5 min read

Krevende politiske år. La oss håpe at Støre gjør det bedre enn man kan frykte

Ap-leder Jonas Gahr Støre taler Arbeiderpartiets valgvake i Folkets Hus i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB

Resett - Kommentar Av Helge Lurås -14. september 202

Signalet fra det norske folk var ikke så ille som man kunne frykte. Men det vil kreve omstilling og energisk innsats fra Høyre og Fremskrittspartiet for å gjenreise et troverdig alternativ.

MDG kom under sperregrensen, Rødt kommer heller ikke over 5 prosent og også for SV med sine 7,5 prosent er det kun moderat fremgang. Ja, disse ytterliggående venstrepartiene får nær 20 prosent totalt, men i Oslo er de over tretti prosent. Utover i resten av landet er det altså ikke en slik entusiasme for det autoritære og til dels utopiske og «sprø» prosjektet. Det gir et visst håp for fremtiden.

Et annet og betryggende, om noe overraskende, lyspunkt var Frps store oppslutning i skolevalget. De havnet på nesten 14 prosent, mer enn blant de «voksne». Det viser at ungdom fortsatt kan være i opposisjon til det de blir fortalt av autoritetene i klasseværelser og ikke minst gjennom mediene.annonse

Ønsker Støre suksess som landets fremste leder

Han har vist karakterbrist før. Men hvordan han klarer jobben, vil påvirke oss alle. La oss håpe at Jonas Gahr Støre kan vokse med oppgaven og vise seg som en mann som tar ansvar og tør fortelle «sine egne» at Norges nasjonale økonomiske arv ikke kan sløses bort i utopiske prosjekter knyttet til det grønne skiftet. Vi kan komme til å ha Støre som statsminister i åtte år, dette blir en svært viktig tid for Norge. Intet er bedre enn om Støre klarer å vise at høyresidens mistillit til ham var ufortjent.

Med Senterpartiet i regjering er det å håpe at tyngdepunktet ligger på troverdig industri, nasjonalt forsvar, sunn distriktspolitikk og en streng innvandringspolitikk. Ap trenger ikke å la seg presse av den ytre venstresiden. De vil alltid kunne ha mulighet til å regjere med Sp i en mindretallskoalisjon og søke støtte fra sak til sak og gjerne med H, Frp, V eller KrF.annonse

Det er altså ingen unnskyldning for Støre om han gir SV mer innflytelse enn strengt tatt nødvendig. Og så må Ap tørre å dempe trangen til å ekspandere offentlig sektor enda mer og bruke altfor mye penger på uproduktive ting.

De «borgerlige»

Venstre klarte seg, trolig fordi de ble kvitt Skei Grande og ikke minst at de sanker de klimaopptatte velgerne som ellers anser seg som «borgerlige». Verre gikk det med KrF. Partiet er låst inn og appellerer i hovedsak til et geografisk belte langs sør- og sørvestlandskysten. Velgere eldes og «dør ut» som Vårt Land skriver. Det blir vanskelig for KrF å snu dette. Sjansen er stor for at de heller ikke klarer sperregrensen neste gang.

Hva er dermed fremtiden til opposisjonen? Vel, strengt tatt er den todelt. Rødt og MDG (og delvis SV) kommer til å få masse medieoppmerksomhet for sine stadige krav til Ap og Sp. Husk at mediene er rødere enn dette valgresultatet skulle tilsi.

Den andre opposisjonen må komme fra Frp og Høyre. De må tenke langsiktig. Frps utfordring er å finne en tydelig linje som samtidig klarer å holde teltet vidt nok til å favne den tross alt ulikeartede velgermassen som er deres potensial. Lojaliteten på høyresiden er i tillegg veldig lav og frustrasjonsfaktorene nokså høy hos enkelte.

Både Sylvi Listhaug og Jon Helgheim har identifisert behovet for å gjenreise partiorganisasjonen i Frp. Mange har forsvunnet ut og det må et målrettet arbeid til. Det er ikke lett å holde entusiasmen oppe når posisjoner blir borte og også partistøtten blir redusert i takt med nedgang i resultat. Men det må til. Foreløpig virker det som Sylvi Listhaug innser hva som trengs. Men hun må stå på og jobbe voldsomt mye, og i lang tid. Uten en tydelig og synlig leder, skal det mye til om Frp kommer seg opp og frem.

Høyre er i en situasjon hvor de må finne seg en ny leder. Erna Solberg påstår at hun er motivert for å lede partiet til neste valg i 2024, men har holdt på for lenge, og hun er tydelig mett. Men det er samtidig vanskelig å se at noen av de reelle kandidatene har særlig appell. Folk stemmer på Høyre mye av grunner som har med arv og miljø å gjøre.

Skal Høyre vokse seg riktig store, må de finne en leder som er villig til å markere partiet tydelig for en alternativ politikk til åpne grenser, subsidier til grønn omstilling og en stadig voksende offentlig sektor. Det er vanskelig å se hvor denne revitaliseringen av Høyre skulle komme fra.annonse

De «andre»

En del hadde håpet og trodd at Demokratene og Partiet de Kristne (PDK) skulle gjøre et godt valg. Og Demokratene tidoblet seg siden 2017, men var langt fra noen plass på Stortinget med sine 1,2 prosent. De klager nå på at årsaken ligger i manglende omtale i de andre mediene. Men de bør nok også gå i seg selv. Her på Resett har vi gitt en del plass til begge partier, og andre småpartier, og vi har gjort det blant annet fordi vi skal fylle en rolle og gi plass til stemmer som ikke får plass hos de etablerte mediene.

Men selv med spalteplass hos Resett (og Document) har de ikke klart mer enn hhv. 1,2 og 0,4 prosent. Og Resett når 7-10 prosent av den voksne befolkningen på ukentlig basis. Demokratene og PDK har likevel ikke klart å overbevise særlig mange om at de er et troverdig alternativ. Og kritikerne som vi refererer fra Frp har et poeng: Demokratenes ledende politikere utpekte Frp til hovedfienden, og Frp er tross alt det partiet som ligger nærmest dem selv i politikk.

Mange vil oppfatte det som ustrategisk og at det vitner om at folkene mer er ute etter hevn over det partiet de har forlatt enn å fremstå som et reelt alternativ. Nå må Demokratene vise at de også er i stand til å bygge en organisasjon som er troverdig heller enn å ende i interne krangler om posisjoner og de pengene som de nå blir tildelt i partistøtte. Om de klarer det, gjenstår virkelig å se.

For Resetts del vil vi ha som mål å dekke den nye regjeringen på en kritisk, men fair måte, samtidig som vi gir betydelig plass til den opposisjonen som viser seg mest kapabel. Vi regner med at de etablerte mediene kommer til å fortsette en linje som er ufordelaktig for «høyresiden» og særlig for Frp.

I Norge har vi en tendens til å ville klage. La oss angripe de neste fire år på en konstruktiv måte og faktisk ønske den nye regjeringen lykke til.

Vi er tross alt et felles folk i et rimelig demokratisk land. Enn så lenge.


COPYRIGHTS

Copy & Paste the link above for Yandex translation to Norwegian.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

 

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified