RETT ELLER GALT?/amp

HUMAN SYNTHESIS

email: humansynthesis0@gmail.com

Artiklene i denne boken gir en innsikt i et Europa på vei mot kaos. EU-eliten og globalistene lovte at flerkulturen skulle berike Europa. Det man fikk var noe helt annet. Demokratiet, velferden, samholdet og tryggheten går i oppløsning foran øynene våre.

En 300 siders analyse, kronikker og innsikt fra Norges skarpeste politiske penn, Kent Andersen. ( Også for salg over Internet)

Eliten glemte det viktigste: Rett og galt

Av: Kent Andersen - 30. juli 2017, 20:31

Bildet: Den svenske fotografen Gunnar Lundh (1898-1960) fanget tidsånden på 30, 40 og 50-tallet. Det var en trygghet i det gjenkjennelige. Menn var menn og kvinner var kvinner. Kjønnsroller skulle ettertiden si, men det var et samfunn med et naturlig forhold til nakenhet og kropp, og en utvungen omgang mellom kjønnene. 35mm fargepositiv i Nordiska muséet, Stockholm,

I iveren etter å være «god» bruker Erna Solberg og hennes regjering millioner på å plukke opp afrikanere fra Middelhavet – mennesker de selv har vært med på å lokke utpå, i godt samarbeid med kriminelle menneskesmuglere. I sin kamp for flerkulturen tar den europeiske eliten bort trygghet, sikkerhetsnett, penger og fremtid fra sine egne velgere, for å gi det til utlendinger – og hevder at de må gjøre dette for å avhjelpe verdens nød. Dessuten gir ikke avtaler, folkerett og humanismen oss noe valg: Invasjonen er en plikt…etc, etc. De har fullstendig glemt det enkle prinsippet vanlige europeere lever etter: Rett og galt.

De fleste mennesker handler etter et moralsk kompass som har lite eller ingenting med status, penger eller utdannelse å gjøre. Man kan argumentere seg blå for internasjonale konvensjoner, politiske avtaler eller overnasjonalitet, men de har heller ikke det avgjørende ord i hodene til folk flest. Det er folks kulturelle tilhørighet som avgjør om noe er rett og galt, og våre meninger og handlinger gjenspeiler dette. Men siden kulturer er så totalt forskjellige, blir det også enorme forskjeller på hva som ansees som rett og galt der ute i verden.

Vi var enige om hva som er rett og galt

I Europa var det tidligere en relativ konsensus om hva som er rett og galt. Europeiske land har vært kulturelt knyttet sammen gjennom historien, derfor vil også de fleste europeere ha forståelse for hverandres synspunkter på rett og galt, og lovverket vil gjenspeile dette: Det er galt å ha flere koner. Det er galt å slå kvinner. Det er galt å sparke folk som ligger nede. Det er galt å bedrive selvtekt. Det er galt å bedrive utroskap. Det er galt å forgripe seg på barn. Det er galt å stjele. Det er galt å angripe i flokk. Det er galt å svindle. Det er galt å snyte på skatten. Du skal ikke lyve. Du skal ikke stjele. Du skal ikke begjære. Du skal hedre din far og din mor. Og så videre ad lib.

Det er naturligvis ikke vanskelig å finne brudd på denne forståelsen, akkurat som det er lett å finne uenigheter. Plenty europeere mener det er riktig å ha mange sexpartnere før ekteskapet, mens like mange mener det er helt galt. Det finnes også plenty europeere som bryter loven og gjør gale ting – noen ganger med de beste intensjoner, eller av ren nødvendighet. Men det forandrer egentlig ikke folkelynnet eller de grunnleggende kodene for hva som er rett og galt. En mafiaboss bryter kodene for rett og galt – men det vet han. Han vet han gjør noe galt, og han vet at de fleste borgere mener det er galt. Kodene er på plass, selv om moralen ikke er det.

Gjennom alle tider har enkelte fattige europeere måtte stjele eller bryte loven for å overleve, men det gjør det ikke riktig. De fleste som stjeler ut av nød, vet at de gjør noe galt. Kulturen deres fordømmer det, og sånt tar ikke mennesker lett på. Det finnes mange historier om gode mennesker som har dårlig samvittighet resten av livet for gale ting de har gjort. Historier om anonym tilbakebetaling av skatt er et artig eksempel. Rett og galt er viktig for mennesker, og enda viktigere for at et samfunn skal henge sammen.

Multikulti tåkelegger rett og galt

Europeisk kultur har sine særtrekk rundt rett og galt, akkurat som alle andre kulturer: Noen kulturer har tyveri og svindel som et helt naturlig element, og ingen skammer seg over det. Det finnes kulturer hvor polygami er prisverdig, hvor å fjerne jentebarn er helt normalt. Det finnes kulturer hvor man mener at jenters sexliv er familien og klanens anliggende, og hvor kvinner blir hundset hvis de ikke følger riktige kleskoder bestemt av menn og manneprester, på vegne av manneguder. Noen synes det er fullstendig riktig å skjære i stykker kjønnsorganet til datteren sin, mens skremmende mange synes det er helt greit å drepe folk som konverterer, driver blasfemi eller fornærmer en død profet. Slik lever de der. Og nå lever de her.

Det finnes kulturer hvor selvtekt og blodhevn er en æressak, og samleie med barnebruder er en selvfølgelig ting mannfolk gleder seg til, til stor jubel fra 100 bryllypsgjester. Noen kulturformer er det en plikt å drepe sin søster eller datter hvis hun bedriver hor, og dette høster man ære for i nærmiljøet. I noen kulturer er offentlige henrettelser riktig og tortur slett ikke så galt, og krigsfanger bør behandles med forakt og brutalitet, mens kvinner er fritt vilt for overgrep og voldtekt. Hva er galt med det liksom? For litt siden fantes det til og med kulturer hvor man spiste motstandere, eller rev ut hjertet på dem med steinkniv – og det var et tegn på kulturell overlegenhet. Alle jublet! På tross av dette mener valgets statsministerkandidater at alle kulturer er like mye verd. Alt er like bra, og derfor er det hjertelig velkommen til Norge. Da blir vi alle venner.

De lyver. Det er naturligvis fundamental forskjell på kulturer, og de skaper fundamentalt forskjellige samfunn, med fundamentalt forskjellige holdninger til rett og galt. Det skaper igjen fundamentalt forskjellige verdisyn som umulig kan blandes, og nettopp derfor er det så farlig å tvangsblande kulturer. Det har ingenting med hudfarge å gjøre. Problemet er frontkollisjonen mellom rett og galt.

Ingen fasit for hvordan mennesker skal leve

En ting er viktig å understreke: Det finnes ingen «riktig kultur» eller «gal kultur» på universielt plan. Det er ikke sånn at vi europeere alltid har rett og alle andre tar feil. Det finnes ingen «riktig» måte for mennesker å leve på heller – det må i tilfelle være som jeger/samlere i territoriale stammer på egne revir, slik mennesket har gjort i minst 200.000 år før jordbruket dukket opp. (Noe som danner rammen for romanen min «Nakenape» fra 2015) Dette er vår evolusjonære arv, og 5000 år med sivilisasjon har hvertfall ikke klart å utrydde det fra tribale fotball-supporterklubber.

Flerkultur-eksperimentet er ment å styrke samfunnet gjennom mangfold. I stedet for å besøke hverandres kulturer, skal de trenges sammen på samme område, så man kan «oppleve hverandre». Den største fordelen blir gjerne omtalt som «masse ny og spennende mat». (Hadde det ikke vært enklere å kjøpe en kokebok?) Den store ulempen er kulturforskjellene, som igjen gir folk lyst til å klumpe seg sammen med sine egne, for forskjeller skaper ikke fellesskap. Det er likheter som skaper fellesskap. Ingen har lyst på naboer som oppfører seg galt og forkastelig.

Dette er det aller største problemet med «flerkultur»-eksperimentet: Det skaper dype nasjonale konflikter, gjennom kulturbaserte oppfatninger av rett og galt. Det skaper et moralsk kaos – og det er ikke noe som går seg til eller går over. Det er faktisk noe som sementeres og forsterkes når man tvinges til å bo sammen. Når afghanske menn går løs på hvite kvinner, så forstår de ikke at dette er galt. Hun er jo en vantro hore, og derfor er det riktig å sette henne på plass. «Tarrush gamea er jo bare gøy. Vi har lært at det er riktig. Sånn gjør vi det hjemme. Det står i boka. Hva har vi gjort galt?» Kulturblanding tar liv. De som gikk i bresjen for galskapen er medskyldige.

Rett og galt? La oss late som om det ikke finnes

Det er bare én måte å glatte over disse rett-og-galt-kollisjonene på som driver folk og folkeslag til å mislike hverandre, og skaper en borgerkrig om det moralske samholdet, som er selve samfunnets hjerte: Løgn og fortielse. For å holde prosjekt «flerkultur» i gang, har man måttet overse disse forskjellene, bagatellisere dem og relativisere problemet gjennom ekspertvelde, internasjonale avtaler og falsk toleranse. Man dytter milliarder av kroner i «integreringstiltak» samtidig som man oppfordrer alle til å verne om sin kultur og være stolt av den, så ingen lenger forstår hva målet er.

Europeere er tvunget til å gå på akkord med egne oppfatninger av hva som rett og galt for å vise seg «tolerante» og «rause». De har blitt fortalt en løgn om at «kulturer er likeverdige, og alle mennesker vil det samme» og her har venstresiden og feministene gått i bresjen: Presteskap, profeter og hellige bøker er ikke lenger opium for folket, men noe vi skal beskytte for enhver pris. Og ærbare plagg på kvinner og småjenter har blitt riktig – selv om de fleste europeere mener det er fullstendig galt.

Det har blitt ufint å snakke om rett og galt. Alt er like bra, og alt skal tolereres, forstås, bagatelliseres og godtas. Det hele er en læringsprosess for oss hvite. Vi skal lære å bli tolerante, inkluderende, antirasistiske og rause, og da kan vi ikke være fordømmende og mene at noe er galt. Det er bare det, at europeerne var tolerante, inkluderende, antirasistiske og rause før denne flerkulturelle galskapen startet. Prosjekt «flerkultur» var helt unødvendig, og skaper bare en holdningsendring til det verre: Europeere har fått nok. De som gikk i bresjen for galskapen er medskyldige i det også. Det er venstresiden som skaper rasisme og ekstremisme i Europa nå. Det var ikke sånn før dere startet å ødelegge kontinentet med multikulti.

Et rødt press

Venstresiden står knallsterkt i norske media, og rød relativisme har preget universitetene siden de tok over makten i akademika etter 1968. Men venstresidens utrolige trang til å akademisere alt og alle gjennom dokumentasjon, snirklete retorikk og rødvins-indusert konkurranse om høyest IQ, gjør at deres politisk korrekte miljøer vanner ut noe så opplagt som rett og galt. De har glemt at denne oppløsningen av det åpenbare slett ikke gjelder resten av menneskene i samfunnet, og som hevn har de startet sitt eget meningspoliti som slår hardt ned på enhver som måtte mene det finnes ren ukultur, og det innvandrere gjør er galt. Ingen skal mislike det som skjer i Europa!

Å være flerkultur-kritiker på høyresiden er som å være jordrotte i en konstant pågående whack-a-mole konkurranse – men så kom 2015 og tiden etter. Galskapen i prosjektet ble åpenbar for alle som fortsatt kan skille rett og galt. Ukulturen fra utlandet begynner å bli vanskelig å skjule, selv for media. Europeere er drittlei av å bli fortalt hva de skal føle og si av flerkulturens antidemokratiske meningsbøller. Adferden til eliten, islam og «flyktningene» stemmer rett og slett ikke med glansbildet som gammel-media selger inn, og alt dette gjenoppvekker en god gammel magefølelse hos europeere: Rett og galt. Sånt blir det Brexit av.

«Den lavere moralens forventning»

I essayet «Botferdighetens Tyranni» fra 2008 sa den franske filosofen Pascal Bruckner at man ikke ustraffet dresserer hele generasjoner til selvpisking. Bruckner mener at europeere har stilt seg på siden av historien gjennom å påta seg ansvaret for hele verdens lidelser, mens man dyrker et luftslott om å skape en ny type sivilisasjon, basert på menneskerettigheter, velferdsstaten, dialog og åpenhet. Resultatet er et Europa uten tro på egen kultur og historie. Man tror på rammeverket, men ikke på kunstverket.

Europa vil ikke gi slipp på nådeløs religions- og tradisjonskritikk av egne geistlige og reaksjonære – den kritikken er tross alt dreiepunktet for hele opplysningstanken. Islam kan imidlertid ikke likebehandles kristendommen. Islam må ha spesialbehandling, og i sannhet: Islam og muslimer forlanger spesialbehandling. Svært få tør å kritisere islam like uanstrengt som kristendommen,(Ikke så rart, siden det alltid er ubehagelig, men også kan være livsfarlig), og denne «deggingen» gjør at islam og muslimer blir utsatt for et fenomen kalt «den lavere moralens forventning».

Fenomenet «lavere moralsk forventing» ble først omtalt av antropologen Robert Redfield. Det impliserer en stilletiende forståelse for at «primitive folk» ikke kan påtvinges moderne konsepter som demokrati og ytringsfrihet, fordi de «vet ikke bedre». Dette en gigantisk bjørnetjeneste mot innvandrere, og bidrar sterkt til fremmedgjøring fordi man ikke underlegger dem de samme forventninger og krav som andre borgere. Dette er i bunn og grunn apartheid, og det finner naturligvis europeere både provoserende og uakseptabelt.

Det er ikke lett å være fattig europeer som forsøker å få endene til å møtes, men det blir ikke noe lettere når naboene fra utlandet har fått både leilighet og møbler gratis – for skatteøkningen som rammet deg. Slik forskjellsbehandling er en dyd for Europas «antirasister». De skjønner ikke at de er de ekte rasistene, og enda verre: Politikken de står for, er en generator for rasisme blant europeere. Tanken er å gjøre noe moralsk riktig, men man ender med å gjøre noe fryktelig feil. Dessverre er ikke «antirasistene» eliten, pressen eller de progressive i stand til å forstå dette tankespranget. All den selvtilfredse godheten skaper for mye hvit støy i hodet.

Folk har fått nok

En stund var eliten og disse rasistiske «antirasistene» nær ved å lykkes med å oppdra velgerne i sitt bilde: Kvelende moralisme, tvangsgodhet, og glansbilder ble solgt inn sammen med nådeløs hets og brennmerking av alle med innsigelser. Det gjør de forsåvidt fortsatt, bortsett fra at nå har de et nytt budskap: De hevder all motstand har blitt nytteløst, og slaget om Europas fremtid er over: Ingenting kan stoppe det flerkulturelle mareritt-paradiset nå, så «shut up and get on whith the program», ellers er du en sint, gammel, hvit mann. (Som om man kan noe for det, eller gjøre noe med det?)

På bakgrunn av denne nye utviklingen fortsetter masseinnvandringen på statssjefenes kommando. De sender ferger til Libya for å plukke opp afrikanere de selv har lokket ut på havet med løfter om gratis bolig og cash. Vi har jo ikke noe valg! Vi er tvunget av folkerett og regler. Det blir så utrolig komplisert å gjøre noe annet. Internasjonale avtaler krever det.

Det er bullshit og tåkelegging. Fergetrafikken i Middelhavet er bare galt. Masseinnvandringen er bare galt. Islamiseringen er bare galt. Så enkelt er det, og sånn ser stadig flere europeere på det. De er drittlei av å diskutere alt i ring. Det er ikke noe å diskutere lenger. Det er galt. OK? Er du treg i hodet? Det er g-a-l-t.

Mye er galt, uansett hva de sier

Det er galt når asylsøkere mister ID-papirer, men klarer fint å passe på smartphonen sin. Det er galt at «flyktninger» reiser hjem på ferie etter at de har fått asyl. Muslimer som tar over bydeler og fjerner kvinner fra fortauene er bare galt. Slibrige tilrop og tilnærmelser er galt på alle måter. Hijab og niqab er galt, for så farlig er virkelig ikke europeiske menn. (Hijab er faktisk en fornærmelse mot oss gode menn. Hijab på småjenter er enda verre.)

Omskjæring er galt, for man går ikke løs på friske babyer med kniv her i Europa. Det er ikke vår vei. Koranskoler er galt fordi barn og ungdom skal lære kunnskap, ikke overtro. Å destabilisere kjønnsfordelingen i et land som Sverige er fryktelig galt. Å lokke fattigfolk ut på havet med lottopremien «opphold» er galt. Samarbeide med menneskesmuglere er galt. Å gi velferd til utlendinger på bekostning av egne borgere er galt. Å forlange at folk skal like hverandre er helt galt. Bikini er riktig, og burkini er galt – og nei, vi gidder ikke diskutere det lenger. Hvis vi må forklare hvorfor det er galt, så vil du aldri forstå det, og da er du ikke en av oss. Hvilken kultur tilhører du egentlig? Har du noen tilhørighet? Tilhører du noen kultur? Ser du ikke forskjell på rett og galt lenger? Stakkars deg.

Eliten, media, venstresiden og liberalerne roper ut fra drømmeslottet i Disneyland at vi ikke har noe valg, men det er også galt: Det er galt å oppheve grensekontrollen. Det er galt å gi seksuelle rovdyr fri adgang til blondiner. Det er galt å ødelegge asylinstituttet. Det er galt at diktaturet Saudi-Arabia får kolonisere vestlige demokrati gjennom å bygge moskeer. Det er galt at særinteresser dikterer dagsordenen for flertallet. Og det er helt, helt galt at Europa har et ansvar for araberland, Afrika og hele verden. Det har vi aldri hatt. Europa har bare ansvar for Europa.

Europeere kjenner forskjell på rett og galt inne i seg. Kulturens røtter forteller dem det. Nålen på det europeiske moralske kompasset har løsnet fra flerkulturens enpolede magnetfelt, og nå virker kompasset igjen. Håper jeg.

De flerkulturelle vet ikke engang forskjell på galt og galskap

Alt er forsøkt oppløst i en suppe av ekspertvelde, forskning, internasjonale svermerier, overformynderi, overnasjonalitet, moralisme, avtaleverk, asylbyråkrati, EU-tvang, godhetskonkurranse, misforstått dårlig samvittighet, og enda dårligere politikk fra pillråtne politikere. Gud, så komplisert de har gjort absolutt alt! Men egentlig er det ikke komplisert i det hele tatt. Blås vekk røykteppet deres, så sitter du igjen med rett og galt. Det er på tide med et mytteri.

Rett og galt er ikke komplisert. Det trengs ingen eksperter for å forklare det. Trengs ingen universitetsgrad for å forstå det, og ingen utredninger fra ekspertgrupper er nødvendig. Du trenger ikke religion heller, for mye ved religion, og mye ved ateisme er rett. Du trenger ikke engang rettferdiggjøre eller forklare din holdning for noen. Det er bare å si at dette er din oppfatning av rett og galt, og den får folk pent respektere.

Det er ikke noe galt i mene at din kultur er bedre enn andres. Det mener uansett de fleste mennesker, uansett hvor de kommer fra. Dypt inne i deg vet du forskjellen på rett og galt, og mye av det som foregår i Europa nå er bare fullstendig galt for europeere.

Document.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens og Redaktør-plakatens prinsipper.
Document.no © 2017

WHO and WHAT is behind it all ? : >

Commentary:

Administrator
HUMAN SYNTHESIS