Over 100.000 brudd på arbeidsmiljøloven avdekket

STYRER BYEN: Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (t.h.) leder etater som har rapportert om over 80.000 brudd på arbeidsmiljøloven de siste årene. Til venstre er byrådsleder Raymond Johansen (Ap). FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX

NRK - Kaja Staude Mikalsen Journalist Øyvind Gustavsen Journalist Vegard Venli Journalist  Publisert 21. okt. kl. 09:39 Oppdatert i går kl. 07:01

Skandalen i Oslo fortsetter å vokse. Nye tall fra Velferdsetaten dokumenterer over 100.000 brudd på arbeidsmiljøloven totalt i kommunen de siste årene.

Velferdsetaten i Oslo kommune har totalt 6852 brudd på Arbeidsmiljøloven fra 2016 til og med september 2019.

Det viser tall som NRK har fått innsyn i.

Direktør i Velferdsetaten, Guri Bergo

– Dette er for høye tall. Nå er det viktig for oss å gå inn i systemene våre å se hva slags type brudd det er snakk om, sier direktør i Velferdsetaten, Guri Bergo, til NRK.

Hun er ikke fornøyd med at hennes etat nå føyer seg inn i rekkene av andre etater i Oslo kommune som har mange brudd på arbeidsmiljøloven.

Med de siste tallene fra Velferdsetaten, er antall dokumenterte overtidsbrudd de siste årene nå på totalt 99.169.

Over 100.000 lovbrudd

Velferdsetaten jobber blant annet med tiltak for rusmisbrukere, boliger for grupper med særlige behov og med å skape et trygt miljø i Oslo sentrum.

– Vi tar disse bruddene på alvor. Vi går nå gjennom alle rutinene våre. Vi skal sørge for at alle forstår hva som er gjeldende regelverk, sier Bergo.

Hun har nå kalt inn alle lederne i etaten til en samling for å følge dette opp.

Se fullstendig oversikt over lovbruddene nederst i saken.

– Bra at tallene kommer fram

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sier byrådet tar bruddene på arbeidsmiljøloven svært alvorlig.

– Vi har varslet en gjennomgang av oppfølgingen av arbeidsmiljøloven i hele kommunen. Vi må sikre at alle virksomheter i kommunen har ordninger, systemer og rutiner som bidrar til at arbeidsmiljøloven og annet regelverket overholdes og at avvik fanges opp, sier Johansen.

– Det er bra at vi får fram tallene nå. Det gir grunnlag for å gå inn i de ulike lovbruddene, vurdere alvorlighetsgraden og sette inn tiltak.

Arbeidstilsynet skal granske hele kommunen

Fredag varslet Arbeidstilsynet at de vil gjennomføre tilsyn med hele Oslo kommune.

Det skjer etter at NRK avslørte mer enn 15. 000 brudd på arbeidsmiljøloven i byråd Lan Marie Bergs (MDG) etater.

Men Bergs etater er imidlertid ikke de eneste der det har florert med brudd på regelverket.

Fredag fikk NRK innsyn i registrerte brudd på arbeidsmiljøloven i Helseetaten, Renovasjonsetaten (REN) og Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Her er det registrert tilsammen 11.015 brudd på loven de siste årene.

Fredag ble det også kjent at Sykehjemsetaten i Oslo kommune har mer enn 65.000 brudd siden 2013. Etaten er landets største arbeidsgiver for sykehjemsansatte.

Det er kravene om arbeidstid, overtid og hviletid som er brutt.

Nyhetstips 03030

Har du tips om kritikkverdige forhold i Oslo kommune?Tips oss!

For mange ekstravakter

Velferdsetaten er en fagetat i Oslo kommune med 1300 ansatte.

De samarbeider med bydelene, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre ideelle organisasjoner.

De siste tre årene har altså etaten brutt arbeidsmiljøloven 6852 ganger.

– Vi tror bruddene stort sett dreier seg om ekstravakter. Trolig har ansatte jobbet for mye eller for mange søndager på rad, sier etatsdirektør Bergo.

Oslo kommune er en av landets største arbeidsgivere, med over 53.000 ansatte. De siste fire årene har kommunen vært styrt av et rødgrønt byråd.

Brudd på overtid i Oslo kommune

Kilde: Etatenes egne datasystemer. Flere etater mangler lokale avtaler i systemene. Tallene kan derfor vise for mange brudd.

Publisert 21. okt. kl. 09:39 Oppdatert i går kl. 07:01


OSLO RÅDHUS (VG) Fra 2017 til august i år brøt Energigjenvinningsetaten i Oslo loven rundt arbeidstid 807 ganger. Nå er en rapport om hva som gikk galt i etaten miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) har øverste ansvar for klar.


VG - Hans Petter Graver Professor i jus, Universitetet i Oslo 31 oktober 2019

Mandag 28. oktober mistet det norske rettsapparatet sin uskyld overfor europaretten.

Denne dagen ble det klart at minst 48 personer har sonet fengselsstraff fordi rettsapparatet ikke har gjort leksen og lært EØS-retten godt nok.

Feilen går gjennom hele systemet: Regjeringen har fremmet lover som strider mot EØS-reglene, Stortinget har vedtatt dem, og Høyesterett har anvendt dem. På veien har saker vært behandlet av Nav, av politi og påtalemyndighet og av forsvarsadvokater.

Det er ubegripelig at feilen ikke er blitt oppdaget.

Norsk rett siden 1994

Skjærer man gjennom tåken av forordninger og fortolkninger, er saken enkel og grei.

Med EØS-avtalen innførte vi reglene om fri bevegelighet av personer i norsk rett.

Avtalen slår fast at «med forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen, skal den frie bevegelighet gi rett til (…) flytte fritt innen territoriet til EFs medlemsstater og EFTA-statene i dette øyemed». Hvis man ved å flytte mister sosiale rettigheter, så flytter man ikke fritt.

Dette har vært gjeldende norsk rett siden 1. januar 1994.

Elementær EØS-rett

EU har vedtatt en rekke forordninger, som også er innlemmet i EØS-avtalen, for å legge til rette for denne rettigheten også på det trygde- og sosialrettslige området.

EUs forordninger kan ikke innskrenke eller gjøre unntak fra rettighetene som er gitt i traktatene og EØS-avtalens hoveddel. De kan bare presisere og i en viss utstrekning utvide dem.

Disse forordningene er detaljerte og kompliserte og gir store muligheter for å gå seg vill. Særlig hvis man leser dem uten å ha tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om at formålet er å presisere og effektivisere friheten til å flytte uten restriksjoner.

Dette er så grunnleggende og elementær EØS-rett at det burde ringe en bjelle hos alle som skal anvende et forbud mot å oppholde seg i utlandet når man får for eksempel sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Denne bjellen burde ringe uavhengig av om man er ekspert på trygderett.

Dette er ikke trygderett, men en grunnleggende rettighet som er del av EØS-avtalens fire friheter.

Spørsmålet som ikke ble stilt

Det er lov for et land å gjøre unntak fra de fire friheter, men bare hvis det er nødvendig ut fra tvingende offentlige hensyn. Ingen i påtalemyndigheten, ingen i domstolene, selv ikke i Høyesterett har stilt spørsmålet om reglene i folketrygdloven var nødvendige ut fra slike tvingende offentlige hensyn.

Selv ikke etter at EFTA-domstolen i en dom i 2013 sa at man ikke kunne nekte arbeidsavklaringspenger til en person som bodde i Sverige, har noen i rettsapparatet i Norge stilt dette spørsmålet.

Hadde noen stilt spørsmålet, ville svaret vært funnet lenge før det til slutt ble. Dette burde vært ren rutine, og det er skremmende at det ikke har vært det, selv i våre mest kvalifiserte juridiske organer.

Det er ingen unnskyldning at Nav har ment at det var adgang til å legge denne restriksjonen på utreise, når ingen har spurt hvordan de kunne mene noe slikt.

Ikke første gangen

Hele praksisen hvilte på lovgivning som bryter med EØS-retten. Stigen var gjort av råtne bord, som det heter i Prøysen-visa. Det er derfor feil å legge hele skylden på Nav.

Som Prøysen synger, så er det snekker’n som har største skylda, altså i dette tilfellet regjeringen som fremmet loven, og Stortinget som vedtok den. Men politikerne har fått for dårlige råd, og heller ikke i håndhevingsapparatet har kunnskapene vært til stede.

Det er ikke første gangen. For tyve år siden ble 30–40 hardt trafikkskadede nektet erstatning fordi EØS-retten ble mistolket av forvaltningen og regjeringen. De ble snytt for millioner av kroner i erstatning inntil noen iherdige advokater så at dette var et brudd på EØS-avtalen.

Da feilene ble rettet opp, hadde disse personene måttet klare seg uten enhver erstatning for den skaden de hadde blitt utsatt for i mange år.

Noen år senere viste det seg at en lignende feil omfattet 450–500 trafikkskadede som ble snytt for oppreisningserstatning. Disse sakene satte merkelig få spor i rettsapparatet.

Hvis ikke man dramatisk høyner kunnskapen og bevisstheten om EØS-rett hos norske jurister, vil det skje igjen.

Mange EU-land har lignende erfaringer. EU-domstolens saksliste er full av saker hvor straffebestemmelser ikke kan anvendes fordi de strider mot de fire friheter.

Det har tatt lang tid for rettsapparatet i mange land å tilpasse seg den europarettslige virkeligheten. EØS-retten dukker opp som troll i eske, og av og til får man trollet midt i trynet.

EØS som rettsfellesskap

De fellende dommene vil bli gjenopptatt, og de som er blitt uriktig dømt, vil få erstatning. Forhåpentlig skjer langt mer enn det.

EØS er ikke bare en handelsavtale eller et økonomisk samarbeid. Den er et rettsfellesskap som bygger på at alle personer i EØS har rettigheter.

Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet, og hva må gjøres for å hindre at det skjer igjen


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Sjefene hos NAV administrasjonen har sittet for lenge i sine stillinger og har blitt egenrådige og følger kun sin egen oppfatning av lovverket. Det er en vanlig forekomst når mennesker med makt sitter for lenge i sine stillinger.  De burde byttes ut med faste mellomrum.

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU