Det er på sin plass å gi middelklassen den anerkjennelsen de fortjener.
Den gylne middelklassen
Av Kjetil Staalesen -
Publisert: 17. september 2018 Sist oppdatert: 05:57, 3. jul 2019
DEBATT
Det gjennomsnittlige får ikke mye positiv oppmerksomhet. Ingen husker hun som fullførte løpet midt i feltet. Vinneren og taperen er mer synlige. Vær varm eller kald, men ikke lunken, heter det i skriften. Middelhavsfarere kaller vi dem som velger den trygge, kjedelige kursen i livet. Et standard A4-ark har blitt bildet på alt vi ikke ønsker å være. Unge løver ønsker seg vekk fra drabantbylivet og drar på backpacking i Asia for å oppleve livet. Men det er rart med det. Selv den mest bråkete og skummende fjellbekk renner etter hvert ut i den stille flod, og alt vann havner i havet til slutt.
I Norge tilhører svært, svært mange middelklassen. Middelklassen er den store gruppa i midten som lever av lønnsinntekt eller pensjon, ikke av verken formue eller trygd. I ei tid der det er gründere og venturekapitalister som løftes fram som idealer, er det på sin plass å gi alle i midten den anerkjennelsen de fortjener.
Det er middelklassen som går på jobb hver dag og holder butikker og kontorer åpne. Det er middelklassen som fyller både styreverv i klubber og foreninger og som får dugnadsarbeidet gjort. Middelklassen som handler i elektro-, dagligvare- og sportsbutikkene, spiser på kafeene og holder næringslivshjula i gang fra etterspørselssiden. Middelklassen tar passe mye høyere utdanning og sørger for at vi har nødvendig kompetanse i arbeidsstokken vår til å konkurrere med de flinkeste der ute i verden.
Og det er middelklassen som gjennom sitt arbeid betaler mesteparten av skattene og avgiftene som fyller opp statsbudsjettet og som muliggjør både overføringer til de fattige og skattelette til de rike.Avtalen middelklassen har gjort med storsamfunnet ser omtrent sånn ut: «Jeg skal gå på skolene, gjøre jobbene, følge lovene og betale skattene. Til gjengjeld forventer jeg å kunne forsørge meg og mine, å kunne påvirke min egen framtid, å se frukter av mitt eget arbeid og å stadig få det litt bedre i takt med at tida går. Barna mine skal dessuten få det enda bedre enn meg».
Når vi ser bilder fra andre land av helt vanlige mennesker som er rasende på myndigheter, banker eller innvandrere skyldes det at middelklassen opplever at denne avtalen har blitt brutt. De har fulgt den selv, men de ser at den økonomiske overklassen stikker av, og at livsvilkårene i middelklassen står stille eller forverres uten at de kan påvirke det. De mister jobbene sine, eller må ta til takke med langt lavere lønn enn før.
Et slikt avtalebrudd er lynol på limet som holder samfunnet vårt sammen. Et viktig kjennetegn på at du er middelklasse er nemlig at du har mer å tape enn du har å vinne på store, radikale endringer i samfunnet du er en del av. Samfunn med store middelklasser er derfor mer stabile. Fraværet av voldelige demonstrasjoner i Norge skyldes at vi har klart å holde samfunnet sammen ved å sørge for små forskjeller og store muligheter til å påvirke våre egne liv. Når arbeidsplasser har forsvunnet har vi klart å løfte folk oppover, til nye, mer komplekse og bedre betalte jobber, ikke nedover til en dårlig betalt tjenerklasse, som i en del andre land.
Å klare dette også i den perioden vi er på vei inn i, med massiv digitalisering av arbeidsoppgaver, kan fort vise seg å bli vår generasjons store oppgave.
Borgerlig debatt - 5 juli 2019 - 13 hrs ·
Rødt ville ha fjernet middelklassen og tatt våres eiendom hvis de fikk sjansen.
Hvorfor hater Rødt de fleste av oss?
"Rødt mener ifølge sitt eget prinsipp program at "det er mange erfaringer som tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne. Dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen.
Det må også skje grunnleggende endringer av det økonomiske systemet – en
revolusjon der det store flertallet, overtar samfunnsmakta og styringa. Rødt vil at en slik revolusjon skal være demokratisk forankra og fredelig. Dette krever at flertallet av befolkninga stiller seg bak en slik endring."
Dette gir jo ikke mening.
Hvis feks AP tar makta ved neste Stortingsvalg vil jo selvfølgelig høyresiden akseptere det, det er jo det som er selve essensen i parlamentarismen og vårt demokrati. I liberale demokratier har parlamentarisk styre til hensikt å sikre at en regjering står ansvarlig overfor en vesentlig del av velgerne. I det norske politiske system har parlamentarisme vært praktisert siden 1884, dette innebærer at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering.
Den eneste grunnen til at noen av de normale partiene eventuelt ville ha prøvd å bruke "uakseptable midler" er hvis et parti fikk flertall i Stortinget og prøvde å fjerne parlamentarismen, demokratiet og statsapparatet.
Dette vil Rødt. Det vil si at de er et antidemokratisk totalitært parti.
Borgerskap, brukes i dag som begrep på en noenlunde velstående, men ikke-adelig middelklasse som besitter eiendom ifølge Store norske leksikon.
Å være borgerlig betyr flere ting, det samme som borgerskap eller rett og slett sivil.
I Norge tilhører svært, svært mange middelklassen. Middelklassen er den store gruppa i midten som lever av lønnsinntekt eller pensjon, ikke av verken formue eller trygd.
Det er middelklassen som går på jobb hver dag og holder butikker og kontorer åpne. Det er middelklassen som fyller både styreverv i klubber og foreninger og som får dugnadsarbeidet gjort. Middelklassen som handler i elektro-, dagligvare- og sportsbutikkene, spiser på kafeene og holder næringslivshjula i gang fra etterspørselssiden. Middelklassen tar passe mye høyere utdanning og sørger for at vi har nødvendig kompetanse i arbeidsstokken vår til å konkurrere med de flinkeste der ute i verden. Og det er middelklassen som gjennom sitt arbeid betaler mesteparten av skattene og avgiftene som fyller opp statsbudsjettet og som muliggjør både overføringer til de fattige og skattelette til de rike.
Hva sier Rødt om alle oss som går på jobb hver dag og betaler skatt?
"Kapitalismen er et klassesamfunn der en økonomisk og politisk elite kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Dette relativt lite antallet mennesker – borgerskapet – har makt og rikdom som hever dem skyhøyt over vanlige folk."
"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet."
"Kapitalismen er et klassesamfunn der en økonomisk og politisk elite kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Dette relativt lite antallet mennesker – borgerskapet – har makt og rikdom som hever dem skyhøyt over vanlige folk."
"Det internasjonale borgerskapet eier de store flernasjonale selskapene. De har stor innflytelse over både stater og internasjonale institusjoner. Lovverk og regelverk
brukes til å kontrollere det meste av verdenshandelen. Borgerskapet har delt verden mellom seg, samtidig som de konkurrerer om å vokse på bekostning av hverandre."
"Staten blir gjerne framstilt som en nøytral instans, men under kapitalismen er den kontrollert av borgerskapet (overklassen) og har ulike former: parlamentarisme,korporativt samarbeid mellom stat og næringsorganisasjoner eller autoritært
diktatur og fascisme."
"Kapitalismen har overtatt kvinneundertrykkinga fra tidligere samfunnssystemer og vevd den inn i økonomien, i samfunnets institusjoner og organisasjoner, og i det daglige forholdet mellom kvinner og menn. Under kapitalismen er den en
del av de herskende tankene. Borgerskapet tjener på dette, men undertrykkinga gir også mennene en rekke materielle, sosiale og psykologiske fordeler."
"En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre
masseorganisasjoner hører også til borgerskapet."
Kapitalismen, som Rødt og SV snakker så mye om er egentlig et oppkonstruert ord skapt av Karl Marx.
Det norske økonomiske systemet kalles blandingsøkonomi. Dette systemet er en blanding av to ytterpunkter: markedsøkonomi og planøkonomi. Begge disse er økonomiske systemer som, i sin ekstreme form, er vanskelige å finne i praksis.
Rødt og tildels SV er for planøkonomi, noe bare Nord Korea, Venezuela og Cuba har som økonomisk modell.
Den mest kjente markedsøkonomien finnes nok i USA, men den er langt fra rendyrket.
Det er som regel representanter for middelklassen som sitter i viktige posisjoner i styringen av Norge, både i offentlig og privat sektor. Både på ytre høyre og på ytre venstre prøver nå mange å skape et bilde av disse menneskene som del av en elite som hverken er i kontakt med det virkelige livet, eller forstår hvordan vanlige folk har det.
Dette kalles Marxistisk populisme (der folket står mot den dominerende økonomiske og politiske eliten).
Det elitekritikerne i Rødt, SV og SP også ser ut til å glemme, er at Norge er et land hvor det ikke er forutbestemt hvem som havner i de viktige stillingene. Hvem som styrer Norge, og hvem som blir lyttet til. Norge er klassereisenes samfunn. Svært mange av dem som sitter i tunge posisjoner, kommer fra nøkterne kår. Fra bygd og by, fra gårdsbruk og drabantbyer.
Avtalen middelklassen har gjort med storsamfunnet ser omtrent sånn ut: «Jeg skal gå på skolene, gjøre jobbene, følge lovene og betale skattene. Til gjengjeld forventer jeg å kunne forsørge meg og mine, å kunne påvirke min egen framtid, å se frukter av mitt eget arbeid og å stadig få det litt bedre i takt med at tida går. Barna mine skal dessuten få det enda bedre enn meg».
Når vi ser bilder fra andre land av helt vanlige mennesker som er rasende på myndigheter, banker eller innvandrere skyldes det at middelklassen opplever at denne avtalen har blitt brutt. De har fulgt den selv, men de ser at den økonomiske overklassen stikker av, og at livsvilkårene i middelklassen står stille eller forverres uten at de kan påvirke det. De mister jobbene sine, eller må ta til takke med langt lavere lønn enn før.
Et slikt avtalebrudd er lynol på limet som holder samfunnet vårt sammen. Et viktig kjennetegn på at du er middelklasse er nemlig at du har mer å tape enn du har å vinne på store, radikale endringer i samfunnet du er en del av. Samfunn med store middelklasser er derfor mer stabile. Fraværet av voldelige demonstrasjoner i Norge skyldes at vi har klart å holde samfunnet sammen ved å sørge for små forskjeller og store muligheter til å påvirke våre egne liv. Når arbeidsplasser har forsvunnet har vi klart å løfte folk oppover, til nye, mer komplekse og bedre betalte jobber, ikke nedover til en dårlig betalt tjenerklasse, som i en del andre land.
Nå er fortsatt Norge i toppen i middeklasse-ligaen. Folk flest (70 prosent) er middelklasse hos oss. Mot bare halvparten i USA.
Vi nordmenn må passe på at det fortsetter slik. For «dritten i midten» står egentlig for det meste som er bra her i verden.
Faren er at radikale populistiske partier på ytre høyre eller venstre får for stor makt hvis middelklassen blir mindre, det vil vi alle tape på.
Se nå krymper middelklassen
Til forsvar for middelklassen
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Administrator
All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.
The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.