av Arnulf Øverland

Rikskommissær Josef Terboven og Vidkun Quisling under den såkalte statsakten på Akershus 1. februar 1942
Du vet jo at skolebarn er soldater / som stimer med sang over torg og gater / og oppglødd av mødrenes fromme svik / vil verge sitt land og gå i krig. (Foto:

Skrevet av Knut Gørvell 4 SEPTEMBER, 2015
OPPDATERT 13:11, 11 SEP 2020

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Udødelige ord av Arnulf Øverland.

Arnulf Øverland (1889–1968) var en norsk forfatter, lyriker, riksmålforkjemper. «Du må ikke sove» ble utgitt i 1937, og ses som en advarsel mot nazismen og det som komme skal.

Norske dikt «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland

Under krigen skrev Øverland flere kjente motstandsdikt, og satt fengslet i Møllergata 19, Grini og Sachsenhausen. Han overlevde alle tre, og engasjerte seg etter krigen i den norske språkstriden som formann i Riksmålsforbundet.

«Du må ikke sove»

Arnulf Øverlands bok Samlede dikt 1911-1940

Utdrag fra Arnulf Øverland

HVA SKJER I EUROPA OG VÅRT LAND  DAG

«Du må ikke sove»

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?


Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss


Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!


Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!


Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!

Utdrag fra Arnulf Øverland