Geoengineering - Jan Winås - 22. Juli 2021

Ja se der kom det! Nå blir det TVANG! Den kriminelle banden bruker Grunnloven til et sted der solen ALDRI skinner!

Vil involvere tjenestene i arbeidet med ny tvangslov. Les dette og du vil få hakeslepp!

Tvangslovsutvalget har foreslått store endringer for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Nå inviterer Helse- og omsorgsdepartementet de som blir berørt av endringene, til å komme med innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang.

– Lovendringene for bruk av tvang som Tvangslovutvalget har foreslått, vil få stor betydning for helse- og omsorgstjenesten og for pasienter og pårørende. Jeg vet at mange er bekymret for om tjenestene er godt nok forberedt på de omfattende endringene. Disse bekymringene har vi lyttet til. Vi skal ikke innføre lovendringer som tjenestene ikke klarer å følge opp. Utvalgets lovforslag krever forberedelser i tjenesten, og det skal vi ta oss tid til, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vil involvere helsetjenesten i arbeidet

Høringen er et ledd i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med lovforslagene som skal legges fram for Stortinget etter Tvangslovutvalgets utredning. Disse lovendringene har stor betydning for tjenestene, og departementet vil gi helsetjenesten og andre som er berørt av endringene, mulighet til å komme med innspill til hva lovendringene vil bety for tjenestene og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi skal lykkes med innføring av en ny lov for bruk av tvang.

Det gjennomføres derfor en ny høring i tillegg til høringen som har vært om utredningen. Dette er en viktig del av utviklingsarbeidet som må gjøres i sektoren for å kunne gå videre med lovforslagene.

Eksempler på spørsmål som departementet ber om høringsinstansenes vurdering av:

  • Hvilke forutsetninger må oppfylles på kommunalt, regionalt og statlig nivå for å sikre en trygg og god gjennomføring av nytt regelverk?
  • Hvilke behov for opplæring, organisasjonsutvikling og andre kompetansetiltak ser tjenestene som følge av nytt regelverk?
  • Hvilke av de foreslåtte lovendringene kan gjennomføres uten vesentlige endringer i tjenestene?
  • Hvordan sikre ivaretakelse av pårørendes situasjon ved økt selvbestemmelse for pasientene?
  • Hvordan tilrettelegge for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten med nytt regelverk?
  • Hva bør være på plass for å sikre at kommunen er i posisjon til å forebygge tvang med frivillige tiltak når kompetansen til å treffe vedtak om innleggelse og tilbakeholdelse med tvang i rusinstitusjon overføres fra fylkesnemndene og kommunene til spesialisthelsetjenesten?

– Endringene som Tvangslovutvalget har foreslått, vil få følger for hvordan tjenestene jobber og hvordan pasienter og pårørende involveres i behandlingen. Tvang skal bare brukes når det er helt nødvendig og når alle andre alternativer er prøvd. Vi ønsker både å høre om hvor skoen trykker i tjenestene for å få dette til og om arbeidsmetoder og brukerinvolvering hos dem som har lykkes med å redusere bruken av tvang, sier Bent Høie.

Les høringen.

Viktige veivalg for lovarbeidet

Regjeringen har ikke tatt stilling til hele Tvangslovutvalgets forslag til lovendringer, men tatt viktige veivalg for det videre lovarbeidet, for eksempel:

  • Felles lov om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.I dag er bruk av tvang hjemlet i fire ulike lovverk, noe som gjør det komplisert og uoversiktlig.
  • Et mer diagnosenøytralt regelverk. Oppmerksomheten rettes mot personens fungeringsnivå og behov, ikke diagnose.
  • Manglende beslutningskompetanse som gjennomgående vilkår for bruk av tvang.
  • Fortsatt særregler for tvangsbruk mot personer som utgjør en nærliggende fare for andres liv eller helse.
  • Ny felles ordning for overprøving og kontroll. Statsforvalterne og nye nemnder er sentrale kontrollorgan.
  • Snever adgang til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke som livreddende tiltak.
  • Snever adgang til tvangsmedisinering.
  • Utfasing av bruk av mekaniske innretninger, som reimer og belteseng, i nødssituasjoner.

Regjeringen har de siste årene gjort lovendringer som styrker pasientens rettssikkerhet og medbestemmelse ved bruk av tvang. En ny lov for bruk av tvang må ses i sammenheng med andre tiltak for å redusere bruken av tvang og få riktigere bruk av tvang.

Helseminister Bent Høie fikk overrakt lovforslaget av utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad.

Anne Myklebust Odland

Tvangslovutvalget foreslår en ny felles lov for all bruk av tvang
Det brukes for mye tvang i helse- og omsorgstjenestene, mener lovutvalg. De foreslår å erstatte dagens fragmenterte lovverk med én felles lov: Tvangsbegrensningsloven.

Helseminister Bent Høie fikk overrakt lovforslaget av utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad.

Anne Myklebust Odland

Tvangslovutvalget foreslår en ny felles lov for all bruk av tvang
Det brukes for mye tvang i helse- og omsorgstjenestene, mener lovutvalg. De foreslår å erstatte dagens fragmenterte lovverk med én felles lov: Tvangsbegrensningsloven.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk tirsdag overlevert 800 sider fra tvangslovsutvalgets leder, Bjørn Henning Østenstad. Utvalget ble oppnevnt i 2016, og har gjennomgått de lovbestemmelsene som regulerer bruken av tvang i dag:

• Psykisk helsevernloven

• Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Utvalget vil oppheve alle fire regelsettene, og forslår en ny felles lov for all bruk av tvang, uavhengig av diagnose og tjeneste. Dagens lovverk er fragmentert, bruker ulike begreper, hindrer samhandling og bidrar til at ansvaret pulveriseres, mener utvalget.

– Jeg har faktisk møtt en person som var underlagt alle fire regelsettene. Og det er slett ikke uvanlig å være underlagt to av dem. Spørsmålet er da: Hvem tar ansvar for helheten? Svaret er: Ingen, sa utvalgsleder Østenstad da han presenterte lovforslaget.

Legger vekt på å begrense tvang

Det brukes for mye tvang, mener utvalget.

– Det baserer vi på de verdiene rettssystemet vårt bygger på, som at alle som er myndige har rett til selvbestemmelse. Og vi baserer det på kunnskap om forebygging av tvang, sa Østenstad.

Som navnet tilsier legger lovforslaget stor vekt på å begrense tvangsbruken. Det skal være strenge vilkår for å bruke tvang, og det skal stilles krav til gjennomføringen og kontrollordningene.

Alternativer skal være forsøkt før tjenesten tyr til det mest inngripende. Utvalget vil tydeliggjøre tjenestens plikt til å forebygge tvang og pasientens rett til et tilrettelagt tilbud uten tvang.

Menneskerettighetserklæringen ligger til grunn for forslaget. Lovforslaget er et forsøk på å oversette prinsippene der til konkrete, forpliktende bestemmelser i norsk lov, sa Østenstad.

Disse har vært representert i tvangslovutvalget: Bjørn Henning Østenstad, Trond Aarre, Tormod Stangeland, Øyvind Kirkevold, Bjør Roar Vagle, Adrian Lorentsson, Liv Drangsholt, Randi Sigurdsen, Arnhild Lauveng, May Helen Molvær Grimstad, Tommy Sjåfjell, Jan Petter Gitlesen, Kari-Ann Baarild, Vibeke Erichsen. Utvalget møtte i dag helseminister Bent Høie.

Anne Myklebust Odland

Må mangle beslutningskompetanse

Et vilkår for å bruke tvang er at personen mangler beslutningskompetanse. Her vil utvalget vekk fra gruppetenkning, og tar til orde for individuelle vurderinger.

Lovforslaget er diagnoseuavhengig. Det er altså ikke diagnosen du har eller pasientgruppa du tilhører som åpner for bruk av tvang, men din evne til å ta beslutninger om eget liv og egen helse.

Et annet krav for å vurdere tvang er at personen har et sterkt behov for den hjelpen tjenesten byr på. Utvalget foreslår et snevert tvangsbegrep som tar utgangspunkt i motstand mot nødvendig hjelp. Tjenestene pålegges å støtte den enkelte til å utøve beslutningskompetanse og til å medvirke.

Mulig å forhåndssamtykke til tvang

Utvalget åpner for at pasienter kan forhåndsgodkjenne bruk av tvang. Det vil for eksempel være relevant for personer i rusbehandling som vet at motivasjonen vil svikte på et tidspunkt, og som vil sikre at de holdes igjen når det skjer.

– Vi kan utløse behandlingspotensialet gjennom forhåndssamtykke til tvang, mener Østenstad.

Motsatt skal pasienter også kunne reservere seg mot behandling av antipsykotika. Vilkåret er at du har beslutningskompetanse og har vært behandlet med slik medisin tidligere.

Utvalget mener videre at det trengs mer oppmerksomhet rundt selve gjennomføringen av tvang. De foreslår bestemmelser om skånsom gjennomføring, krav om at grunnleggende behov ivaretas og krav om at rom som brukes til skjerming ligner beboerrom, i den grad det ikke truer pasientens sikkerhet.

Foreslår bedre kontroll

Dagens kontrollkommisjoner er for dårlige, konkluderer utvalget. De foreslår å opprette nye tvangsbegrensningsnemnder. Disse skal administrativt ligge under fylkesmannen, men være faglig uavhengige. De skal bestå av tre medlemmer, med mulighet for et fjerde med spesialkompetanse i ekstra krevende saker.

I de alvorligste sakene foreslås en høring 30 dager etter klagen. Denne skal særlig ta stilling til om det er gjort nok for å finne alternativer til tvang. Det skal ikke stilles krav om beslutningskompetanse for å kunne klage.

NOUen er på 800 sider.

Anne Myklebust Odland

– Kan ikke dispensere fra forsvarlighetskravet

Fontene har tidligere skrevet at det i stor grad gis dispensasjon fra kravet om kompetanse knyttet til bruk av tvang. Utvalget foreslår å begrense kompetansekravet til det de kaller kroppslige inngrep. I slike situasjoner skal det være to ansatte til stede, og en av dem skal være autorisert helsepersonell.

– Hele forslaget er basert på kravet om faglig forsvarlighet. Vi kan ikke dispensere fra det, og har ikke lagt opp til noen dispensasjonsordning. Departementet får eventuelt vurdere om det er behov for det, sier Østenstad til Fontene.

Marit Selfors Isaksen, leder for FOs profesjonsråd for vernepleiere, skulle ønske bemanningssituasjonen i kommunene var sånn at kravet om to ansatte, hvorav en autorisert, var lett å innfri.

– Det er helt urealistisk i dag. Kommunene har ikke klart det hittil, sier hun.

– Alternativer krever gode fagmiljøer

Isaksen mener det er bra at utvalget legger så stor vekt på å finne alternativer til tvang.

– Det henger nøye sammen med hvordan fagligheten er i tjenestene. Målet må være at fagmiljøene er så gode at tvang blir unødvendig, mener hun.

Isaksen understreker at hun selvsagt ikke har rukket å lese utredningen, og at forbundsledelsen skal se nøye på forslaget og involvere medlemmer på de ulike fagområdene i arbeidet med høringen.

– Men i utgangspunktet er vi utrolig glade for den jobben de har gjort. Vi er veldige glade for at utvalget baserer seg på menneskerettighetserklæringen. Tittelen signaliserer et ønske om å begrense tvang. Det er vi også glade for, sier Isaksen.

Hun er positiv til å erstatte dagens lovverk med en felles lov som er diagnoseuavhengig, og synes det er bra at terskelen for å klage senkes.

– Uansett hvem du er, handler dette om at staten skal gjøre inngrep i livet ditt. Det må skje på samme grunnlag, og alle må ha like rettigheter, sier Isaksen.

Hun er spent på hvordan beslutningsstøtten skal fungere i praksis.

– Det samme begrepet brukes i nye retningslinjer for vernepleieutdanningen. Vi er veldig positive til det, og så blir det spennende å se hvordan det fungerer.

Høie: – Vi trenger klarere regler

Helseminister Bent Høie takket utvalget for en solid jobb.

– Tvang er den kraftigste inngripen det offentlige gjør i et menneskes liv. Tvang kan forsterke angst og ydmykelse og ødelegge plattformen for tillit mellom pasient og behandler, sa Høie da han mottok utredningen.

Han understreket at tvang alltid skal være siste utvei.

– Det har vært for mye tvang og feil bruk a tvang i norsk helsetjeneste. Nå ser vi en ny bevissthet og nye arbeidsformer. Vi trenger nye og klarere regler. Denne utredningen legger et viktig grunnlag, sa statsråden.

Lovforslaget sendes nå på høring.

Dissens

Innstillingen fra utvalget er ikke enstemmig. To av utvalgets medlemmer har lagt ned en generell dissens. En av dem er Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– Jeg mener at hele forslaget bygger på et galt premiss: manglende beslutningskompetanse. Utvalget burde heller tatt utgangspunkt i hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig får utnytte sin beslutningskompetanse, sier Gitlesen til Fontene.

«Denne dissensen handler om forståelsen av utvalgets mandat, enkeltindividets autonomi, diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)», heter det i dissensen fra Gitlesen og utvalgsmedlem Vibeke Erichsen.

Kritisk til skjønnsmessige begreper

Det er svært vanskelig å fastslå hva beslutningskompetanse er, hvordan man kan avgjøre en persons beslutningskompetanse og hvem som skal avgjøre slikt, mener Gitlesen

Han er kritisk til at lovforslaget bygger på skjønnsmessige begreper som nødvendig, forsvarlig, vesentlig helseskade, respekt, integritet og mange flere. Innslaget av skjønn er en viktig årsak til at bruken av tvang varierer både geografisk og over tid, mener Gitlesen.

– Det har neppe vært spesielt mange innenfor helse- og omsorgstjenestene som har ment at de benytter tvang unødvendig. Men forståelsen av begrepet nødvendig har utvilsomt variert over tid, sier Gitlesen.

I dissensen viser han til sentralinstitusjonen Bakkbø. I 1970 lå 43 av de 300 beboerne i reimer fordi det var ansett som nødvendig. Fire år seinere gjaldt det bare to av 300.

«Det er all grunn til å tro at både psykiatere, psykologer, sykepleiere og vernepleiere forsøker å opptre faglig forsvarlig, men hva som er innholdet i den faglige forsvarligheten, varierer», heter det i dissensen.

Nyheter

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

18.06.2019
17:11
18.06.2019 18:10
Utvalget foreslår:

Å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten

Å fjerne diagnosespesifikke regler

Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner

Å forby bruk av mekaniske tvangsmidler som reimer i psykisk helsevern

Å styrke kontrollen av tvangsbruk

Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser

Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT/elektrosjokk) uten tvang som et livreddende tiltak


COPYRIGHTS

Copy & Paste the link above for Yandex translation to Norwegian.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified