SUMMA SUMARIUM - NORWAY´s SUICIDE?
Tor Sørensen - 29 mai 2019 13:00 Graphics: HUMAN SYNTHESIS
NOEN PERSPEKTIVER PÅ HISTORIEN ETTER 1973
Sosialdemokratisk Elite og deres MSM/ Main Stream medier har i stor grad skrevet historien slik de ønsket/ ønsker den skal være. Dette Etablissementet, «meningspolitiet», har beskrevet det som har skjedd på en ensidig måte og særlig vektlagt at Norge skulle bli et land der globalismen står i høysetet og det nasjonale skulle nedtones.
I stor grad brukte man skolen, fra grunnskole til universitet, og statslønnede medier, ikke minst det Ap-styrte NRK, til å fortelle «sannheten» med globalist-øyne. Journalister, samfunnsforskere, lærebok-forfattere i samfunnsrelaterte emner og lærere var/ er gjerne venstrevridde, og disse var gjerne «venner med», eller så positivt på, terrorister verden over som de sågar kalte «frihetskjempere».
Mange av disse var alliert med is/ lam, og kalte/ kaller is/ lam-kritikere for «islamofober». Is/ lam ble brukt til å bekjempe Vestens kultur, især det USA og Israel fronter. De som så annerledes på unevnelig innvandring, ikke likte støtten til is/ lam i inn- og utland samt mislikte gigantsløsingen til terror-regimer, ble demonisert, hadde «lav moral» og ble sågar ansett som mindre begavet. Man måtte starte indoktrineringen/ propagandiseringen med små barn, for disse var mer formbare i venstre-vridd globalistisk tenkning. Voksne var gjerne fordervet av «lavpannet egoisme», må vite.
Det er de som var barn og ungdommer da, som i høy grad styrer Norge. Stortinget er nå fullt av slike globalister som ble indoktrinert med at dette var det eneste saliggjørende. I dag straffer det seg for Norge, og særlig for dem som kommer etter oss, fordi «godheten» overfor verden, fra et lite folk som utgjør bare en halv promille av verdens befolkning, er over alle grenser; uten at det gjør verden et ensete hakk bedre. Tenk på de tusenvis av milliarder kr. vi forgjeves har brukt utenlands til gigantgaver, kriger i fjerne, muslimske, barbariske kaos-land samt til å ødelegge Norge med å ta inn unevnelige som må trygdes etter våre gavmilde standarder livet ut.
Her er kommer det litt mer detaljer om det som i korte trekk skjedde:
Eliten, definisjons-makten, Etablissementet, «meningspolitiet», altså de som krever å få bestemme hva vi skal tenke, mene og uttale, har som nevnt i løpet av noen ti-år greit å lure det norske folk med på utstrakt globalisme, blant annet å krige i fjerne unevnelige kaos-land, å ta inn mengder av fjernkulturelle innvandrere – især unevnelige – støtte det unevnelig-infiserte FN, gi gigantsummer til EU for å få handle på like fot med dem, samt å gi svære summer til unyttig og passiviserende u-hjelp til despotiske og voldelige regimer verden over, for eksempel Zimbabwe, Angola, Sør-Sudan, Sudan, Nigeria, Azerbajdzjan, Usbekistan, Pakistan, Bangladesh, Myanmar, Kina, Cuba, Egypt, Saudi-Arabia, Yemen, Sri Lanka, al-Fatah og Hamas. Alle disse bryter menneskerettighetene daglig, og de to siste, som er de verste, får aller mest fra Norge pr. snute; hele fire ganger mer enn andre av våre uhjelps-mottakere.
Norge var før midten av 1960-tallet en svært homogen stat med felles verdier, men er gradvis blitt en særs heterogen stat der det nå er meget vanskelig å samles om felles verdier. Mange vet ikke lenger hva som preger «det norske», ikke en gang vår egne konge de gangene noen fra den venstre-orienterte Eliten skriver talen hans. Når han får spørsmål på stående fot, kan han svare klart, for eksempel at Norge ikke kan ta inn hele Afrika.
Norges folketall har hatt en større relativ økning de siste 20 år enn nesten noen annen nasjon grunnet fjernkulturell immigrasjon. Tallet på etniske nordmenn går nemlig raskt ned. Vi er på tur ned mot 3.5 millioner etniske nordmenn, og hver norsk kvinne føder i snitt 1,5 barn, mens europeiske unevnelige føder 4.5. Det sier seg selv hvor dette bærer hen.
Verken Eliten eller folk flest har skjønt konsekvensene av denne omfattende og destruerende globaliseringspolitikken, for vi har tatt debatten altfor sent, slik eksempelvis Sverige også har gjort.
Globaliseringen er – av Eliten – også gjort til et moralsk spørsmål, der de «gode» er de som vil sløse ut penger til alt og ta imot massene for å bo her. Påpekning av reelle problemer med dette, er gjort til ondskap og umoral. Bistand og innvandring kan altså ikke debatteres på et fritt grunnlag, og frontene polariseres voldsomt. De som vil og kan tenke, blant annet – og særlig – på våre etterkommere, mistenkeliggjøres. Jeg og andre, som bare påpeker og forteller det som har skjedd, tillegges falske motiver for å si sannheten høyt. Kloke, kunnskapsrike, ærlige og fremtidsrettede mennesker i Norge, blir ikke, eller lite, hørt av Eliten og deres MSM når de sier det som det er.
Helt fra 1970-tallet ble det lagt planer om at Norge skulle bli slik det er nå. En av arkitektene for dette var Gro Harlem Brundtland. Norge skulle gjøres til et flerkulturelt samfunn gjennom holdningskampanjer overfor landets unge mennesker gjennom undervisning, idrettslag, klubber osv. Jeg var selv lærer i grunnskolen den gangen og husker godt hvordan radio, TV, lærerkurs og lærebøker var fulle av propaganda om «ja til et fargerikt fellesskap». Dette tankegodset gjennomsyret blant annet o-fag i barneskolen, samfunnsfag i ungdomsskolen og kristendoms- og religions-undervisningen. Eliten mente at man måtte rette «det positive skytset» mot barn og unge på grunn av «de voksnes mange fordommer».
Norge innførte en fiktiv innvandringsstopp i 1975. Fire år senere skrev Brundtland likevel om det flerkulturelle samfunnet som ville komme, og som var så viktig å fremme. Hun la vekt på at de som så negativt på fjernkulturell innvandring, var preget av kunnskapsløshet, dumhet, fordommer og misforståelser. Det ble presisert hvor viktig holdningsskapende arbeid var i den unge del av befolkningen for et flerkulturelt samfunn, som skulle oppdra våre unge i dette korrekte, «globalistiske» og innvandrings-vennlige synet i skolen, i idrettslag, i fritidsklubber, i blokka, i oppgangen, i nabolaget, i lag, i foreninger, i radioen, på TV, i aviser og ukeblader osv. Sistnevnte, altså mediene, måtte aldri fokusere på alle problemene denne innvandringen skapte for samfunnet og for folk flest. Dette ble starten for MSM. Her har Aps NRK vært i en særstilling.
Motstand mot fler-kultur og globalisme ble sågar sykeliggjort, og de som mente dette, ble sett på som psykisk syke, med diskriminerende innstillinger, diffuse følelser, behov for å finne syndebukker og angst for det ukjente. Disse «vrang-forestillingene» måtte bekjempes for enhver pris, blant annet med «saklig opplysning» om alle fordelene med fjernkulturell immigrasjon. De som var mot denne innvandringen fra fjerntliggende strøk, led altså av vrangforestillinger, og politikere som var skeptiske, for eksempel Carl I. Hagen, ble kalt for en fremmedfiendtlig rasist da han foreslo at «våre nye landmenn» måtte lære seg norsk.
Indoktrineringen og den globalistiske propagandaen ble særlig rettet mot skolen, og Stortingsmelding 74, 1979, sier blant annet:
MITT RESYMÉ: Skolemyndighetene har påtatt seg et ansvar for at opplysnings- og holdningsdannende virke begynner med barn og ungdom. Det holdningsskapende arbeidet vil få stadig økt betydning, særlig i forbindelse med at annen generasjons innvandrere begynner å gjøre seg gjeldende. En bred og allmenn opinion mot diskriminerende holdninger og rasisme blir svært viktig. I denne prosessen og bevisstgjøringen er informasjonsspredning et nøkkelord. Toleranse ser ikke ut til å være medfødt. Det er nødvendig med betydelig innsats av økonomiske og andre ressurser for å ta igjen og styre den utviklingen mot et flerkulturelt/ pluralistisk samfunn som vi er inne i.
Norge skulle altså styres mot et «fargerikt fellesskap»/ fler-kultur. Når vi ser på samfunnet i dag, er det utvilsomt dette som har skjedd i en gradvis prosess som Eliten har ønsket og har arbeidet målbevisst for å oppnå. AP og deres ledere etter Reiulf Steen og Oddvar Nordli, har vært hovedarkitektene bak denne uheldige nasjons-nedbrytende og globalistiske prosessen. Vi kan særlig takke Brundtland, Jagland, Stoltenberg og andre sentrale Ap-ledere for at dette har skjedd, men også Bondevik, og særlig Erna, er skyldige. Dessverre ser vi dag en økende globalisme i alle partier på Stortinget (særlig i regjerings-par-hestene, Høyre og Venstre), med unntak av Sp og til dels Frp. Sistnevnte er delt i dette synet, men er restriktive i innvandringsdelen, som tross alt er det viktigste.
En av de viktigste langsiktige internasjonale foranledningene til at dette skjedde i Norge og andre deler av Vest-Europa, var at Egypt, Jordan og Syria hadde planlagt å utslette Israel sommeren 1967. Israel var nødt til å angripe først fordi de ikke kunne la 50 millioner araberne ruste enda opp mer, for da ville jødene i Israel bli drept og Israel, som hadde bare 2.5 millioner innbyggere, ville komme til å bli utslettet. Seksdagerskrigen ble derfor et faktum.
Israel vant overlegent og araberne tapte fullstendig på alle felter slik de hadde gjort mange ganger tidligere. Israel tok – i løpet av denne forsvarskrigen – dermed tilbake sine gamle områder Judea og Samaria, Øst-Jerusalem med templet og Gaza. Israel erobret også Sinai og Golanhøydene.
Araberne forsøkte på nytt å utslette Israel og drive jødene på havet, eller drepe dem i 1973. Den 6. okt. 1973, på den viktige helligdagen Yom Kippur, overrumplet araberne jødene fullstendig. Israel, som var så få, bare som sagt vel 2.5 millioner innb., holdt på å tape fordi krigen gikk i langdrag. Det sies at statsminister Golda Meir var like ved å ta i bruk atomvåpen mot den enormt tallmessige overmakten.
Israel vant til slutt også denne gangen, og da FN så at Israel som var på vei mot Damaskus, kunne ta Syria, stoppet de krigen. Nok var nok, sa de da, mens de ikke gjorde noen tiltak for å stoppe arabernes horrible aggresjon i starten av krigen. Araberne forstod nå at de neppe ville klare å slå Israel militært. De måtte derfor ta i bruk andre virkemidler: Å true med å stoppe olje- og gass-leveranser til verden!
De skamfulle araberlandene, som flere ganger – så forsmedelig – hadde tapt alle kriger mot lille Israel, holdt et viktig møte i Kuwait 16. og 17. oktober 1973. Der vedtok de å benytte olje og gass som trussel mot verden, særlig land som støttet Israel, og de dermed firedoblet prisen. De stoppet helt leveransene til de mest jødevennlige nasjonene USA, Nederland og Danmark. Dessuten laget de en oversikt med gradering av «islam-vennlighet» blant verdens nasjoner samt en liste over krav som måtte etterkommes før oljeleveranser kunne gjenopptas.
Denne listen innebar blant annet å godta i Europa: stor muslimsk immigrasjon, spredning av islam i, utbre arabisk kultur, fremme positivitet om islam, godta Den arabiske Liga sine meninger i forhold til Israel, samt løfte om et tett samarbeid med EU.
Frankrike var spesielt ivrige etter å tale islams sak, og argumentene var sikring gass- og oljeleveranser, holde befolkningsstørrelsen ved like ved å ta inn mange muslimer samt at industrien deres behøvde mer arbeidskraft.
Møtene om hvordan dialogen med araberne skulle formaliseres ble holdt i Paris den 31. juli 1974 og EU, da EF, vedtok å fremme det økonomiske, politiske og kulturelle samkvemmet mellom det kristne Europa og islam. Folket i EF ble ikke tatt med på råd; for byråkratene bestemte denne tragedien i hemmelighet og over hodet på dem.
Siden 1974 er det blitt avholdt mange hemmelige ministermøter med et strategisk/ langsiktig mål å inkorporere araberlandene delvis – eller helt – i EU unionen.
Det kom stadig flere strengt hemmelige avtaler som ble underskrevet mellom EU og araberlandene. Eliten og deres MSM hadde/ har lenge greid å holde tilnærmingen mellom EU og islam hemmelig, og ennå i dag er det mange som benekter at slike avtaler fins. Avtalene går i hovedsak ut på at for å få tilgang til arabisk olje og gass, måtte/ må Europa være vennligsinnet overfor islam når det det gleder for eksempel synet på islam som ideologi, handel med araberne og tillate stor muslimsk innvandring.
Alle som følger med, ser vel at det er nettopp dette som har skjedd i flere tiår – og at det fortsatt finner sted. Registrerer man ikke dette, må man være temmelig bortreist eller naiv, slik jeg ser det.
Tross to folkeavstemninger i Norge mot EEC/ EF/ EU-medlemskap i 1972 og 1994 som sa nei til Unionen – har Eliten ført Norge 85 prosent inn i EU, uten medbestemmelses-rett, gjennom en stadig mer omfattende avtale, EØS, som bryter fundamentalt med Grunnloven vår. Stortingsmelding 74 av 1979 har vært et slags ideologisk fundament for vårt ekstremt nære samarbeid med EU og for vår globalistiske politikk. Folket ble totalt lurt av AP-Eliten, og vi må blant annet betale enorme summer årlig bare for å få handle med EU. Nå har vi sågar gitt styringen av kraften vår til EU gjennom medlemskapet i ACER.
Norge har alltid sett til Sverige, og det som skjer der på godt og vondt, vil – 10 -15 år senere – også hende her. Sverige og deres politikere har vært – og er fortsatt – forbilder for globalistene i Norge. Sveriges super-naive statsminister, sosialdemokraten Stefan Löfven, som nekter å trekke seg etter tidenes største valgnederlag, er Jonas G. Støres store, geniale, forbilde, skal man tro Støre selv.
Globaliserings-prosessen, blant annet med fjernkulturell (les: muslimsk) innvandring, er irreversibel/ ikke mulig å endre i Sverige, som allerede er ødelagt. Dessverre blir det nok som sagt slik for Norges del også, om ca.10 år, for Eliten i Norge er handlingslammet – de pøser ut penger, men tåkelegger, unnskylder, bortforklarer og tenner lys – og folk flest er apatiske og kunnskapsløse, og de vil ikke lære – selv om til og med MSM begynner å fortelle om tragedien i vår hovedstad og andre steder i landet. De som KAN gjøre noe, snakker ikke om «Elefanten i rommet», nemlig islam. Økningen i vandalismen og forbryteraktiviteten fra muslimske gjenger i Oslo øst, har økt med hele 36 prosent bare siste året. Dette sprer seg stadig raskere landet rundt, dessverre. Vi hører om det i nyhetsbildet hver eneste dag.
Noen få av oss våger som sagt å advare mot det som ødelegger vårt samfunn, for å forsøke å hemme utviklingen, men de fleste gir visst blaffen og overlater til dem som kommer etter oss å ta støyten på grunn av vår grenseløse naivitet, feighet, avmakt eller likegyldighet.
Nå kan det skje i løpet av kort tid at landets – etter min mening – mest løgnaktige politiker etter 2VK, blir Norges nye statsminister. Han leder det partiet, Ap/ DNA, som har vært det mest aktive når det gjelder å omforme Norge fra en trygg nasjonalstat til en globalistisk høyborg og til det mest sløsende land i verden i inn- og utland. Framfor alt har Ap gjort sitt ytterste for å svekke kristendommen i Norge gjennom 100 år. De har gradvis dannet en slags statskirke, nå DNK, som er nå selvrealiserende og «selvutviklende» fordi den nå er blitt ultra-liberal (nesten sekulær?) organisasjon der de øverste lederne ikke nevner alle drapene i mors liv, driver venstrevridd partipolitikk og demoniserer og kritiserer Israel, det eneste trygge stedet for jødene, Guds utvalgte folk.
Ekte kristendom, som gradvis forsvinner i det norske samfunnet, må erstattet av et annet tankegods av religiøs karakter, nemlig is/ lam, som støttes, beskyttes og endog bejubles av Eliten og MSM.
Synd at så få nordmenn er våkne! Det har blant annet, og kanskje særlig, sin årsak i tiårsvis med aktiv og utstrakt indoktrinering og propaganda fra det globalistiske Etablissementet med Ap i spissen!
Jeg ønsker våre stakkars etterkommere lykke til med det som måtte komme! Det kan de trenge.
Jeg anbefaler Hege Storhaugs glimrende bøker, især: «Is/ lam. Den 11. landeplagen», Terje Tvedts sanne, fakta-spekkede og innholdsrike verk: «Det internasjonale gjennombruddet», Hallgrim Bergs modige, gode og sanne bøker, blant andre: «Amerikabrevet» og «Demokrati eller islamisme» samt Halvor Tjønns mesterverk, «Muhammed. Slik samtiden så ham».
Disse bøkene er – etter min vurdering – noen av de viktigste som er skrevet i Norge. Les dem!
T. Sø.
LES OGSAA: (Norwegian)
Den danske journalisten Iben Thranholm er kristen og står for det islamskritiske partiet Stram Kurs i parlamentsvalget 5. juni.
Everybody is in pursuit of their happiness, for good or for bad.
Meningen med livet
Joram van Klaverens konverteringshistorie forteller oss noe om hvorfor islamisering vokser til tross for politisk stramhet, asyl og hjemreise. Islam er for tiden Europas raskest voksende religion, til tross for den store motstanden og kritikken den står overfor. Når islam oppnår suksess, er det fordi det har et svar på noe som den vestlige kulturen ikke lenger har svar på - nemlig det som er helt bra og det som er helt ondt, og hva meningen med livet er.
For danskerne og resten av europeerne er moral et flytende konsept. For muslimer er det imidlertid ingen tvil om hva som er riktig og galt. Det er skrevet ned i Koranen og muslimer er villige til å dø for å forsvare denne troen. Mens danskene mister seg i gjensidig kamp om hvem som er racister, nazister og islamofober, vokser islam, fordi det ikke står overfor noen form for religiøs konkurranse.
Det er ikke utfordret rent trofast. Islam har ingen åndelige konkurrenter i Europa, fordi kirken har gitt opp tro på evangelisering, og derfor konverterte Joram van Klaveren. Han er ikke alene om det. Omkring 5000 briter konverterer årlig til islam, og i USA er tallet 30 000. I Danmark er konvertitter til islam ikke registrert, men imam Abdul Wahid Pedersen anslår at i gjennomsnitt minst en dansk per uke konverterer.
Europa er som et tomt hus der islam beveger seg inn. Den greske filosofen Aristoteles sier at naturen ikke tåler vakuum. Hvis det er et tomrom i naturen, er disse alltid fylt med noe annet. Det er et åndelig vakuum blant oss som gjør at vi ikke har noe å holde fast på islam.
Muslimer i Danmark tar sin egen religion seriøst, men oppdager samtidig at danskerne ikke tar kristendommen alvorlig. Deres reaksjon på vår gudløshed er mer islam - ofte i radikalisert form. Islam kan i dag oppnå i Europa hva muslimer ikke kunne oppnå med våpen og hærer, fordi den kristne kulturen ikke lenger forsvarer sin tro og ikke lenger er i stand til å forsvare kristen moral.
LA VårRE EGNE I STIKKA
Vår svake tro betyr også at vi har mistet moralsk kompass i forhold til det som er riktig og galt. Dette betyr at du er villig til å beskytte den kriminelle hvis han eller hun bare er en fremmed, og å forlate offeret, deres egen og nasjonen i sjakk.
Vi har alle midler til å bekjempe islamismen, hvis vi bare vil, men vi mangler den moralske overbevisningen hvorfor vi burde si nei. I det hele tatt er vi veldig usikre når det er riktig å si ja og når skal jeg si nei. Vi vet ikke lenger hvem vi er. Islam, derimot, er en veldig selvbevisst religion og det er derfor det vokser.
Innvandringsdebatten bærer merket om en flott polarisering som handler om retten til å kalle seg godt. Det er en slags borgerkrig om hvem som elsker sin neste mest. Tidligere var det et sterkt fellesskap om de samme verdiene, i dag er det blitt forvandlet til en dyp, til og med hatefull, splittet over hvem som har rett til å kalle seg godt og kjærlig. Det har vært en krig i kjærlighetens navn.
Vi har å gjøre med en veldig politisert kristendom som lærer oss at bare hvis du elsker fremmede, er du en god person. Det kalles i budet: "Du skal elske din neste som deg selv." Politisk kristendom elsker ikke seg selv, men bare fremmede. Vi er besatt av en ideologi om å elske utlendingen uten å elske oss selv. Det er ikke kjærlighet uten selvdestruksjon, ja selvmord, som den engelske journalisten Douglas Murray legger den i sin bok The Strange Death of Europe.
Hvor tragisk og ironisk er det at Europa nå bruker en forvrengning av den kristne menneskelige kjærligheten for å ødelegge den kristne kulturen?
Et blindt punkt i innvandringspolitikken.
Nå som jeg har valgt å sette opp for Stram Kurs [Rasmus Paludans parti som setter opp i parlamentsvalget 5. juni], er det å være oppmerksom på dette blinde stedet i innvandringspolitikken, det åndelige vakuumet som islam bruker og som forråde oss selv. Jeg gjør det for å gjøre kristenheten aktiv i samfunnet igjen. Det er ikke en politisk oppgave å lovgjøre om hva folk skal tro på, men det er en politisk oppgave å være oppmerksom på mennesker som vi ikke kan overleve som en kultur hvis vi ikke forstår religionens rolle i dette og styrker vår egen. Og hvis vi ikke sørger for å ha klare regler for oppførsel i forhold til en annen og invasiv religion med en klar repatrieringspolitikk. Politikk i dag handler i stor grad om religion, og politikere må forholde seg på en ny måte.
Men tilbake til spørsmålet om du kan være kristen og mot innvandring? Bør kristne ikke godta fremmede og returnere onde med godt? Det spørsmålet ble gitt til Saint Francis of Assisi av sultan al-Malik al-Kamil, da Francis gikk inn i femte korstoget i 1219 for å konvertere Egyptens sultan til kristendommen. Sultan spurte Franciscus hvorfor de kristne kjemper mot sitt land hvis den kristne tro lærer at man skal returnere ondskap med det gode?
Francis svarte ved å henvise til Jesus, som sier: "Hvis nå ditt rette øye er for forførelsen, rive den ut og kaste den bort fra deg; for det er bedre for deg at en av dine medlemmer blir ødelagt, enn hele kroppen din blir kastet i Gehenna. Det betyr at Franciscus mente at han holdt muslimene så kjære som folk som sitt eget øye, men om muslimene med sin tro på Koranen ville beskytte kristne fra å tro på Guds kjærlighet, så dette ville bli avvist, avstøtet og kastet ut. Det kan også oversettes til dagens sekulære termer som frihetskulturen kristendommen har banet vei for.
For Francis handler det først og fremst om å beskytte det gode og sanne. Hans kjærlighet til sannheten og for Gud gjør ham kompromissløs, selv om han er full av kjærlighet til muslimen. Kjærlighet er ikke bare å stride med deg, men også å ta tøffe beslutninger for å beskytte det du elsker. Derfor brukte Francis korset som en mulighet til å evangelisere sultanen, men han støttet fullt ut militærintervensjonen i de områdene hvor kristne ble forfulgt av muslimer.
Kristne kan derfor med god samvittighet si nei til islam når islam ønsker å erstatte den kristne troen og kulturen som Danmark er basert på, og i stedet introdusere en islamsk verdensdominans - som er islams ultimate mål. Men vi trenger også en seriøs selvundersøkelse i forhold til vår kristne tro. Et strammere åndelig og moralsk kurs.
Innlegg:
Dansk journalist Iben Thranholm: "Det er derfor Stram kurs er en fest for kristne"
Siden Iben Thranholm kunngjorde at hun setter opp som folketingskandidat til det sterkt islamskritiske partiet Stram Kurs, har spørsmålene hilst over henne: Hvordan kan du som kristen sette opp for en slik fest? I denne kolonnen, opprinnelig skrevet for Kristeligt Dagblad, forklarer hun hvorfor.
Redaksjonelt / 28. mai 2019
Hvordan kan du som kristen sette opp for Stram Kurs? Det spørsmålet spurte universitetslærer Ole Lund i et innlegg i denne avisen 15. mai. Innboksen min bøyer e-post med det samme spørsmålet. For meg er det ingen tvil om at kristne må stramme seg selv om Europa ikke utvikler seg til en kalifat innen noen tiår.
Joram van Klaveren.
Nylig har jeg intervjuet den tidligere nederlandske politimannen Joram van Klaveren. Frem til oktober 2018 var han en hardkjerne islamkritiker og nærmeste kollega til Geert Wilders, leder av det sterkt islamkritiske frihetspartiet i Holland. van Klaveren hadde sluttet seg til festen for å stoppe islamsk terror i Europa. Han ønsket også å sette en stopper for kvinners undertrykkelse og hatet til jøder og homofile.
Han mente at Europa var i fare og at noe måtte gjøres. Derfor begynte han å skrive en bok der han ment å vise hvilken farlig religion islam er. Men arbeidet på boken tok en annen retning enn forventet. van Klaveren bestemte seg for å konvertere til islam og mener nå at islam er fremtidens religion i Europa.
Van Klaveren fortalte meg at den avgjørende faktoren for ham da han begynte å se annerledes på islam var at han var i ferd med å miste sin kristne tro. Det var ikke en politisk beslutning, men en religiøs. Det var det åndelige tomrom i Europa på grunn av den sekularisering som gjorde at han lengtet etter noe mer å tro på, selv om han var oppvokst i den reformerte kirken.
Fotnote: Den originale artikkelen i Kristeligt Dagblad er reprodusert med tillatelse fra Iben Thranholm.
Siden Iben Thranholm kunngjorde at hun oppretter en parlamentarisk kandidat til det sterkt islams kritiske partiet Stram Kurs, har spørsmålene hilst henne: Hvordan kan du som kristen sette opp for en slik fest?
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Administrator
HUMAN SYNTHESIS
All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.
The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.
TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU