Heldigvis ble ikke vinduer truffet i begynnelsen men både vi og barna ble selvfølgelig skremt av smellene når steinene traff døra og husveggen. Like ubehagelig var det når det ble banket på døra eller ringt på ringeklokka av ungdommer som løp av gårde.

Hva gjør man når man opplever slikt. Selv er jeg en tålmodig mann med stor sinnsro, og formanet familien til å ta det rolig. De gir seg nok snart, sa jeg. Men det gjorde de ikke. Min kones søster var på besøk hos oss, og hun opplevde å bli angrepet med appelsiner på en joggetur. Og en dag min kone og døtre var ute på tur, ble det ropt «hore» og andre skjellsord etter dem.

Situasjonen toppet seg da det en kveld smalt voldsomt i stua vår, av en stein som ble kastet av all kraft mot stuevinduet vårt, og forårsaket et stort hull i vinduet. Da hadde selv jeg fått nok.

Vi kontaktet både politiet, de nærliggende skolene, barnevernet og ungdomsklubben som lå rett ved huset vårt. Vi hadde nemlig begynt å se et mønster i angrepene mot huset vårt. Egg- og steinkastingen mot huset vårt skjedde nemlig stort sett alltid på fredager, samme dag som ungdomsklubben var åpen. Og via venner fikk vi vite at ungdommer planla på klubben at de skulle gå opp til huset vårt og plage oss.

Hva sier alle dem som mener flere fritidsklubber er løsningen på alle problemene med halvkriminelle og voldelige ungdommer til det? Hva når fritidsklubben fungerer som et arnested for planlegging av trakassering og vold?

Jeg kan ikke se på våre opplevelser som annet enn følger av en muslimsk klankultur i Søndre Nordstrand. De ulike bydelene har sin klan, og aksepterer ikke at en jente svikter sin klan og går over til fienden. Jentene er åpenbart guttenes eiendom, og ikke selvstendige individet som har rett til å velge sine venner.

Jeg kjenner fornavnet til flere av disse muslimske guttene, og har forsøkt flere ganger å få dem i tale. Men det er umulig, for de er livredde for meg. Jeg traff en av dem en gang, og han ville bare snakke om jeg sto ti meter unna. Det var første gang jeg hørte et eksempel på Oslo Syd sin variant av norsk: Det såkalte gangsterspråket. En type kebabnorsk, med harde konsonanter, mørk undertone og «bror» i annenhver setning.

Dette er en verden som få nordmenn kjenner til. Alle min datters tidligere venner ble presset til å bryte med henne. Mortensrud-gjengen hadde oppdaget at en av hennes venner virket veldig homo og hadde planer om å banke han opp. Holmlia-gjengen hadde snappet opp dette og tilbød han beskyttelse dersom han kuttet alle kontakt med datteren min. Og det gjorde han. På grunn av truslene, gikk han fra å være en hengiven og trofast venn til å bryte all kontakt.

Og som en liten tilleggsppplysning: Jeg ble mildest talt sjokkert da min datter kunne fortelle om meldinger som begynte å dukke opp på hennes mobil med forespørsler om hun kunne suge disse muslimske guttene. Hun er tolv år! Jeg et sjokkert! Er dette den nye verden i Norge?

Ja, folkens, dette er realitetene i Søndre Nordstrand! Vi har importert en muslimsk klankultur som truer, trakasserer, utøver vold og grov undertrykking av jenter! Slik er livet for unge jenter på Holmlia, Bjørndal og Mortensrud.

Og sosialistene tror at løsningen er flere fritidsklubber! Oh my God, for en grenseløs naivitet! Skal man le eller gråte?

Norge segregeres. Det kan det være liten tvil om. Hvor dette ender er vanskelig å spå. Men at flere og flere opprinnelige nordmenn og deres familier (også med utendlanske ektefeller, som i dette tilfellet), vil søke sammen i fellesskap der man mentalt snakker samme språk, er åpenbart


Eks-justisminister krever svar om Oslovolden

Det som skjedde tidlig på morgenen 1. nyttårsdag på Haugerud i Oslo har opprørt mange. Men det er kanskje ikke hendelsen i seg selv som har opprørt mest, men politiets håndtering av saken. En av dem som reagerer sterkt, er tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

HRS - Publisert: 07.01.2020 - 16:10

– Som justisminister var jeg nettopp klar på at Politiet burde være mer åpen om kriminalitetsbilde. Dette var ved flere anledninger et tema med daværende politimester i Oslo. Så var vi også på god vei, men nå synes det som om det har snudd, sier tidligere justisminister Per-Willy Amundsen til rights.no.

Amundsen, som i dag er stortingsrepresentant, fortsetter:

– Det kommer jeg i så fall ikke til å sitte stilltiende og se på. Jeg kommer til å stille spørsmål til sittende justisminister, og partikollega, Jøran Kallmyr, fastslår Amundsen.

Hva er det du ønsker svar på?

– Jeg vil vite hva som har vært politiledelsens prioritering i saken. At folk utsettes for rå vold av en gjeng uten at offentligheten blir informert, anser jeg som uhørt. Når politiledelsen dertil omtaler slik rå vold som «en ordinær voldshendelse», strider det mot folks opplevelse av rettssikkerhet.

– Folk har rett på informasjon, rett på å få vite, ikke minst for å kunne ta sine forhåndsregler. Derfor er jeg også for å opplyse om kriminelles bakgrunn, herunder om de har innvandrerbakgrunn og hvilken. Så vil jeg understreke at det ikke er for å generalisere ut fra kriminelles bakgrunn, men at det er informasjon som kan være vesentlig. Når informasjon holdes tilbake, er det å be om at spekulasjoner settes i sving. Det taper alle på, både tilliten til operativt politi og til lovlydige borgere, også de med innvandrerbakgrunn, sier Amundsen.

– Mitt spørsmål til justisminister Kallmyr er således om han stiller seg bak Politiets kommunikasjonsrådgivers omtale av dette som en «helt ordinær voldshendelse», og hvordan han stiller seg til Politiets informasjonsplikt: ønsker han mer åpenhet, og hvordan har han i så fall tenkt å følge det opp? avslutter Amundsen, som sier at han skal formulere spørsmålet i løpet av dagen.

Nye kanaler

Deler av epikrise for han som fikk øret skåret opp (skjermdump fra Facebook)

HRS har knapt viet hendelsen et ord. Begrunnelsen er enkel: Er det noe vi har lært av å dekke kriminalitet i Oslo, så er det at det er vanskelig å stole på informasjonen som kommer fra politiledelsen.

Kort fortalt ble to menn brutalt slått ned rundt kl. 04:00 den 1. januar på en gangsti på Haugerud på Oslo øst. Voldsutøvelsen skal ha fortsatt selv når mennene lå nede. Begge mennene, henholdsvis i 40- og 50-årene, fikk omfattende skader, med blant annet knekte bein, utslåtte tenner og den ene fikk skåret opp høyre øre.

Den grove voldsutøvelsen ble utført av en gjeng, hvis antall og alder er uvisst, men voldsutøverne skal ha innvandrerbakgrunn.

Så langt kan man kanskje være enig med Oslopolitiets kommunikasjonsrådgiver Eirik Willmann som omtaler hendelsen som en «helt ordinær voldshendelse», i alle fall hvis en velger å oppfatte et oppskåret øre som (mer eller mindre tilfeldig) knivskader. Andre tenker kanskje på hendelsen i Sverige der en gjeng på ti personer ranet en tenåring og skar av han øret.

Men hvorfor har da denne saken skapt et slikt engasjement på sosiale medier?

Svaret synes åpenbart: Politiet valgte å legge lokk på hendelsen. Og det gjør mange forbannet. At denne saken i det hele tatt ble kjent handler om alternative medier og Facebook.

Spekulasjoner

HRS ble tipset om saken omtrent samtidig med at den først ble omtalt på FB-gruppen «Hva skjer på Haugerud/Trosterud?». Under profilen Haugerudbanden FC (som viser til en gruppe voksne som har funnet sammen som et fotballag i Haugerud idrettsforening) fortelles det at to av lagets medlemmer er brutalt slått ned, men – ikke uvanlig – så fremkommer opplysninger som er vanskelig å vite hvor kommer fra. I denne sammenheng het det:

På samme FB-gruppe bekreftes hendelsen samme kveld av gruppens administrator, Dag Endal:

Noen minutter etterpå følger det enda mer informasjon fra en av gruppens medlemmer, Jørn Tysnes:

På dette tidspunktet, tre dager etter hendelsen, handler saken om to sterkt mishandlede menn, overfalt av en gjeng på ca. 20 ungdommer i alderen 13-14 år, som har innvandrerbakgrunn. På denne bakgrunnen publiserer Resett og Document sak.

Samtidig er alle andre tause, det vil si mainstream media (MSM) og Politiet. Kommentarfeltet i nevnte FB-gruppe og på FB ellers koker. Folk vil ha svar. Når Politiet endelig uttaler seg skriver vi 6. januar, men det de kommer med er langt på vei meningsløst – og skaper grobunn for nye spekulasjoner.

Politiledelsen har avdekket sin strategi?

Hvorfor omtalte ikke Politiet i utgangspunktet hendelsen? Som VG påpeker ble den ikke omtalt på Twitter, som ellers er den plattformen politiledelsen bruker for å holde offentligheten og pressen informert.

Ifølge retningslinjene fra Politidirektoratet bør politiet melde fra om hjelp til vitneopplysninger og kan melde fra om ordensforstyrrelser på plattformen. Det er vanlig at politiet melder fra om akutte hendelser.

Hva var så uvanlig med denne hendelsen? Ifølge politiledelsen var det så mange voldshendelser denne natten at den ikke ble prioritert omtalt.

Det politiledelsen heller gjør når saken først er sluppet løs, er å dempe den ned. Det er altså «en ordinær voldsutøvelse» og både antall voldsutøvere og alder justeres. Ifølge politiledelsen er det snakk om tre overfallspersoner og ingen er mindreårige. Politiledelsen kan dertil «blåse» at også en eller begge av de hardt skadde er «kjenninger av politiet».

Hva sistnevnte har med denne saken å gjøre er vanskelig å få øye på, samtidig som informasjon henger i lufta. I følge informasjon HRS har hentet inn, handler det om at en eller begge av de skadde har solgt hasj – men også at det skal være årevis tilbake i tid. Har politiledelsen noe behov for å fortelle om at dette ikke bare er «snille gutter»? Fortjente de «litt juling» – som kanskje er dekkende for en «ordinær voldshendelse»?

Og hvordan kan politiledelsen slå fast at det kun var tre overfallsmenn? Ifølge politiledelsen påtraff de disse tre etter at Politiet var tipset om voldshendelsen, som da fortalte at de var overfalt av to menn. Det står neppe til troende, gitt at to menn synes å ligge halvdøde tilbake. Og gitt den omfattende volden er det lett å tro at det var flere enn de tre tilstede. Samtidig merker vi oss at politiet ikke sier et ord om bakgrunnen til de tre. Vi merker os også at MSM ikke stiller et nærgående spørsmål, men opptrer mer eller mindre som politiledelsens nyttige idioter.

Så til det sentrale: Hvorfor setter politiledelsen offentligheten i en slik situasjon at spekulasjoner og gjetninger får slik næring? Har man ingenting lært av svenske tilstander? Og kommer MSM til å følge opp?

Politiledelsen har vel denne gangen kanskje klart det kunststykket å bevise at deres strategi er minst mulig åpenhet når det kommer til kriminalitet utført av personer med innvandrerbakgrunn. Ingen kan tro på politiledelsen når saken omtales som en helt ordinær voldsutøvelse, til det er volden for rå. Eller så vi må slå fast at Oslovolden er langt råere enn hva vi har fått kjennskap til. Ingen av delene taler politiledelsens eller MSMs sak.

Man mistenker at denne «tashetskulturen» i Politiet på nytt har blomstret opp under den nye politimesteren i Oslo, Beate Gangås.


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.