FNs generalsekretær Antonio Guterres. Foto: Fiona Goodall / Getty Images.

Document - Av: Judith Bergman  16. juli 2019, 16:51

I januar i år ga FNs generalsekretær, António Guterres, sin spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Adama Dieng, oppgaven med å «presentere en hurtigvirkende, global plan for handling mot hatefulle ytringer og hat-kriminalitet».

På en pressekonferanse om FNs utfordringer i 2019 sa Guterres følgende:

«Den største utfordringen stater og institusjoner står ovenfor i dag er å vise at vi bryr oss, og at vi mobiliserer løsninger som gir svar på menneskers frykt og uro…»

Et slikt svar syntes ifølge Guterres å være full avskaffelse av ytringsfriheten.

«Vi må verve hvert eneste samfunnssegment i kampen for verdier vår verden står ovenfor i dag – særlig for å bekjempe den stadig omseggripende hat-propagandaen, fremmedfrykten og intoleransen. Vi hører bekymringsfulle og hatefulle ekko fra svunne tider»,

sa Guterres, og fortsatte:

«Forgiftede meninger trenger inn og forurenser politiske debatter. La oss aldri glemme hva vi lærte av 1930-tallet. Hatpropaganda og hat-kriminalitet er direkte trusler mot menneskerettighetene…»

Guterres hadde mer på hjertet:

«Ord er ikke tilstrekkelig. Vi må være effektive, både med å styrke våre universelle verdier, og med å ta fatt i årsakene til frykt, mistro, uro og sinne. Det er nøkkelen til å få folk med på å forsvare de verdiene som er under så sterkt press i dag.»

Med andre ord, glem all fri meningsutveksling: FN føler at deres «verdier» trues, og de som kritiserer disse verdiene, må derfor stoppes. Ikke nok med det sammenligner – helt uredelig – FNs generalsekretær kritikken med fremveksten av nazisme og fascisme på 1930-tallet.

Nå er handlingsplanen Guterres ba om i januar, klar. 18. juni presentertehan FNs Strategi- og handlingsplan mot hatefull tale.

«Hatpropaganda er … et angrep på toleranse, inkludering, mangfold og selve essensen av våre normer og prinsipper for menneskerettighetene»,

sa Guterres.

Han skrev også en artikkel om temaet:

«Til de som insisterer på å benytte frykt for å splitte samfunnsgrupper, må vi si: Mangfold er en rikdom, aldri en trussel… Vi må aldri glemme at til sist er hver og en av oss en «annen» for noen andre, et annet sted.»

Ifølge handlingsplanen er hat blitt normen (mainstream) – i liberale demokratier, som i mer autoritære system. «Og med hver brutte norm, svekkes grunnpilarene for vår felles menneskelighet.» FN ser sin rolle som svært viktig:

«Det må være en prinsippsak for FN å konfrontere hatefull tale ved en hver anledning. Taushet kan signalisere likegyldighet overfor trangsynthet og intoleranse…»

FN forsikrer naturligvis alle om at

«det å gripe fatt i hatefull tale betyr ikke et forbud mot, eller begrensning av, ytringsfriheten. Det innebærer at man hindrer hatefull tale fra å utvikle seg til noe enda farligere, da særlig oppfordring til diskriminering, fiendtlighet og vold – noe som er forbudt etter internasjonal lov.»

Men FN forsøker så visst å begrense ytringsfriheten – da særlig de ytringer som utfordrer FNs agendaer. Dette kom klart til syne i forbindelse med Marrakech-erklæringen (Den globale pakten for sikker, ordnet og regulær migrasjon), hvor det uttrykkelig slås fast at offentlig finansiering til «medier som systematisk fremmer intoleranse, fremmedfiendtlighet, rasisme og andre former for diskriminering av migranter», bør opphøre.

«Intoleranse, fremmedfiendtlighet, rasisme eller diskriminering» ble selvsagt ikke definert nærmere, noe som da gjør denne bestemmelsen til hendig sekkeparagraf for regjeringer som ønsker å strupe økonomisk de medier som avviker fra den nåværende politisk korrekte ortodoksi, hva migrasjon angår. [1]

I motsetning til FNs globale migrasjonskompakt inneholder FNs handlingsplan mot hatefull tale en definisjon på hva FN definerer som «hat», og den er til overmål den videste og vageste av alle mulige definisjoner:

«All kommunikasjon, muntlig, skriftlig eller i oppførsel, som angriper eller anvender nedverdigende (krenkende?) eller diskriminerende språkbruk med referanse til en person eller gruppe på basis av hvem de er, med andre ord basert på deres religion, etnisitet, nasjonalitet, rase, farge, opphav, kjønn eller andre identitetsmarkører.»

Med en så bred definisjon som dette kan all kommunikasjon bli stemplet som «hat».

Handlingsplanen

«tar sikte på å gi FN rom og ressurser til å gripe fatt i hatpropaganda, som utgjør en trussel mot FNs prinsipper, verdier og programmer. Eventuelle tiltak vil være i overensstemmelse med internasjonale normer og standarder, særlig retten til menings- og ytringsfrihet. Hensikten er dobbel: Forbedre FNs anstrengelser for å gripe fatt i hovedårsakene og motivene for hatefull tale (og) sette FN i stand til effektivt å møte konsekvensene hatefull tale har på samfunnet».

FN gjør det klart og tydelig i planen at de

«vil implementere tiltak på globalt og nasjonalt nivå, samt forbedre det internasjonale samarbeidet blant relevante FN-organer»

for å bekjempe hatpropaganda. FN anser at

«det er alles ansvar å takle hatpropaganda – regjeringer, samfunn, privat sektor»

og de ser for seg

«en ny generasjon av digitale medborgere som kan identifisere, avvise og stå imot hatefull tale».

For en vidunderlig ny verden!

I planen setter FN opp et antall felt de vil prioritere. Til å begynne med

«trenger FN å vite mer for å kunne handle effektivt»,

og de vil derfor la

«relevante FN-organ… observere, monitorere, samle og analysere trender innen hatefull tale».

De kommer også til å forsøke å

«anta en felles forståelse av hovedårsakene og motivasjonen for hatpropaganda for derved kunne iverksette relevante tiltak for på beste vis gripe fatt i og/eller dempe virkningene».

Videre vil FN

«identifisere og støtte aktører som utfordrer hatpropagandaen».

FN-organer vil også

«implementere menneskeretts­orienterte tiltak som tar sikte på å motvirke hevnaktig, hatefull tale og voldseskalering»,

og

«promotering av tiltak for å sikre at ofres rettigheter ivaretas, og at deres behov blir tatt hensyn til, inkludert via beslutningspåvirkning med tanke på hjelp, tilgang til legal hjelp og psykologisk rådgivning.»

Urovekkende nok planlegger FN å legge press på mediene og å påvirke barn via skolene.

«FN-systemet bør etablere og styrke samarbeid med nye og tradisjonelle medier for å gripe fatt i hatpropaganda og hatefulle narrativer, samt fremme verdier som toleranse, ikke-diskriminering, pluralisme (mangfold) og menings- og ytringsfrihet»

og

«ta grep innen så vel formell som uformell undervisning for å … fremme verdiene og kunnskapen til «Global borgerskapsutdanning» (Global Citizenship Education), og forbedre medie- og informasjonstilgangen».

FN er i høyeste grad klar over at FN må inngå strategiske partnerskap med av rekke av globale, nasjonale, statlige og private aktører for å oppnå sine mål.

«FN bør etablere/styrke partnerskap med relevante aktører, inklusive de som jobber i teknologi-bransjen. De fleste slike virkningsfulle tiltak vil ikke bli tatt av FN alene, men av regjeringer, regionale og flernasjonale organisasjoner, private selskap, medier, religiøse og andre sivilrettslige aktører»,

heter det i handlingsplanen. «FN-organer», legger den til,

«bør også engasjere aktører fra privat sektor, sosiale medieselskap inkludert, til å støtte opp om tiltak de kan ta for å følge opp FNs prinsipper og handlinger for å motvirke hatpropaganda, samt oppmuntre til partnerskap mellom regjeringer og sivilsamfunnet».

FN sier også at «de på forespørsel» vil

«gi støtte til medlemsland i form av kapasitetsbygging og utvikling av politikk for å møte hatpropaganda».

Handlingsplanen avslører også at det første konkrete tiltaket allerede er planlagt. Det vil være

«en internasjonal konferanse – for utdanningsministere – om ‘utdanning for forebygging’, med fokus på å gripe fatt i og motvirke hatpropaganda».

Den nye handlingsplanen spiller rett opp til Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og dets mange decennier lange forsøk på å forby kritikk av islam. I kjølvannet av Guterres’ handlingsplan har Pakistan allerede presentert en sekspunktsplan

«for å gripe fatt i de nye manifestasjonene av rasisme og trosbasert hat, særlig islamofobi»

ved FNs hovedkvarter. Presentasjonen ble arrangert av Pakistan i samarbeid med Tyrkia, Vatikanet og FN.

Ifølge nyhetsmeldinger ble planen foreslått av Pakistans faste representant til FN, ambassadør Maleeha Lodhi, på en tilstelning kalt «Bekjempelse av terrorisme og andre voldshandlinger basert på religion eller tro».

«En spesielt urovekkende utvikling er fremveksten av islamofobi, som representerer en ny manifestasjon av det gamle hatet som ga næring til antisemittisme, rasisme, apartheid og mange andre former for diskriminering»,

sa ambassadøren i sin tale. Hun la til:

«Min statsminister Imran Khan har nylig igjen oppfordret til øyeblikkelige tiltak mot islamofobi, som i dag er den vanligste form for rasisme og hat mot ‘den andre’.»

«Vi støtter fullt ut FNs strategi mot hatpropaganda», sa den pakistanske ambassadøren. «Dette er en anledning for oss alle til å samles i bekjempelsen av den bølgen av hat og trangsynthet som truer med å undergrave sosial solidaritet og sameksistens.»

I 2017 skal Facebooks visepresident for offentlig policy, Joel Kaplan, ha gått med på forespørsler fra Pakistans innenriksminister, Nisar Ali Khan, om

«å fjerne falske profiler og støtende, eksplisitt, hatefullt og provoserende materiale som oppvigler til vold og terrorisme»

fordi

«hele den muslimske ummaen var sterkt opprørt og alvorlig bekymret over misbruket av sosiale medieplattformer til å spre blasfemisk innhold».

I FN ba Pakistans FN-ambassadør Lodhi regjeringene gripe inn for å bekjempe hatefull tale, blant annet ved bruk av nasjonale lovverk, og ambassadøren skal dessuten ha

«oppfordret til å utforme et videre og mer fokusert, strategisk rammeverk for å håndtere de ulike uttrykkene for islamofobi. En ‘hele regjeringen’ og en ‘hele samfunnet’ tilnærming» var påkrevet. I denne sammenheng oppfordret den pakistanske utsendingen generalsekretæren til å engasjere seg med en rekke aktører, inkludert regjeringer, sivilsamfunn og sosiale medieselskap, for å ta grep og stoppe brukere av sosiale medier fra å sluses inn i nettbaserte kilder til radikalisering».

FNs krig mot ytringsfriheten er i gang.

Judith Bergman, er skribent, advokat og politisk analytiker, og Distinguished Senior Fellow ved Gatestone Institute, hvor artikkelen opprinnelig ble offentliggjort.

[1] I henhold til Mål 17 i FNs globale migrasjonspakt forplikter signaturstatene seg til å: «Fremme uavhengig, objektiv og kvalitativ rapportering i mediene inklusiv nett-basert informasjon, blant annet ved å sensitivisere og utdanne medie-arbeidere i migrasjons-relaterte spørsmål og terminologi, investere i etiske rapporteringsstandarder og annonsering, og stoppe bevilgning av offentlige midler eller materiell støtte til medier som systematisk fremmer intoleranse, fremmedfiendtlighet, rasisme og andre former for diskriminering av migranter, med all respekt for mediefriheten.» [Kursivering er gjort av forfatter.]


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU