Barnehjem I Brasil
For tjue år siden solgte Inger B. Harrington alt hun eide, og reiste til Brasil for å drive barnehjem i Sao Paulo.
NRK - Helge HelgheimPublisert 12. sep. 2007 kl. 03:14
- Det var Guds vilje at jeg skulle reise, sier Inger Harrington, som feiret 60-årsdagen sin forrige helg.
Stiftelsen Casa Emanuel
Casa Emanuel ble dannet av Inger B. Harrington i 1988 og omdannet til en stiftelse i 1997.
Casa Emanuel ble dannet etter at hun hadde besluttet å reise til Brasil for å hjelpe gatebarn. Hun hadde mange medhjelpere i starten som brukte tid og krefter på å samle inn penger til hennes arbeide.
Det har gjennom mange år vært et behov for strammere økonomisk struktur i organisasjonen, noe Inger selv ved flere anledninger påpekte.
Inger og det nye styret vedtok derfor sommeren 1997 at organisasjonen burde omdannes til en stiftelse. De nødvendige papirer ble undertegnet og sendt til fylkesmannen i Møre og Romsdal. Stiftelsen ble deretter registrert og godkjent.
Opprydding
I dag er Casa Emanuel en stiftelse underlagt Fylkesmannen. Dette ble besluttet etter at organisasjonen hadde vært gjennom en turbulent økonomisk vanskelig tid, og et samlet styre ønsket en forandring. Dette ble gjort under Ingers besøk i Norge sommeren 1997 og godkjent av fylkesmannen i november samme år.
Vil starte suppekjøkken i Brasil
Inger Berit Harrington har i snart 30 år gjort alt hun kan for å hjelpe gatebarn i Brasil. Nyttårsforsettet hennes er å starte et suppekjøkken i São Paulo for å hjelpe enda flere.
NRK - Ina-Kristin Lindin - Publisert 26. des. 2014 kl. 16:29
Det var i 1987 hun solgte alt hun hadde og dro til Brasil for å hjelpe de mange foreldreløse barna i São Paulo. Brasilianske myndigheter har anslått at det er omtrent 15.000 gatebarn i byen. Trolig er det mange flere.
Forsørger fortsatt fire
Harrington har tatt seg av og oppdratt 14 barn i sitt eget hjem i Ubatuba. Den eldste er nå blitt 39 år og den yngste 18 år. I tillegg har hun drevet barnehjem – alt for å gjøre livet lettere for så mange barn som mulig. Fire av barna hennes bor fremdeles hjemme.
– Ungene mine hadde en helt forferdelig barndom med mye vold og misbruk. To av dem har fysiske og mentale problemer så de klarer ikke seg selv. Den tredje må ha hjelp fordi han prøver å bli rusfri og sistemann går på skole. Han holder på å utdanne seg til frisør, forklarer hun.
Samler inn penger i Norge
Hvert år reiser hun hjem til Norge og Ålesund i desember for å samle inn penger til stiftelsen Casa Emanuel. Da sitter hun på sin vante plass utenfor Coop Obs! og bruker tiden til å hekle og hilse på folk som kommer bort for å gi penger og titte i albumet som hun har på et bord ved siden av seg. I albumet er det bilder fra et langt liv i Brasil, blant annet av Harrington og barna og bilder fra de mange julefeiringene.
– For å få ting til å gå rundt er jeg nødt til å komme hjem og selge lodd for å samle inn penger til barna. I tillegg har jeg tre små campinghytter som jeg leier ut. De ligger rett ved sjøen, hundre meter fra stranda. I hver hytte er det plass til fire personer, forteller hun.
Nå er disse leid ut fra jul og frem til det store karnevalet i Brasil er over. Ellers leier hun disse ut i helgene når det kommer turister.
– Det hjelper litt på, men vi kan ikke ta for mye for de enkle hyttene. Så vi klarer oss ikke bare på det. Jeg må hjem og ha lotteri, sier hun.
Kjemper for barnebarna
Harrington er veldig opptatt av at barnebarna skal få det så godt som mulig. Hun har ni barnebarn.
– Jeg er opptatt av å ta meg av dem også. De har jo ikke vært borti narkotika og slike ting. De skal bli individ som duger og klarer seg selv. Det er noe jeg kjemper for, sier hun.
Harrington har mange å ta seg av og alltid mange bekymringer for fremtiden. Men akkurat i julen tar hun seg litt tid til å slappe av og nyte livet.
– Akkurat nå sitter jeg på terrassen og hører på gresshoppene som synger for oss. På den norske julaften hadde vi enkel mat og en veldig stille og rolig kveld med barnebarn og foreldrene deres, forteller hun.
Les også:
Stoppet i tollen
Første juledag som er dagen de feirer i Brasil, feiret hun sammen med seks barnebarn og sju av sine egne barn, i tillegg til noen naboer som kom innom på julemiddag. Hvert år før jul når hun reiser hjem til Brasil prøver hun å få med seg bacalao, norsk laks og Edameroster. Men dette får hun aldri ta med seg over grensen.
– Jeg blir alltid stoppet i tollen, så nå skal jeg slutte med det. Vi pleier å ha en god julefrokost og da hadde det vært godt med røykelaks. Men de glemte å ta krydderet mitt, så jeg skal lage forskjellig sorter sild. Så det blir litt norske tradisjoner uansett, sier hun.
Til tross for at det ikke ble bacalao i år heller, ble det en flott festmiddag med mye hygge.
– Første juledag lagde vi en diger middag med kalkun og tre desserter. Også var vi på stranda hele ettermiddagen hvor noen badet og andre spilte kort, forteller hun.
Vil starte suppekjøkken
Etter jul og nyttår har hun nye planer hun håper å få realisert.
– Jeg har lenge lurt på om vi kan få til å starte et suppekjøkken for «Guds vingeklipte fugler» som går og roter i bosset her for å finne mat. Jeg har ikke helt tatt stilling til det, men jeg tror at det kommer til å skje i år.
– Jeg skal stå på og samle inn det jeg klarer for å få dette realisert, sier hun.
Når vi spør henne om det er noe hun har lyst til å tilføye i slutten av intervjuet, er hun rask med å svare.
– Jeg har lyst til å takke alle hjemme som har vært så sjenerøse, kjekke og snille. Det er så mange som har kommet bort og tatt lodd og lagt penger i bøssen min. Jeg ønsker alle en litt forsinket julehilsning og alle må ha et fantastisk, godt, nytt år, med masse ro, fred og kjærlighet, sier hun.
Astrid Overaa har laget teaterstykke om Harrington. Se nyhetsinnslagene her:
Publisert 26. des. 2014 kl. 16:29
- Vi er der framleis!
Inger Harrington har vore 20 år i Brasil. Men kvar haust har ho ein månad heime i Ålesund for å minne oss på at dei finst - ho og gatebarna i São Paulo.
Torild ØvrelidOdd Sørås - NRK - Publisert 20. nov. 2007 kl. 10:51
Då Inger Harrington kom til Brasil i mai 1987, var det med pengar ho hadde skaffa sjølv. Etter ein alvorsprat med Vårherre - "Sjefen i toppetasjen", som ho sjølv kallar han - endra ho livet sitt fullstendig.
Idealisten
Ho heldt auksjon og selde alt ho eigde av jordisk gods - og med pengane ho skaffa starta ho arbeidet blant gatebarna i São Paulo. Etter kvart adopterte ho fjorten barn. No er dei vaksne, og enkelte av dei har stifta familie på eiga hand.
Treng stadig pengar...
Men Inger Harrington gir seg i kast med andre prosjekt.
Ho har kontakt med ein heim for hiv-smitta barn som treng hjelp til det meste, anten det er husleige som ikkje er betalt eller ei ubetalt straumrekning....
Dessutan har ho engasjert seg i eit fotballprosjekt for å leie gutar inn i sunne aktivitetar i staden for å verte kurerar for narkotikalangarar. Ho hadde pengar til ball, fotballtrøyer og gjerde rundt banen dei spelar på - men som ho sjølv seier: då ho vart kjend med dei, spela dei utan sko, og somme svima av under trening av mangel på mat...
Draumen
Håpet no er å få inn hundre tusen kroner før ho reiser heim til Brasil den 20.desember. Fram til den tid er ho å finne ved loddbordet sitt på StorMoa i Ålesund. Her kan du vinne bilete Inger har måla sjølv.
Publisert 20. nov. 2007 kl. 10:51
HER ER EN VIDEO PRESENTASJON AV INGER-BERITS LIV OG AKTIVITETER SAMT HENNES AVSKJED 19 AUG 2021
Av-Tore og Dinora Christiansen - Venner og naboer i Ubatuba, Brasil
20 Aug 2021