Undersøkelse av “Ai Ai (ivar haug)”
By AI-ChatGPT4o-T.Chr.-Human Synthesis-03 May 2025
Undersøkelse av “Ai Ai (ivar haug)” og meldingen om “Om‑delen”
Jeg ba AI-ChatGPT4o om aa undersoeke eller finne Scammeren.
Vi fant ingen offentlige rapporter eller advarsler som nevner profilnavnet “Ai Ai (ivar haug)” eller den nøyaktige meldingen “Se informasjonen i Om-delen til AI.” Men scenarioet passer inn i en kjent mønster av svindlerteknikker på sosiale medier. Svindlere bruker stadig kunstig intelligens (KI) og falske profiler for å skape troverdige, men falske identiteter.
For eksempel advarer FBI om at kriminelle nå bruker KI til å lage overbevisende meldinger og lyd/video-kloning for å utgi seg for kjente personer. fbi.gov. AI kan generere hele fiktive identiteter og skreddersydde phishing‑meldinger på kort tid. sift.comsift.com, noe som øker faren for at man blir lurt.
En norsk anti-svindelekspert påpeker at svindlere i 2024 i økende grad utgir seg for å være personer i offerets omgangskrets, ved hjelp av detaljer fra sosiale medier. kommunikasjon.ntb.nokommunikasjon.ntb.no. Disse falske profilene kan plutselig be om kontakt eller penger, og de utnytter alt man deler på nettet for å framstå ekte. kommunikasjon.ntb.no.
lSvindlere bruker ofte falske e-poster eller phishing meldinger med lenker som prøver å stjele informasjon. fbi.govsift.com.
Falske venneforespørsler og «klonede» profiler.
En mye brukt svindelmetode er å opprette falske kontoer som ligner på personer du kjenner. Kriminelle kopierer profilbilde og navn fra en ekte venn, lager en ny profil og sender venneforespørsel til offerets venner. komputer.nokomputer.no. De som aksepterer forespørselen, blir plutselig «venn» med svindleren. Svindleren kan så sende personlige meldinger på Messenger med ulike påskudd – for eksempel nye profilfunksjoner, hastende problemer eller investeringsmuligheter – som har til hensikt å lokke til seg penger eller sensitiv informasjon. komputer.nodatasikkerhetsboka.no.
Meldingen om å se informasjon i «Om‑delen til AI» kan være et forsøk på nettopp dette: å få deg til å klikke på noe du ellers ville ignorert, eller å skjule en lenke bak profilinformasjonen. Norske sikkerhetseksperter advarer om at slike «venne‑feller» er vanlige. Alarmen bør gå hvis en forespørsel kommer fra noen du allerede er venn med. komputer.nodatasikkerhetsboka.no. Faglederen i SpareBank 1 råder deg til ikke å godta forespørsler fra folk du ikke kjenner. kommunikasjon.ntb.no.
Dersom du er i tvil, kan du alltid kontakte personen direkte på andre måter (for eksempel ringe eller sende e‑post) for å bekrefte at de virkelig har sendt forespørselen.
Slutt.
