- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS- regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER- søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

08. nov. 2019 | MORTEN HARPER, UTREDNINGSLEDER I NEI TIL EU

Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell M. Brygfjeld (Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall) har nå levert anken i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil i lovtolkningen, lovanvendelsen og i bevisvurderingen da ACER-søksmålet ble avvist. Anken går til Borgarting lagmannsrett. Ankegrunnlaget er oppsummert slik:

«Konkret anføres det at tingretten har forstått tvl. § 1-3 feil for så vidt angår innholdet av «rettskrav», at tingretten har tatt feil når det er lagt til grunn at søksmålet dreier seg om et «abstrakt rettsforhold» og at Nei til EU mangler aktuell interesse i å fremme søksmålet.  Endelig  har  tingretten  tatt  feil  når  det  gjelder  bedømmelsen  av  hvor grunnleggende suverenitetsavståelsen er for det norske samfunn.»

Staten har nå frist til 26. november med å gi skriftlig tilsvar til anken.

Det er EØS-komiteens beslutning som skal prøves

Tingretten har gjort søksmålet til et spørsmål om å prøve Stortingets egen vurdering om   myndighetsoverføringen   er   «lite   inngripende»,   og   vurdert   dette   i   lys   av statsforfatningsretten.

Nei til EU mener denne tilnærmingen blir feil: «Den prøving som retten skal foreta er hvorvidt  EØS-komiteens  beslutning  om  å  innlemme  E  III  i  norsk  rett  innebærer suverenitetsavståelse, og hvor omfattende denne avståelsen er. Avhengig av denne vurdering vil Grunnloven avgjøre hvordan nødvendig samtykke til traktatendringen skal besluttes.»

Partene  er  enige  om  at  om  at  Energipakke  III  medfører  suverenitetsavståelse.

Spørsmålet  er  om  suverenitetsavståelsen  er  «lite  inngripende». Den  rettslige problemstillingen beror dermed på en kvalitativ vurdering av EØS-komiteens beslutning i saken, en vurdering som avgjør hvilken saksbehandlingsform Stortingets samtykke krever.

Tvisten er konkret og reguleres av rettsregler

Tingretten mente at søksmålet dreier seg om et såkalt «abstrakt rettsforhold», og ikke er et «rettskrav» i tvistelovens forstand (jfr. § 1-3). Nei til EUs anke påpeker at det ikke finnes noen standard for hva som er et «abstrakt» rettsforhold. «Begrepets innhold avklares ikke i loven, ikke i forarbeidene og langt mindre i tingrettens kjennelse.»

Nei til EU anfører at tvisten er konkret og knytter an til spørsmålet om det kvalitative omfang  av  suverenitetsavståelsen  som  følger  av  EØS-komiteens  beslutning  om innlemmelse av Energipakke III i norsk rett.  Det  vil  si  om  den  myndigheten  som tillegges  ESA  i  norsk  rett  krever  et  særskilt  samtykke  fra  Stortinget,  og  om suverenitetsavståelsen er så omfattende at samtykke må gis etter Grunnloven § 115. Nei til EU fastslår: «Tvisten er i høyeste grad konkret og reguleres av rettsregler.»

I tillegg anføres det at lovgivning som følger av Energipakke III nå har trådt i kraft i norsk rett, deriblant endringer i kraftrasjoneringsforskriften.  Det heter i anken: «I lys av den uttalte utvidelse av rammene for tvl. § 1-3 til å omfatte en utvilsom rett til å bringe gyldigheten av forskrifter inn for domstolene bør det ikke lenger være tvil om at søksmålsvilkårene på dette punkt er tilfredsstilt.»

NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving

Den pågående «NAV-skandalen» i norsk rettsliv aktualiserer behovet for å kunne bringe inn for domstolene forholdet mellom EØS-lovgivning og norsk rett. I anken påpekes det: «Gjennomføringen av EØS-avtalen reiser kompliserte problemstillinger som kan skape alvorlige situasjoner i vår rettsordning.»

Anken påpeker at norske myndigheter tilrettelegger innlemmelsen av EU-regelverk i norsk lovgivning ut fra politiske hensyn, blant annet for å sørge for at EØS-avtalens betydning,  og  dermed  EUs  fulle  betydning,  for  norsk  rett  og  norsk  samfunnsliv underspilles i den offentlige debatt. «Bare gjennom en uhildet og uavhengig prosess i rettssystemet  vil  det  være  mulig  å  få  prøvd  om  innlemmelsen  av  EU-rett  blir gjennomført på korrekt måte.»

De danske grunnlovssakene tilsier at ACER-søksmålet kan fremmes

Tingretten har lagt til grunn at de danske søksmål om grunnlovsmessigheten ved tilslutning til først Maastricht- og deretter Lisboatraktaten ble tillatt fremmet på tross av at søksmålsbetingelsene ikke var tilfredsstilt.

Nei til EU anfører derimot at det er forutsatt i forarbeidene at slike søksmål etter omstendighetene  ligger  innenfor  rammene  av  tvistemålslovsloven  §  1-3.  I  anken utdypes det slik: «Forholdet er dermed at synspunktet hentet fra dansk rett ikke er et unntak fra søksmålsbetingelsene i tvl. § 1-3 slik som anført av Regjeringsadvokaten og lagt til grunn av retten, men at slike søksmål under gitte omstendigheter fanges opp av tvl. § 1-3 og dermed må tillates fremmet.»

Anken fastslår: «I det aktuelle søkmål tilsier de omstendigheter som er lagt til grunn i de to nevnte danske avgjørelsene at søksmålet ligger innenfor rammen av tvl. § 1-3.»

Det er et demokratisk underskudd ved gjennomføring av EØS-regler

Alt EØS-regelverk kommer fra EU, og det er en forutsetning i EØS-avtalen at relevant regelverk fortløpende skal tas inn i EØS-avtalen, gjennom beslutning i EØS-komiteen, og gjennomføres i norsk rett. Anken påpeker: «Det er gjennomgående i prosessen med denne innlemmelse at den i det alt vesentligste gjennomføres internt av statsmaktene i skjæringspunktet mellom juridiske og politiske vurderinger, at EØS-avtalens krav til ensartethet av slik lovgivning i EØS-området framheves, at innlemmelsen skjer innenfor stramme tidsfrister og med gjennomføring av høring innenfor de rammer som gjelder for innlemmelse av rettsaktene i norsk rett.»

Dette  setter  EØS-regelverk  i  en  særstilling:  «Hele  innlemmelsesprosessen  for  EU- rettsakter er således beheftet med et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivning.»

Innenfor   EU   opprettes   det   i   stadig   større   grad   «byråer»   på   forskjellige samfunnsområder, slik som EUs energibyrå ACER. Anken påpeker: «Disse byråene har overnasjonal beslutningsmyndighet på mange områder og vil dermed representere en utfordring for Norge så langt byråene opprettes på et område som ligger innenfor EØS- avtalens saklige område. Utfordringen ligger i at Norge ikke har representasjon med stemmerett i byråene slik at innflytelsen på vedtak fra byråene, som i neste omgang vil ha betydning for norske borgere, vil være liten.»

Nei  til  EU  mener  dette  er  argumenter  for  at  ACER-søksmålet  kan  fremmes  for domstolen:

«Det anføres på denne bakgrunn at sterke demokratiske hensyn tilsier at det ikke skal være en særlig høy terskel for å tillate søksmål av den karakter som i denne sak. Et standpunkt i likhet med den utvikling av søksmålsbetingelsene vi blant annet har sett i Danmark.»

Nei til EU har både tilstrekkelig tilknytning og aktuelle interesse

Anken påpeker at Nei til EUs tilknytning til tvisten er ubestridt gjennom den størrelse og status som organisasjonen har og de formål den arbeider for: «Nei til EU er den eneste organisasjon i Norge som systematisk følger opp hvordan EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett, og dette gjelder spesielt på områder der norsk politisk suverenitet er i spill.»

Innlemmelsen av Energipakke III med suverenitetsavståelse har vært og er fortsatt gjenstand  for  motstand  og  debatt  i  norsk  samfunnsliv.  Anken  påpeker:  «I  denne debatten har Nei til EU hatt og har fortsatt en sentral plass i utvikling av alternativ argumentasjon til myndighetenes argumenter. Nei til EU har altså vært det fremste talerør for en opposisjon mot en underkommunikasjon fra myndighetene om hvilken betydning innlemmelsen av E III har i norsk rett.»

I anken heter det videre: «Ut fra en slik vurdering kan det ikke være tvil om at Nei til EU har både tilstrekkelig tilknytning til og aktuelle interesse i få gjennomført en rettslig prøving av de spørsmål som søksmålet reiser.»

Tingretten kopierte regjeringsadvokaten

Anken kommenterer også at tingretten systematisk har hentet hele sin begrunnelse fra Statens disposisjon (med henvisninger) uten at rettens egne vurderinger kommer til syne, samt at Nei til EUs anførsler ikke er vurdert. Dette rimer dårlig med kravene til begrunnelse i tvistemålsloven, blant annet at retten bør besvare argumentene fra den parten som ikke får medhold.

I anken heter det: «Tingretten har klippet og limt fra Statens disposisjon uten å vise hvor teksten er tatt fra. En slik framgangsmåte er uakseptabel og i strid med de minimumskrav man skal stille til rettens begrunnelse for sin avgjørelse.»

Last ned hele anken datert 01.11.19 (pdf-dokument)

Last ned vedleggene til anken (pdf-dokument)

NEI TIL EU tapte søksmålet mot Staten v Utenriksdepartementet

Bemerkning:

Det må påses at den riktige juridiske instansen saksøkes som reelt er tilsluttet Grunnloven og ikke svarer til Admiralty Maritime Law / EU Law. Riksadvokaten er også Vice President i andre EU organisasjoner og er jo da forutinntatt og burde vel ikke ha rollen som forsvarer av Norsk Lov.


Vindkraft: Politikernes folkeforakt
Norges Miljøvernforbund - Oct 14, 2019 - Hvorfor gikk politikerne inn for grønne sertifikater til tross for klimaekspertenes råd?


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.