Fra presentasjonen av EUs handlingsplan mot "desinformasjon". Foto: EU-kommisjonen.

Av Hannes Hofbauer.

Resett - Av redaktør -26. juni 20192

Alle som leser dokumentet framlagt av EU-kommisjonen den 14. juni 2019, «Rapport om gjennomføringen av handlingsplanen mot desinformasjon,» vil skremt kunne fastslå at arbeidet med å bygge en EU-sensurmyndighet i stor grad er ferdig. Deretter, sier det litt dulgte budskapet, skal formidling av informasjon som Brussel vurderer som feil og farlig straffes med sanksjoner, inkludert reiseforbud og sperring av kontoer.

Denne artikkelen av Hannes Hofbauer ble opprinnelig publisert på NachDenkseiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


I EU-kommisjonens dokument, som forøvrig også EUs utenrikspolitiske spydspiss Federica Mogherini er ansvarlig for, defineres begrepet «desinformasjon» som «en framgangsmåte som har som mål å distrahere og splitte, å så tvil ved bruk av forvrengning og forfalskning av fakta, for å forvirre folk og svekke deres tillit til institusjoner og etablerte politiske prosesser.» I søkelyset her er ikke de store opinionsdannende mediekonsernene som dag inn dag ut distraherer fra fakta og fordreier sannheter – men som gjør det for å stabilisere de eksisterende maktforholdene. Som spredere av desinformasjon som skal bekjempes, regnes enhver som sår tvil om maktforhold og undergraver slike institusjoner.

I kampen for å stabilisere dette (kapital)herredømmet, sprøytes det inn millioner. Hensikten er, som de skriver, «å lage en koordinert tilnærming som er helt i overensstemmelse med våre europeiske verdier og grunnleggende rettigheter.» Myndigheten som skal være en «arbeidsgruppe for strategisk kommunikasjon» skal overvåke, ved hjelp av såkalte faktasjekkere, om de sanne, de europeiske, verdiene overholdes.

Slik illustrerer EU-kommisjonen sitt system for sensur. Det skal skapes et integrert system der privat sektor, NGOer, forskere og myndigheter skal samarbeide tett om den politiske sensuren.

I forkant av valget til Europaparlamentet, lyktes det Kommisjonen å fravriste internett-gigantene Google, Facebook, Twitter og – noe senere – Microsoft, et «frivillig regelverk for å bekjempe desinformasjon». Det skjedde innen rammen av samarbeidsavtaler, og i tilfelle resultatene var utilfredsstillende ved utgangen av 2019, med trusler om å gå rettens vei.

Det EU-eide tidlige varslingssystemet for å oppdage falsk informasjon skal også styrke samarbeidet med organisasjonene i den globale vestlige økonomiske og militære strukturen, «internasjonale partnere som G7 og NATO».

Fienden er – som vanlig – i øst

Som en del av Arbeidsgruppen for strategisk kommunikasjon har «Strategisk kommunikasjonsteam Øst» [East Stratcom] vært i drift siden mars 2015, da det gjaldt å etablere et vestlig hegemoni over hva som ble sagt om Ukraina-krisen. De forstyrrende bildene av høyreradikale stormtropper på Kievs Maidan-plass, som brukte brannbomber (og senere skytevåpen) mot ordensmakten, måtte skildres som en lengsel etter demokrati og frihet. Dette var ikke en lett oppgave, gitt at rapporter fra russiske medier på engelsk, tysk, fransk og spansk fortalte noe annet enn denne fortellingen. Begynnelsen til den EU-europeiske sensurmyndigheten har dermed sine røtter i Ukraina-krisen i 2014.

Et eksempel på EU-sensur. Hvis man søker på Google og finner artikkelen med tittelen «There was never any «Velvet Revolution» …» får man først opp denne plakaten med hilsen EU vs Disinfo.

Siden da har nesten alle EU-land implementert innsatsgrupper (org: Einsatzkommandos) som har til oppgave å observere og bekjempe hovedsakelig russiske medier. Mot slutten av 2015 økte EU sitt tempo, da Europaparlamentet med et flertall vedtok å gir arbeidsgruppen en fri hånd og flere ressurser. Pressemeldingen sa: «Propaganda-trykk på EU fra Russland og islamske terrorister vokser. Dette trykket tar sikte på å torpedere sannheten, spre frykt, skape tvil og splitte EU fra hverandre.» For å bekjempe dette, burde arbeidsgruppen, som allerede var opprettet, brukes i langt større omfang, «for å investere i årvåkenhet og utdanning.» Bare ett år senere fordoblet Frankrikes president Macron kjøret, med ideen om å kriminalisere spredning av falske nyheter. Det er ennå ikke kommet så langt, men et overvåkningssystem har blitt opprettet i hele EU siden oktober 2018, og siden mars 2019 er det installert et «tidlig varslingssystem».

Arbeidsgruppens datainnsamlere ser en «vedvarende og sterk desinformasjons-aktivitet fra russiske kilder», som angitt på side 3 i kommisjonens rapport. Temaene som de mener spres desinformasjon om er spesielt de som setter «spørsmålstegn ved Unionens demokratiske legitimitet og debatter om migrasjon og suverenitet», det vil si Brussels største svakheter. Faktasjekkerne har gjort det til sin oppgave å tilsløre dem. Ifølge egen statistikk, har de siden begynnelsen av 2019 (fram til midten av juni) funnet 998 «tilfeller av desinformasjon», som er dobbelt så mye som i samme periode året før.

I tillegg til jakten på sannheten, har EU-senuristene gjort det til sin oppgave å kontrollere reklame-plasseringer på elektroniske plattformer, og om nødvendig fjerne dem. Dette gjelder sleipe klikkagn-triks, men også politisk upopulære medier. I kommisjonens rapport står det deretter som følger: «Alle tre elektroniske plattformer (Facebook Google, Twitter) trappet opp sin innsats for å øke gjennomsiktigheten i politiske annonser»; og deretter «Facebook har faktisk, i motsetning til Google og Twitter, utvidet åpenhet om spørsmål knyttet denne type reklame, men det er tvil om effektiviteten.» Temaer som sjekkes er innvandring, politiske verdier, sivile og sosiale rettigheter, samt utenriks- og sikkerhetspolitikk. De store amerikanske internett-selskapene har begynt å ganske enkelt forby annonsører som ikke passer dem (eller EU),og stenge deres kontoer. RT og Sputnik allerede gjort denne erfaringen med Twitter i slutten av oktober 2017.

NATO er et fredsoppdrag. Punktum.

Om ikke noe annet, så er de ihvertfall grundige. EU-kommisjonen dokumenterer hvert enkelte «tilfelle av desinformasjon». I omhyggelig detalj forklares den påståtte usannheten som mediet har spredd, samt konklusjonen av «fakta-sjekken». En gjennomgang av «EU vs disinfo» viser veldig tydelig hva «EUs handlingsplan mot desinformasjon» handler om: håndhevelse av Brussel syn på politikk, økonomi og samfunn.

Et av faktasjekkernes fokusområder er «den russiske nasjon». Når for eksempel den tyske versjonen av «Sputnik» den 7. juni 2019 skriver følgende: «Russlands president Vladimir Putin har avvist spekulasjoner om en mulig forening av Russland og Hviterussland. Dette kan ikke skje, ifølge Putin. Det kan ikke være snakk om om en union mellom de to landene. ‘Jeg skal fortelle deg hvorfor. Fordi historien har utviklet seg slik med vårt felles folk – og jeg mener hviterussere, russere og ukrainere er ett og samme folk – at det ble dannet ulike stater’ sa Putin på Det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg.»

Fra dette ene Putin-sitatet tar EUs faktasjekkere delsetningen ‘jeg mener hviterussere, russere og ukrainere er ett og samme folk’ og skriker desinformasjon! De kaller den russiske presidenten synspunkt for en «pro-Kreml fortelling» som gjenspeiler en «imperial irredentisme-ideologi.» Dermed delegitimerer de det russiske synspunket på kulturelle og geopolitiske forhold og understreker sin egen posisjon som det eneste legitime synet. Dette samsvarer med den økonomiske frammarsjen av EU og NATOs militære utvidelse østover, og dermed ideen om en integrasjon vestover som skal skje parallelt med en oppløsning i øst.

Dagen før, den 6. juni 2019, da TV-stasjonen «RT.deutsch» anklaget Berlin for å drive en kampanje for å diskreditere russiske medier, ropte arbeidsgruppens sensorer: Desinformasjon! Som bevis, presenterte de et sitat fra regjeringstalsmann Steffen Seibert, som hadde svart på den russiske beskyldningen: «Alle som fremsetter slike absurde påstander vet lite om Tyskland og våre ideer om pressefrihet.» Virkelig. Slik ser informasjonen som brukes som bevis i kampen mot desinformasjon ut.

Og to ytterligere harde faktakontroller fra Brussel, som avslørte påstått russisk desinformasjon, viser hvor reisen går med ytringsfrihet. Begge handler om NATO. Den 5. juni 2019 skrev sputniknews.org om «NATOs folkerettsstridige krig mot Den føderale republikken Jugoslavia i mars 1999″. EUs sannhets-avdeling reagerte med: Desinformasjon! … og forklarte i en lang utlegning at «hovedårsaken til NATO-kampanjen var å stoppe volden og undertrykkelsen og tvinge Milosevic til å trekke tilbake politiet og paramilitære styrker.» Og en uke senere, 10. juni 2019, da den italienske utgaven av Sputnik sa at NATO med sin militære ekspansjon satte systemet av global sikkerhet i fare, var sannhetssøkerne igjen på pletten for å rope: Desinformasjon!


Med velvillig tillatelse fra NachDenkseiten. Hannes Hofbauer er en østerrisk forfatter og forlegger. Hans siste bok er Fiendebilde Russland. Historien om en demonisering.(ikke oversatt).


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU