Byutviklingseventyr og min spede barndom oppe på Kjelsås
FOTO: Leif GjerlandDen lille «Grønvold terskel» leverte tidligere nok kraft til Kjelsås bruk. Nå skal fallhøyden overvinnes med en nystøpt fisketrapp som skal sikre ørretens vei både motstrøms og tilbake.
Aftenposten - Leif Gjerland Historieformidler 8. des. 2019 14:00
Fortellingen om Kjelsås bruk er som et eventyr om Oslos utvikling fra 1800-tallet og frem til i dag.
(Litt blanding av historie og familie på Kjelsås hvor jeg ble født og oppvokst til like før krigen da jeg flyttet til Kristiansand)
Det var en gang en liten foss som lå øverst i Akerselva. Den kalte seg «Grønvold terskel» og bød vannet i Akerselva å falle kun en drøy mannshøyde, må vite. Selv om fallhøyden var beskjeden, var den stor nok til både å stoppe ørreten som vil videre oppover og gi kraft til en liten fabrikk.
Eventyret om Oslos utvikling starter altså med et lite fossefall og handler om en spikerfabrikk, hesteskosøm, høyhusplaner, to lure ordførere, en mengde kunstnere, Teknisk museum og dagens julemarked i de gamle fabrikklokalene. I den rekkefølgen og ispedd selveste eventyrforteller Peder Chr. Asbjørnsen, for eventyret begynner på 1800-tallet.
Industrioppbygging
Kjelsås bruk ligger vakkert til som det aller øverste fabrikkminnet fra 1800-tallets industrireising langs Akerselva Leif Gjerland
Når vi snakker om 1800-tallets store industriutbygging langs Akerselva, tenker vi som regel mest på de store anleggene ved de største fossene nedover fra Nydalen. Men i 1855 ble også det lille fossefallet helt øverst i elven drivkraften til et tidlig industrieventyr.
Da så nemlig kjøpmann J.H. Schmelck muligheten til å utnytte den beskjedne fallhøyden og bygde opp en fabrikk for produksjon av spiker og ståltråd. Han ga den det enkle navnet «Kjelsås bruk».
FAKTA: BESØK KJELSÅS BRUK
- I dag mellom kl. 12 og 17 står mange av atelierene og verkstedene på det gamle Kjelsås bruk åpne. Publikum ønskes velkommen inn til det tradisjonelle julemarkedet der.
- Det gir oss samtidig en god anledning til å bli kjent med fabrikklokalene i Akerselvas øverste fabrikk. For den står fortsatt rett ved siden av Teknisk museum og forteller eventyret om Oslos byutvikling.
Hesteskosøm farvel
Frem til bilen kom midt på 1900-tallet hesteskomakerne var like uunnværlige som dagens bilverksteder A.B. Wilse / Oslo museum
Samtidig hadde gjøvikfirmaet O. Mustad & Søn jobbet seg opp til å bli verdensberømte i å produsere fiskekroker. I tillegg lagde de blant annet spiker og margarin og ønsket å vokse seg nedover mot hovedstaden Christiania. I 1875 etablerte de derfor en stor fabrikk på Lilleaker, før de ni år senere kjøpte hele Kjelsås bruk. Der produserte O. Mustad & Søn hesteskospiker, og ikke mange år etter utvidet man den nye «hesteskosømfabrikken» med et ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.
Men du tenker kanskje at hesteskospiker må ha vært et smalt og lite salgbart produkt ...? Husk da at frem til midt på 1900-tallet, hadde hestene vært både Oslos og Christianias naturligste drivkraft, og med tilhørende stort behov for å sko hestene om. Hesteskomakerne var omtrent like uunnværlige som dagens bilverksteder. Ja, i middelalderen hadde de til og med sin egen skytshelgen, Sankt Martin!
Riving og høyhus
Med fiskestang og fisketrang fulgte Peder Chr. Akerselva helt opp til naturen ved Grønvold terskel: «Den klare luft, høylukten, blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og de friske, luftningene ved elven, virket i høy grad opplivende på mitt sinn» Gude, Arbo og Schnerider
Men intet varer evig; 1. oktober 1960 ble det tillatt for alle nordmenn å kjøpe seg bil, og behovet for hesteskospiker sank katastrofalt! Da O. Mustad & Søn i 1967 dessuten samlet all spikerproduksjon i Oslo-området på Lilleaker, ble «hesteskosømfabrikken» Kjelsås bruk lagt ned.
På denne tiden hadde drabantbyutbyggingen gjort det populært å bo utenfor sentrum, så O. Mustad & Søn ønsket å rive hele fabrikken og bruke den flotte tomten mellom Kjelsås stasjon og Akerselva til boligbygging. Men det ble det ikke gitt tillatelse til, for det var ikke der Oslo ønsket drabantbybygging på 1960-tallet.
I stedet kjøpte Aftenposten tomten for å reise et nytt avishus med kontorer og trykkeri og fikk tegnet opp som et ruvende høybygg i 1960-tallets ånd. I september 1970 gjensto bare den endelige formelle godkjenningen. Nå skulle bystyremøtet bare skulle strø sand på planene.
I snart 50 år har keramiker Lillann Magnus holdt til i Kjelsås bruks gamle lokaler med Akerselvas skiftende årstider som nærmeste nabo utenfor vinduene. Leif Gjerland
Heller bevaring
I ettertid vet vi at 1970 var inngangen til et brytningstiår der 1960-tallets sannheter om høyhusenes velsignelse, var i ferd med å blekne i en stadig sterkere protest mot brutalismen. I lys av denne nye byutvikling forkynte ordfører Brynjulf Bull fra bystyrets talerstol at han hadde skiftet mening når det gjaldt bruken av Kjelsås bruks store tomt. Han siterte fra Peder Chr. Asbjørnsens kvernsagn og beskrev området rundt Kjelsås bruk som en naturperle som ikke måtte ødelegges.
Dette snudde faktisk stemningen i bystyret, som i denne 12. time bestemte seg for å benytte den kommunale forkjøpsretten og dermed valgte bevaring fremfor riving og høyhusbygging. I stedet for Aftenpostens gigantiske høyhus, skulle likevel Kjelsås bruks fabrikkbygninger og arbeiderboliger bli stående på tomten.
Et industrimuseum
I tillegg til å sikre bruk av fabrikkbygningene, hadde vedtaket med seg ideen om å bruke tre av de store arbeiderboligene til et industrihistorisk museum. Dette ble begynnelsen på en prosess som også neste ordfører, Albert Nordengen, jobbet iherdig videre med å få til.
Ja, siden det var laget til et lite industrimuseum her, endte man faktisk med å flytte Norsk Teknisk Museum fra Etterstad til et nytt bygg på Kjelsås i 1986. Bygget står der i dag, på den tidligere tomten til Kjelsås bruk, fordi kommunen ga den til Teknisk museum som en fødselsgave.
Frysja kunstnersenter
Men hva med fabrikkbygningene som sto ledige da høyhusplanene ble forlatt? I lys av 1970-tallets nye samfunnsstrømninger, falt det kommunen helt riktig å støtte en bredt sammensatt gruppe kunstnere ved å la dem få ta i bruk de gamle fabrikklokalene. Slik gikk det til at «Frysja kunstnersenter» fikk et fast tilholdssted i det tidligere Kjelsås bruk.
Etter noen år ble det til og med behov for ytterligere et bygg. For antallet kunstnere og uttrykksformer har økt. Nå er det profesjonelle kunstnere her innen tekstil, grafikk, vev, trykk, glass, smykker, maleri og skulptur.
- Takk til Teknisk museum og Lillann Magnus for bakgrunnsinformasjon.
MERE OM KJELSÅS
Tidligere var Kjelsås skogs- og jordbruksområde, gammel sagbruksindustri (Kjelsaas Sag og Brække Brug), ståltråd- og trådstiftfabrikk fra 1856 (Kjelsaas Brug), overtatt av O. Mustad & Søn 1884, nedlagt i 1961. Arbeider- og funksjonærboliger ble oppført i tilknytning til fabrikken.
Etter at Gjøvikbanen ble åpnet i 1900 og det ble stasjon på Kjelsås kom større utparsellering av tomter til småhusbebyggelse. Kjelsås vel ble dannet i 1910. Kjelsås skole ble opprettet 1879 og nedlagt 1911 under sterke protester. Ny skole ble åpnet i 1917. Sporveisforbindelse, Kjelsåsbanen, kom i 1934.
Sterk byggevirksomhet etter 2. verdenskrig med oppføring av småhus og boligblokker (Myrer-blokkene 1948). Rønningen folkehøyskole åpnet i 1969. Samme år ble Frysja kunstsenter etablert i de gamle fabrikkanleggene. Norsk Teknisk Museum flyttet til Kjelsås i 1986 og er nærmeste nabo til Kjelsås stasjon.
Opp gjennom årene har Kjelsås utviklet seg til å bli dyrere, med mye utbygging, renovering og nystilling av gamle tomter. Det er nå å regne som et villastrøk, med innslag av rekkehus og et fåtalls blokkleiligheter. Området er spesielt populært blant barnefamilier, mye grunnet nærhet til marka, sammen med kort reisevei til sentrale knutepunkter i byen (blant annet Storo, og Nydalen).
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Administrator
All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.
The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.