USAs president Donald Trump. 

RESETT-Meninger Av Øystein Steiro Sr. -16. november 2019 | 08:05

Jeg tilbringer av ulike grunner en del tid i USA. Jeg prøver å forstå hva som egentlig foregår i amerikansk politikk. Det er dramatisk og spektakulært det som nå skjer, og det vil åpenbart få følger. Store følger. Vi er midt inne i et tidsskifte.

Og det som foregår er noe ganske annet enn det som rapporteres i amerikanske medier og som fullstendig ukritisk blir tatt for god fisk, sakset, kopiert og gjengitt uten motforestillinger av NRK, TV2, NTB, Aftenposten, VG og Dagbladet.

Det er stor synd og skam for den utviklingen vi ser her nå, vil trolig få følger ikke bare for USA, men for internasjonal politikk og forholdet mellom statene, for verdensøkonomien, for det vestlige demokratiets fremtid og, på ulike vis, også for Norge. Heftige greier med andre ord!annonse

Det vi er vitne til i USA nå er noe mer enn den største politiske skandalen i amerikansk historie. Og det er noe mer enn et resultat av èn manns verk. Det siste er en ren avsporing. Trump truer det etablerte og virker som en katalysator som har mobilisert et bredt folkelig opprør som lenge har ligget latent. Dette faktum er dårlig forstått og underslås systematisk i norske som i amerikanske medier.

Les også: Helge Lurås: – Islam er en menneskefiendtlig og ødeleggende ideologi som aldri lar seg kue

Opprøret ledes riktignok av en særdeles aparte og svært lite sympatisk ekvipasje med oransje hår. Med sin bakgrunn fremstår han ikke akkurat som noen folkeleder. Men han har gått til frontalangrep og rett i strupen på den etablerte politiske eliten og slår til høyre som til venstre. Han har sin støtte først og fremst fra den vanlige mann i gata, men også mange velutdannede som er lei det hyklerske, maktsyke og arrogante liberale oligarkiet som har fått etablere seg.

Det har utløst voldsomme politiske motkrefter både blant republikanere og demokrater. Det har mobilisert en rekke nøkkelfigurer i maktposisjoner i sentralforvaltningen, først og fremst i etterretningsorganisasjonene FBI og CIA og justisdepartementet. Det har drevet akademia til hysterisk vanvidd. Og media har kastet alt som kan minne om presseetikk over bord, i en vill heksejakt vi må tilbake til McCarthy-tiden for å finne maken til.

Den kampanjen velrennomerte New York Times, Washington Post, Wall Street Journal, CNN og CBS med flere har satt i gang har ingen ting med journalistikk å gjøre. Den bærer alle kjennetegn til en koordinert og målrettet informasjonsoperasjon. De tåkelegger, villeder, lekker og planter informasjon over en lav sko, for å stille presidenten i et dårligst mulig lys.

Og liberale lesere elsker det. Trump er lett å hate. Det selger aviser og gir leserklikk, og ikke minst underminerer det Trumps troverdighet overfor velgerne.annonse

Målet var først å forhindre at han skulle vinne nominasjonsprosessen i Det republikanske partiet. Det eskalerte da han mot alle odds vant nominasjonen. Da ble målet at han i hvert fall ikke skulle vinne presidentvalget. Da han på nytt, og mot alle odds, vant presidentvalget, synes det etter hvert å bli stadig klarere at målet nå ikke er noe mindre enn å styrte presidenten med de midler som måtte være til rådighet.

Det hele minner mest om et forsøk på statskupp med ikke-militære, men utenomparlamentariske og klart udemokratiske virkemidler. Det må være den største nyhetssaken i amerikansk politikk i moderne tid.

At tingene ikke alltid er slik vi tror de er eller slik noen gjerne ønsker å fremstille dem som, er ikke noe nytt. Selv om de er i godt selskap er det penibelt og skuffende å se hvordan de norske korrespondentene så uhemmet og ukritisk galopperer i flokk som blinde lemen og lar seg bruke som nyttige idioter for en amerikansk politisk elite, som systematisk omgår alle demokratiske og parlamentariske spilleregler.

Les også: Lurås i strupen på «de gode» i ny bok: – De innvandringskritiske har tatt «drittjobben»

Det vitner om at de ikke har forstått mye av de tette båndene mellom den sentrale østkysteliten og amerikanske avisredaksjoner. Og det vitner om at de forstår enda mindre av velgerne og hva som rører seg i grasrota i amerikansk politikk.

Kanskje ikke så rart når de knapt beveger seg utenfor det selvforsterkende ekkokammeret i Washington og New York. Og når de en sjelden gang gjør det, så er det for å lage portretter av et knippe alkoliserte «white trash» Trump-supportere i Kentucky eller i rustbeltet for å bygge opp om narrativet om at det bare er halvtomsinger, arbeidsløse og folk uten utdanning som støtter Trump.

Nå, når de har kastet seg på Demokratenes impeachement-tog, er Tove Bjørgås, Kristoffer Rønneberg, Fredrik Græsvig og Anders Magnus i ferd med å tabbe seg ut på nytt slik de gjorde da de ikke klarte å forestille seg at Trump kunne vinne valget og slik de gjorde da de uten motforestillinger rått slukte Demokratenes «Russia collusion-kampanje» med søkke og snøre, noe som omsider viste seg å være rent oppspinn.

Som en av de få som forutså at Trump kunne komme til å vinne valget, og som en av dem som har vært skeptisk til påstanden om at Putin hjalp Trump til å vinne valget, vil jeg påstå at den heksejakten som Demokratene nå har satt i gang ved å kreve at Trump skal stilles for riksrett vil før eller senere bli avdekket som en skandale av dimensjoner som kommer til å stille Watergate fullstendig i skyggen. Men denne gangen er det Demokratene som kommer til å fremstå som korrupte.

Men det skjønner selvsagt ikke de norske korrespondentene her noe av. De er i godt selskap så de er unnskyldt. Et sitat fra den gamle versjonen av Matteus 5:3 kunne vært på sin plass. Men mer om det i neste Amerika-brev.


Les også:

Begjæring om å stanse demokratenes uekte og uredelige forfølgelse av president Trump

Dette er en begjæring om å stanse Demokratpartiets pågående innsats for å bruke forfalskningsprosessen og fremstilte beskyldninger som et middel for å beseire deres politiske motstander, president Donald J. Trump, i stedet for gjennom valgprosessen. Enten de skal SVERTE presidenten eller å sette ham i møte, det de gjør strider mot USAs grunnlov og Vi folks rett til å velge hvem vi velger som president. Det er en svindel.

Det demokratene gjør er svært forræderisk. La oss stoppe misbruk av impeachment-prosessen en gang for alle. Krev et panel med uavhengige dommere, som SCOTUS, gjennom en eventuell foreslått henvendelse om henvendelse eller prosess FIRST for å godkjenne at de nødvendige påståtte høye forbrytelser og forseelser faktisk eksisterer, ikke bare fabrikasjoner og falske opptredener eller partisk skjevhet, har tilstrekkelig bevismessig grunnlag til å garantere mulig henvendelse, men med erkjennelse av at en president er fullt ut uskyldig inntil en 2/3 stemme i huset og en rettssak er utført av Senatet og han blir funnet skyldig eller ikke, og at partipolitikk kanskje ikke spiller noen vesentlig rolle i disse beslutningene.

Denne motstanden mot urettmessighet vil bli ledsaget av en innsamler for å ansette advokater og lobbyister for å forsvare president Trump for å lette byrden ved at han må forsvare seg slik at han kan gjøre jobben sin uhindret. Til syvende og sist George Soros, det onde sinnet bak demokratene rett og slett ønsker å få ned Amerika og kan ikke gjøre det med Trump ved roret. Så vi vil ved egen handling søke om tilbakekall av Soros 'amerikansk statsborgerskap og permanent deportasjon sammen med virksomhetene hans direkte og indirekte.


Les også:

Alternet - Filmregisør Michael Moore

Mine venner!:  (Ironisk Trump støttespiller)

Jeg beklager å være bærer av dårlige nyheter, men jeg ga deg det rett i fjor sommer da jeg fortalte deg at Donald Trump ville være den republikanske nominerte til president. Og nå har jeg enda mer forferdelige, deprimerende nyheter for deg: Donald J. Trump kommer til å vinne i november. Denne elendige, uvitende, farlige deltidsklovnen og sosiopat på heltid kommer til å bli vår neste president. President Trump. Fortsett og si ordene, 'for du vil si dem de neste fire årene: “PRESIDENT TRUMP.”

Aldri i mitt liv har jeg ønsket å bli bevist feil mer enn jeg gjør akkurat nå. (video)

Jeg kan se hva du gjør akkurat nå. Du rister vilt på hodet - "Nei, Mike, dette vil ikke skje!" Dessverre lever du i en boble som kommer med et tilstøtende ekkokammer der du og vennene dine er overbevist om at det amerikanske folket ikke kommer til å velge en idiot for president. Du veksler mellom å være forferdet over ham og le av ham på grunn av hans siste vanvittige kommentar eller hans pinlige narsissistiske holdning til alt fordi alt handler om ham. Og så hører du på Hillary, og du ser vår aller første kvinnelige president, noen som verden respekterer, noen som er piskesmart og bryr seg om barn, som vil fortsette Obama-arven fordi det er det det amerikanske folket helt klart vil ha! Ja! Fire år til av dette!

Du må avslutte den boblen akkurat nå. Du må slutte å leve i fornektelse og møte sannheten som du vet innerst inne er veldig, veldig ekte. Prøver å berolige deg med fakta - "77% av velgerne er kvinner, fargerike mennesker, unge voksne under 35 år og Trump kan ikke vinne et flertall av noen av dem!" - eller logikk - "folk kommer ikke til å stemme på en buffoon eller mot deres beste interesser! ”- er hjernens måte å prøve å beskytte deg mot traumer på. Som når du hører en høy lyd på gaten og tenker, "å, et dekk bare blåste ut," eller, "wow, hvem leker med fyrverker?" Fordi du ikke vil tro at du bare har hørt noen bli skutt med en pistol.

Det er den samme grunnen til at alle de første nyhets- og øyenvitnsrapportene den 11. september sa at "et lite fly ved et uhell fløy inn i World Trade Center." Vi vil - vi må - håpe på det beste fordi, ærlig talt, livet allerede er et shit show, og det er vanskelig nok å slite med å komme seg fra lønnsslipp til lønnsslipp. Vi kan ikke takle mye mer dårlige nyheter. Så vår mentale tilstand går til standard når noe skummelt faktisk skjer. De første menneskene som ble brøytet av lastebilen i Nice, tilbrakte sine siste øyeblikk på jorden og vinket til sjåføren som de trodde ganske enkelt hadde mistet kontrollen over lastebilen sin, og prøvde å fortelle ham at han hoppet på fortauskanten: "Se opp!" "Det er folk på fortauet!"

Vel, folkens, dette er ikke en ulykke. Det skjer. Og hvis du tror Hillary Clinton kommer til å slå Trump med fakta og smarts og logikk, så gikk du tydeligvis glipp av det siste året av 56 premier og caucuses der 16 republikanske kandidater prøvde det og enhver kjøkkentank de kunne kaste på Trump og ingenting kunne stoppe hans juggernaut. Per i dag, slik tingene ser ut nå, tror jeg at dette kommer til å skje - og for å takle det, trenger jeg at du først erkjenner det, og så kanskje, bare kanskje, kan vi finne en vei ut av rotet vi er inne.

Misforstå ikke. Jeg har stort håp for landet jeg bor i. Ting er bedre. Venstre har vunnet kulturkriger. Homofile og lesbiske kan gifte seg. Et flertall av amerikanerne tar nå den liberale standpunkt til omtrent hvert eneste valgmål som stilles dem: Lik lønn for kvinner - sjekk. Abort skal være lovlig - sjekk. Sterkere miljølovgivning - sjekk. Mer pistolkontroll - sjekk. Legaliser marihuana - sjekk. Et enormt skifte har skjedd - bare spør sosialisten som vant 22 stater i år. Og det er ingen tvil i mitt sinn om at hvis folk kunne stemme fra sofaen hjemme på deres X-box eller PlayStation, ville Hillary vinne i et skred.

Men det er ikke slik det fungerer i Amerika. Folk må forlate huset og komme i kø for å stemme. Og hvis de bor i fattige, svarte eller latinamerikanske nabolag, har de ikke bare en lengre linje å vente i, alt gjøres for å bokstavelig talt hindre dem i å avgi en stemmeseddel. Så i de fleste valg er det vanskelig å få enda 50% til å vise seg å stemme. Og der ligger problemet for november - hvem kommer til å ha de mest motiverte, mest inspirerte velgerne til å stemme? Du vet svaret på dette spørsmålet.

Hvem er kandidaten med flest rabiøse støttespillere? Deres galne fans kommer til å være klokken 5 på valgdagen og sparke rumpa hele dagen, helt til det siste valglokalet har stengt, og sørger for at hver Tom, Dick og Harry (og Bob og Joe og Billy Bob og Billy Joe og Billy Bob Joe) har gitt avstemningen sin? Det er riktig. Det er det høye farenivået vi er i. Og ikke lure deg selv - ingen mengder med tvingende Hillary TV-annonser, eller utpåvirkning av ham i debattene eller Libertarians-siphoning-stemmer bort fra Trump kommer til å stoppe hans mojo.

Her er de 5 grunnene til at Trump kommer til å vinne:

Midtvest-matematikk, eller velkommen til Our Rust Belt Brexit. Jeg tror Trump kommer til å rette mye av oppmerksomheten mot de fire blå statene i rustbeltet i de øvre Great Lakes - Michigan, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin. Fire tradisjonelt demokratiske stater - men hver av dem har valgt en republikansk guvernør siden 2010 (bare Pennsylvania har nå endelig valgt en demokrat). I Michigan-primæren i mars kom flere Michiganders ut for å stemme på republikanerne (1,32 millioner) som demokratene (1,19 millioner). Trump er foran Hillary i de siste meningsmålingene i Pennsylvania og bundet med henne i Ohio. Bundet? Hvordan kan løpet være så nært etter alt Trump har sagt og gjort?

Det er kanskje fordi han sa (riktig) at Clintons 'støtte fra NAFTA bidro til å ødelegge industristatene i Midt-Vesten. Trump kommer til å hamre Clinton på dette og hennes støtte fra TPP og annen handelspolitikk som kongelig har skrudd folket i disse fire statene. Da Trump sto i skyggen av en Ford Motor-fabrikk under Michigan-primæren, truet han aksjeselskapet at hvis de virkelig fortsetter med den planlagte nedleggelsen av denne fabrikken og flyttet den til Mexico, ville han smelle en 35% -tariff på enhver meksikansk -bygde biler sendt tilbake til USA. Det var søt, søt musikk for ørene for arbeiderklassen i Michigan, og da han kastet inn sin trussel mot Apple om at han ville tvinge dem til å slutte å lage iPhonene sine i Kina og bygge dem her i Amerika, vel, hjerte svirret og Trump gikk bort med en stor seier som burde ha gått til guvernøren ved siden av, John Kasich.

Fra Green Bay til Pittsburgh er dette, mine venner, midt i England - ødelagte, deprimerte, sliter, røykepakkene strødd over landskapet med kadaveret til det vi bruker for å kalle middelklassen. Sinte, forbløffende arbeidende (og ikke-arbeidende) mennesker som ble løyet av avviklingen av Reagan og forlatt av demokrater som fremdeles prøver å snakke en god linje, men egentlig bare ser frem til å gni en ut med en lobbyist fra Goldman Sachs som ' Jeg skriver dem en fin stor sjekk før du forlater rommet. Det som skjedde i Storbritannia med Brexit kommer til å skje her. Elmer Gantry dukker opp som Boris Johnson og sier bare hva dritt han kan gjøre for å overbevise massene om at dette er deres sjanse! For å holde seg til ALLE av dem, alle som ødela deres amerikanske drøm! Og nå er The Outsider, Donald Trump, kommet for å rense huset! Du trenger ikke å være enig med ham! Du trenger ikke engang å like ham! Han er din personlige Molotov-cocktail å kaste rett i sentrum av jævla som gjorde dette mot deg!

Og det er her matematikken kommer inn. I 2012 tapte Mitt Romney med 64 valgvoter. Legg opp valgstemmer avgitt av Michigan, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin. Det er 64. Alt Trump trenger å gjøre for å vinne er å bære, som han forventet å gjøre, skåren av tradisjonelle røde stater fra Idaho til Georgia (stater som aldri vil stemme på Hillary Clinton), og da trenger han bare disse fire rustene beltetilstander. Han trenger ikke Florida. Han trenger ikke Colorado eller Virginia. Bare Michigan, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin. Og det vil sette ham over toppen. Slik vil det skje i november.

The Last Stand of the Angry White Man. Våre mannsdominerte, 240 år lange løp i USA, tar slutt. En kvinne er i ferd med å ta over! Hvordan skjedde dette?! På vår klokke! Det var advarselstegn, men vi ignorerte dem. Nixon, kjønnsforræderen, pålegger oss Tittel IX, regelen som sa at jenter på skolen burde få en like stor sjanse til å spille idrett. Så lot de dem fly kommersielle jetfly. Før vi visste ordet av det, stormet Beyoncé på banen i årets Super Bowl (spillet vårt!) Med en hær av svarte kvinner, hevede knyttnever og erklærte at herredømmet vårt herved ble avsluttet! Å, menneskeheten!

Det er en liten titt inn i hodet til den truede hvite hannen. Det er en følelse av at kraften har sklidd ut av hendene deres, at deres måte å gjøre ting på ikke lenger er hvordan ting gjøres. Dette monsteret, "Feminazi", det som Trump sier, "blør gjennom øynene eller hvor enn hun blør," har erobret oss - og nå, etter å ha måttet tåle åtte år med en svart mann som sa oss hva vi skulle gjøre, skal vi bare lene oss tilbake og ta åtte år med en kvinne som sjefer oss rundt? Etter det blir det åtte år av homofile i Det hvite hus! Så transgendere! Du kan se hvor dette går. På det tidspunktet vil dyr ha fått menneskerettigheter og en jævla hamster kommer til å drive landet. Dette må stoppe!

Hillary-problemet. Kan vi snakke ærlig, bare oss imellom? Og før vi gjør det, la meg si at jeg faktisk liker Hillary - mye - og jeg tror hun har fått en dårlig rap hun ikke fortjener. Men stemmen hennes for Irak-krigen fikk meg til å love henne at jeg aldri ville stemme på henne igjen. Til dags dato har jeg ikke brutt det løftet. For å forhindre at en protofascist blir vår sjef, bryter jeg det løftet. Jeg tror dessverre Clinton vil finne en måte å få oss til i en slags militær aksjon. Hun er en hauk, til høyre for Obama. Men Trumps psykofinger vil være på The Button, og det er det. Gjort og gjort.

La oss innse det: Vårt største problem her er ikke Trump - det er Hillary. Hun er enormt upopulær - nesten 70% av alle velgere synes hun er upålitelig og uærlig. Hun representerer den gamle måten å politisere på, og tror egentlig ikke på noe annet enn det som kan få deg valgt. Det er grunnen til at hun kjemper mot at homofile skal gifte seg det ene øyeblikket, og det neste hun innleder et homofilt ekteskap. Unge kvinner er blant hennes største kriminelle, noe som må gjøre vondt med tanke på at det er ofrene og slagene som Hillary og andre kvinner i hennes generasjon tålte, slik at denne yngre generasjonen aldri trenger å bli fortalt av verdens Barbara-busker at de bare skulle hold kjeft og gå og bak noen småkaker.

Men barna liker ikke henne, og det går ikke en dag som en årtusen ikke forteller meg at de ikke stemmer på henne. Ingen demokrater, og absolutt ingen uavhengige, våkner opp 8. november og gleder seg over å løpe ut og stemme for Hillary slik de gjorde den dagen Obama ble president eller da Bernie var med på den første stemmeseddelen. Entusiasmen er bare ikke der. Og fordi dette valget kommer til å komme til en ting - som trekker flest mulig ut av huset og får dem til valgurnene - er Trump akkurat nå i catbird setet.

The Depression Sanders Stem. Slutt å bekymre deg for at Bernies støttespillere ikke stemmer på Clinton - vi stemmer for Clinton! Meningsmålingene viser allerede at flere Sanders-velgere vil stemme på Hillary i år enn antallet Hillary-primærvelgere i '08 som da stemte på Obama. Dette er ikke problemet. Brannalarmen som bør gå, er at mens den gjennomsnittlige Bernie-bakmennen vil dra seg til valgurnene den dagen for å motvillig stemme på Hillary, vil det være det som kalles en "deprimert stemme" - noe som betyr at velgeren ikke har med seg fem personer som skal stemme med henne. Han melder seg ikke frivillig 10 timer i måneden frem til valget. Hun snakker aldri med en begeistret stemme når hun blir spurt om hvorfor hun stemmer på Hillary. En deprimert velger.

For når du er ung, har du nulltoleranse for telefonister og BS. Å vende tilbake til Clinton / Bush-æraen for dem er som å plutselig måtte betale for musikk, eller bruke MySpace eller bære rundt en av disse store ass-portable telefonene. De kommer ikke til å stemme på Trump; noen vil stemme tredjepart, men mange vil bare være hjemme. Hillary Clinton blir nødt til å gjøre noe for å gi dem en grunn til å støtte henne - og å velge en moderat, blid o, midt på veien, gammel hvit fyr som hennes løpende kompis er ikke den typen irriterende trekk som forteller millenials at deres avstemning er viktig for Hillary. Å ha to kvinner på billetten - det var en spennende idé. Men så ble Hillary redd og har bestemt seg for å spille det trygt. Dette er bare ett eksempel på hvordan hun dreper ungdomsstemmen.

Jesse Ventura-effekten. Til slutt, ikke rabatt velgernes mulighet til å være rampete eller undervurdere hvordan noen millioner liker seg som skapanarkister når de tegner forhenget og er helt alene i stemmeboden. Det er et av de få stedene som er igjen i samfunnet der det ikke er sikkerhetskameraer, ingen lytteenheter, ingen ektefeller, ingen barn, ingen sjef, ingen politi, det er ikke engang en friggin-tidsbegrensning. Du kan ta så lang tid du trenger der inne, og ingen kan få deg til å gjøre noe. Du kan trykke på knappen og stemme en rett partilinje, eller du kan skrive i Mikke Mus og Donald Duck. Det er ingen regler. Og på grunn av det, og sinne som så mange har mot et ødelagt politisk system, kommer millioner til å stemme på Trump ikke fordi de er enige med ham, ikke fordi de liker hans storhet eller ego, men bare fordi de kan.

Bare fordi det vil forstyrre eplevognen og gjøre mamma og pappa gal. Og på samme måte som når du står på kanten av Niagara-fallene og tankene lurer på et øyeblikk hvordan det ville føles som å gå over den tingen, vil mange mennesker elske å være i dukketeatermester og plunking ned for Trump bare for å se hvordan det kan se ut. Husker du tilbake på 90-tallet da befolkningen i Minnesota valgte en profesjonell bryter som sin guvernør? De gjorde ikke dette fordi de er dumme eller trodde at Jesse Ventura var en slags statsmann eller politisk intellektuell. De gjorde det bare fordi de kunne.

Husker du tilbake på 90-tallet da befolkningen i Minnesota valgte en profesjonell bryter som sin guvernør? De gjorde ikke dette fordi de er dumme eller trodde at Jesse Ventura var en slags statsmann eller politisk intellektuell. De gjorde det bare fordi de kunne. Minnesota er en av de smarteste delstatene i landet. Den er også fylt med folk som har en mørk sans for humor - og å stemme på Ventura var deres versjon av en god praktisk vits på et sykt politisk system. Dette kommer til å skje igjen med Trump.

Da han kom tilbake til hotellet etter å ha vist seg på Bill Mahers republikanske konferansespesial denne uken på HBO, stoppet en mann meg. "Mike," sa han, "vi må stemme på Trump. Vi må riste opp ting. ”Det var det. Det var nok for ham. For å "riste opp ting." President Trump ville virkelig gjort nettopp det, og en god del av velgerne vil gjerne sitte i blekerne og se på realityshowet.

Hilsen
Filmregisør Michael Moore


We are watching the same Trump impeachment hearings, but seeing vastly different TV shows (link)


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Trumps suksess ligger ikke i personen Donald Trump eller i at mannen er noe mediageni. Den er mer på tross av enn på grunn av hans mange bisarre uttalelser og ´New Yorker´ opptreden. Hans oppslutning har sin årsak først og fremst i velgernes manglende tillit til de politiske elitene som de oppfatter som mer opptatt av å mele sin egen kake enn å løse de enorme utfordringene landet står overfor og som truer velferden til dets innbyggere.

Velgerne er ikke dumme. Det er fortsatt sak som først og fremst skiller i amerikansk politikk, ikke kandidatenes uttrykksform, slik man får inntrykk av gjennom den overflatiske rapporteringen av valgkampen i norske media

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.