Resett - Av Helge Lurås -31. oktober 2021 | 20:58

I en artikkel, og det som også var et oppslag på Dagsrevyen lørdag kveld, tar NRK for seg kjønnsdimensjonen i politiet. Ikke en eneste mann er intervjuet i artikkelen. Det fremkommer ikke om de ikke har blitt spurt eller om de ikke har ønsket å uttale seg.

Flere lesere har tatt kontakt med Resett og reagert på NRKs artikkel kalt «Politidamene».

Jeg har lest artikkelen nøye og det finnes ikke en eneste problematisering av eller kritisk spørsmål til noen av de som intervjues om det finnes negative konsekvenser av økt andel kvinner i politiet. Det er bare positivt og jentene er like flinke, om ikke flinkere, blir vi fortalt.annonse

Ikke en eneste mann er intervjuet i artikkelen.

Politikvinnen Hilde forteller til NRK:

– Damer gjer denne jobben vel så godt som menn.annonse

– Vi er nødvendigvis ikkje like fysisk sterke, men det betyr ikkje alt.

Maren sier det på denne måten:

Sjølv om vi kanskje ikkje er fysisk kjempesterke, har vi mykje anna å by på, seier Maren.

For det er ikkje slik at operativt politiarbeid «berre handlar om å ligge på bakken og slåst», forklarer ho.

– Det er berre ein liten del av jobben, seier ho vidare.

NRK beroliger oss:

I treningssalen lærer studentane lure triks om dei må gå fysisk til verks for å få kontroll på eit anna menneske.

Den eneste problematiseringen som gjøres i artikkelen er at man fortsatt sliter med å få alle de nyutdannede politijentene til å velge patruljetjeneste. Etter få år foretrekker de å sitte innendørs på kontor. Så det NRKs intervjuobjekter fokuserer på er å tilrettelegge turnus osv slik at det blir «familievennlig».annonse

Ved siste kull til Politihøgskolen var det hele 60 prosent jenter. Det skyldes at jenter jevnt over har bedre karakterer på videgående enn gutter. De kommer inn, guttene ikke.

«Kvinnedominansen på politiutdanninga gir håp for politiets mål om betre kjønnsbalanse,» skriver NRK.

De at vi faktisk er i overtal er jo eigentleg berre mål oppnådd, seier politistudent Maren (25), og forklarer det med at «etaten i alle år har vore prega av mannsdominans».

Ho fortel at ho, «som alle andre», har hatt ei stereotypisk oppfatning av kven som er politi og ikkje:

– Eg har jo som lita jente, når eg har tenkt på politiyrket, sett føre meg ein høg og mørk mann i uniform, seier ho.

Maren møtte motstand før ho søkte. Indre motstand.annonse

– For den største motstanden kom eigentleg frå meg sjølv. Eg har tenkt: «Eg er jo kvinne, kva har eg ute på gata å gjere?»

Men dei tankane blei fort viska ut.

Maren hadde altså en «stereotypi» om om at høye mørke menn gjorde seg best ute på gaten som politi, men nå er det altså «visket ut». Av hvem, mon tro? Maren er åpenbart blitt overbevist av noen om at hun som «ei lita jente» er like god ute på gata mot mannlige kriminelle som en stor sterk mann. Er det det man lærer på Politihøgskolen? Ja, trolig.

I eit anna bygg på Politihøgskolen i Oslo, eit stykke unna sveittelukta i salen der studentane øver på å arrestere kvarandre, sit rektor Nina Skarpenes.

– I hundre år har mennene vore i fleirtal, fortel Skarpenes.

Men i 2019 snudde vinden.

– Det er over ti år sidan Politihøgskolen jobba aktivt for å få fleire kvinner. Det går av seg sjølv, seier Skarpenes.

Politiet skal spegle samfunnet, og det at kjønnsbalansen blir betre ute i etaten, er veldig positivt, seier rektoren.

I kullet som starta i førsteklasse denne hausten, er 6 av 10 politistudentar kvinner, noko som er rekord.

En ting her er NRKs fullstendige mangel på å stille kritiske spørsmål til utviklingen. Kan det være at mangelen på jenter i operativ patruljering er et symptom på at de ikke føler seg kompetente, at de er redde (med god grunn) eller at de som jenter ikke har den mentale innstillingen som skal til for å bevege seg i et kriminelt miljø som i alt overveiende grad er mannsdominert?

Rektor Skarpenes (en kvinne selvfølgelig) sier at «Politiet skal spegle samfunnet». Men hvorfor er det en målsetting? Er det ikke et mest mulig effektivt politi vi trenger? Og hvis noe absolutt skal «speiles», er det ikke heller målgruppen – de kriminelle miljøene – man burde reflektere?

Og de er overveiende mannsdominert.

Ifølge SSB blir «ni av ti ubetingede fengselsdommer gitt til menn». Ubetinget dom er de alvorligste straffereaksjonen vi har. 75 prosent av alle som blir straffet for noe som helst er menn. Og kvinner får stort sett forenklede forelegg for trafikkforeteelser.

Det er altså i all hovedsak mannlige kriminelle som politiet møter når de er ute på patrulje, er det ikke da også rimelig at det er flest menn som er utegående politi? Og hvorfor problematiserer ikke NRK fenomenet respekt? En av politistudentene sier at jobben som politi også går ut på å «snakke med folk og hjelpe mennesker i krise». Men er det sannsynlig at dette vil hjelpe mot gjengkriminaliteten som nå utvikler seg i Oslo?

I en artikkel på forskning.no fra 2018 har de fått et par danske forskere i tale om forskjellen på kvinner og menn sett opp mot kriminalitet.

Gutters atferd er «mer risikobetont. Det handler ofte om å være sterk, modig og om å tørre å ta sjanser,» skiver de.

– Når unge menn blir marginalisert, forsøker de å oppnå status ved å utvise det de mener er maskuline trekk. De samme karaktertrekkene kan også bli starten på en kriminell løpebane. Det samme gjelder ikke for kvinner, som sjelden prøver å passe inn i grupper der risikovilje henger høyt, sier Ann-Karina Eske Henriksen, som er postdoktor ved Institut for Sociologi og Sosialt Arbeid ved Aalborg universitet i Danmark.

– Menn står for mer vold og ran, mens kvinner ofte blir dømt for bedrageri, tyverier og trafikkforseelser, forklarer Henriksen.

En annen innsikt fra artikkelen er denne:

Menn mener ofte de kan vinne et slagsmål, og det gjør at de er mer tilbøyelige til å prøve voldelig kriminalitet.

– Kvinner kan også havne i slagsmål, men gruppen av personer som er svakere enn dem, er mindre. Siden vi helst vil slåss med noen som er svakere, begår kvinner mindre voldelig kriminalitet, forklarer Torben Bechmann Jensen, som er studieleder ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.

Kommentar

I Norge bedrives det for tiden et gedigent sosialt og politisk eksperiment med politiet og Forsvaret, og det uten at verken politikere eller offentligheten som sådan reflekterer over grunnlaget for de oppsatte målsettingene om flere jenter inn i disse yrkene. Det er simpelthen bestemt at slik skal det bli, uten noen forutgående debatt.

Konsekvensene har etter min mening allerede begynt å vise seg. For det er mange forskjeller mellom kvinner og menn, ikke bare fysiske forskjeller. Det er vesentlige forskjeller også mentalt. Menn er fra naturens side mer aggressive og tilbøyelige til å bruke vold. Som forskerne påpeker bruker man stor sett vold når man tror man kan vinne. Kriminelle som møter kvinner, vil føle et overtak. Kvinnene vil lettere trekke unna.

På ledelsesnivå og i utarbeidelsen av virkemidler mot kriminalitet er det naturlig at kvinner vil ta til orde for dialog og samtaler snarere enn robust makt, straff og fengsel. At politiet er i ferd med å miste kontroll over gjengkriminaliteten er ikke bare en funksjon av innvandring fra mer voldelige kulturer og utenforskap. Det har også sammenheng med «sosionomiseringen» av politiet.

Det tragiske er videre at folk internt i politiet som ser hva som skjer, ikke tør å stå fram og si fra. Hvis politimenn gjør det, vil deres karriere bli parkert. Det samme er tilfellet i Forsvaret.

Den politiske korrektheten er i ferd med å ødelegge to av de helt sentrale institusjonene for å opprettholde et selvstendig demokrati og en rettsstat. Artikler som dette ukritiske makkverket, skrevet av NRKs Simon Solheim, er med å sørge for at illusjonene om den lyse fremtiden i et feminisert politi kan leve videre.


COPYRIGHTS

Copy & Paste the link above for Yandex translation to Norwegian.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified