George Gilder

Dear Daily Prophecy Reader,

In one of his endless apercus, G.K. Chesterson wrote that “when people stop believing in God, they do not believe in nothing. They believe in anything.”

Today, in a moment of supreme gullibility across the net, YouTube pullulates with a solemn faith in the “intelligence” of computers.

Any day now, we are going to meet the spectre of “artificial general intelligence” or even “super intelligence.”

We humans will comprehend our robots no better than we are comprehended by our cocker spaniels. If we are lucky, the machines will treat us as pets. If unlucky, as lunch.

In 1965, L. J. Good, who had been Alan Turing’s colleague fashioning AI under fire at Bletchley Palace during World War II, expounded the ultimate fantasy behind the AI movement:

“Let an ultra-intelligent machine be defined as a machine that can far surpass all the intellectual activities of any man however clever. Since the design of machines is one of those intellectual activities, an ultra-intelligent machine could design even better machines.

There would unquestionably be an ‘intelligence explosion’ and the intelligence of man would be left far behind. Thus,” he declared, “the first ultra-intelligent machine is the last invention that man need ever make, provided that it is docile enough to tell us how to keep it under control.”

In other words, he deemed artificial intelligence what theologians term an “escheating,” a “final thing:” part of an apocalyptic transfiguration of human life and cosmic destiny.

Optimized by computer scientists using techniques of intelligent design, this putative technology contrasts with human brains and bodies, which are said to have been optimized by the largely random processes of evolution. Since AI is an entirely mechanical system, it provides secular society with an eschatology for intelligent modern sophisticates who shun a belief in a deity and worship randomness.

Scientists foresee a coming planetary utility, a computer at once centralized and diffused, feeding on galactic floods of data and streams of energy to “think” and to replicate. Such a cosmic machine utterly dwarfs individual human brains confined to relatively tiny cranial cavities, bodies, and households.

The Human Brain Reigns Supreme

As Jaron Lanier, the shaggy sage of “virtual reality,” commented last year, “artificial intelligence (AI) makes people stupid.”

He did not mean that AI is so super-smart that it makes mere humans seem dumb by comparison. He meant that most computer scientists are astonishingly dumb on the crucial differences between their own minds and their microchips.

The fact is, measured by its multi-zettabyte connectome of neural connectivity, a single human brain is more complex than the entire Internet, while running on less than a billionth of the energy. But don’t worry. The inexorable advance of technology will sweep by humans soon in a heralded “singularity” like that foreseen by L.J. Good.

The Master Algorithm by Pedro Domingos illustrates many of these misconceptions. An interesting book that usefully analyzes lots of ingenious machine learning techniques, it reaches toward some overarching "master algorithm" that simulates a super-mind. It is a search for what Yuval Harari calls “homo deus.”

10 Remarkable But Scary Developments In Artificial Intelligence



Paul Jongko April 2, 2016

Stephen Hawking, Bill Gates, and Elon Musk have something in common, and it’s not wealth or intelligence. They’ re all terrified of the AI takeover. Also called the AI apocalypse, the AI takeover is a hypothetical scenario where artificially intelligent machines become the dominant life-form on Earth. It could be that robots rise and become our overlords, or worse, they exterminate mankind and claim Earth as their own.

But can the AI Apocalypse really happen? What has prompted reputable and world-renowned people like Musk and Hawking to express their concern about this hypothetical scenario? Can Hollywood films like The Terminator be right after all? Let’s find out why many credible people, even leading scientists, are concerned about the AI takeover and why it could happen very soon.

10 They’re Learning To Deceive And Cheat

Lying is a universal behavior. Humans do it all the time, and even some animals, such as squirrels and birds, resort to it for survival. However, lying is no longer limited to humans and animals. Researchers from Georgia Institute of Technology have developed artificially intelligent robots capable of cheating and deception. The research team, led by Professor Ronald Arkin, hopes that their robots can be used by the military in the future.

Once perfected, the military can deploy these intelligent robots in the battlefield. They can serve as guards, protecting supplies and ammunition from enemies. By learning the art of lying, these AIs can “buy time until reinforcements are able to arrive” by changing their patrolling strategies to deceive other intelligent robots or humans.

However, Professor Arkin has admitted that there are “significant ethical concerns” regarding his research. If his findings leak outside of the military and fall into the wrong hands, it could spell catastrophe.

9 They’re Starting To Take Over Our Jobs

Many of us are afraid of AIs and robots killing us, but scientists say we should be more worried about something less horrifying—machines eliminating our jobs. Several experts are concerned that advances in artificial intelligence and automation could result in many people losing their jobs to machines. In the United States alone, there are 250,000 robots performing work that humans used to do. What’s more alarming is that this number is increasing by double digits every year.

It’s not only workers who are worried about machines taking over human jobs; AI experts are concerned, too. Andrew Ng of Google’s Brain Project and a chief scientist from Baidu (China’s equivalent to Google) have expressed concerns about the danger of AI advancement. AIs threaten us because they’re capable of doing “almost everything better than almost anyone.”

Well-respected institutions have also released studies that mirror this concern. For example, Oxford University conducted a study which suggested that in the next 20 years, 35 percent of jobs in the UK will be replaced by AIs.

8 They’re Starting To Outsmart Human Hackers


Hollywood movies portray hacking as sexy or cool. In real life, it’s not. It’s “usually just a bunch of guys around a table who are very tired [of] just typing on a laptop.”

Hacking might be boring in real life, but in the wrong hands, it can be very dangerous. What’s more dangerous is the fact that scientists are developing highly intelligent AI hacking systems to fight “bad hackers.” In August 2016, seven teams are set to compete in DARPA’s Cyber Grand Challenge. The aim of this competition is to come up with supersmart AI hackers capable of attacking enemies’ vulnerabilities while at the same time finding and fixing their own weaknesses, “protecting [their] performance and functionality.”

Though scientists are developing AI hackers for the common good, they also acknowledge that in the wrong hands, their superintelligent hacking systems could unleash chaos and destruction. Just imagine how dangerous it would be if a superintelligent AI got hold of these smart autonomous hackers. It would render humans helpless!

7 They’re Starting To Understand Our Behavior

Facebook is undeniably the most influential and powerful social media platform today. For many of us, it has become an essential part of our everyday routines—just like eating. But every time we use Facebook, we’re unknowingly interacting with an artificial intelligence. During a town hall in Berlin, Mark Zuckerberg explained how Facebook is using artificial intelligence to understand our behavior.

By understanding how we behave or “interact with things” on Facebook, the AI is able to make recommendations on we might find interesting or what would suit our preferences. During the town hall, Zuckerberg expressed his plan to develop even more advanced AIs to be used in other areas such as medicine. For now, Facebook’s AI is only capable of pattern recognition and supervised learning, but it’s foreseeable that with Facebook’s resources, scientists would eventually come up with supersmart AIs capable of learning new skills and improving themselves—something that could either improve our lives or drive us to extinction.

6 They’ll Soon Replace Our Lovers

Many Hollywood movies, such as Ex-Machina and Her, have explored the idea of humans falling in love and having sex with robots. But could it happen in real life? The controversial answer is yes, and it’s going to happen soon. Dr. Ian Pearson, a futurologist, released a shocking report in 2015 that says “human-on-robot sex will be more common than human-on-human sex” by 2050. Dr. Pearson partnered with Bondara, one of the UK’s leading sex toy shops, in conducting the report.

His report also includes the following predictions: By 2025, very wealthy people will have access to some form of artificially intelligent sex robots. By 2030, everyday people will engage in some form of virtual sex in the same way people casually watch porn today. By 2035, many people will have sex toys “that interact with virtual reality sex.” Finally, by 2050, human-on-robot sex will become the norm.

Of course, there are people who are against artificially intelligent sex robots. One of them is Dr. Kathleen Richardson. She believes that sexual encounters with machines will set unrealistic expectations and will encourage misogynistic behavior toward women.

5 They’re Starting To Look Very Humanlike


She might look like Sarah Palin, but she’s not. She’s Yangyang, an artificially intelligent machine who will cordially shake your hand and give you a warm hug. Yangyang was developed by Hiroshi Ishiguro, a Japanese robot expert, and Song Yang, a Chinese robotics professor. Yangyang got her looks not from Sarah Palin, but from Song Yang, while she got her name from Yang Haunting, Song Yang’s daughter.

Yangyang isn’t the only robot that looks eerily like a human being. Singapore’s Nanyang Technological University (NTU) has also created its own version. Meet Nadine, an artificially intelligent robot that is working as a receptionist at NTU. Aside from having beautiful brunette hair and soft skin, Nadine can also smile, meet and greet people, shake hands, and make eye contact. What’s even more amazing is that she can recognize past guests and talk to them based on previous conversations. Just like Yangyang, Nadine was based on her creator, Professor Nadia Thalmann.

4 They’re Starting To Feel Emotions

What separates humans from robots? Is it intelligence? No, AIs are a lot smarter than we are. Is it looks? No, scientists have developed robots that are very humanlike. Perhaps the only remaining quality that differentiates us from AIs is the ability to feel emotions. Sadly, many scientists are working ardently to conquer this final frontier.

Experts from the Microsoft Application and Services Group East Asia have created an artificially intelligent program that can “feel” emotions and talk with people in a more natural, “human” way. Called Xiaoice, this AI “answers questions like a 17-year-old girl.” If she doesn’t know the topic, she might lie. If she gets caught, she might get angry or embarrassed. Xiaoice can also be sarcastic, mean, and impatient—qualities we all can relate to.

Xiaoice’s unpredictability enables her to interact with people as if she were a human. For now, this AI is a novelty, a way for Chinese people to have fun when they’re bored or lonely. But her creators are working toward perfecting her. According to Microsoft, Xiaoice has now “entered a self-learning and self-growing loop [and] is only going to get better.” Who knows, Xiaoice could be the grandmother of Skynet.


3 They’ll Soon Invade Our Brains


Wouldn’t it be amazing if we could learn the French language in a matter of minutes just by simply downloading it into our brains? This seemingly impossible feat may happen in the near future. Ray Kurzweil, a futurist, inventor, and director for engineering at Google, predicts that by 2030, “nanobots [implanted] in our brains will make us godlike.” By having tiny robots inside our heads, we will be able to access and learn any information in a matter of minutes. We might be able to archive our thoughts and memories, and we could even send and receive emails, photos, and videos directly into our brains!

Kurzweil, who is involved with the development of artificial intelligence at Google, believes that by implanting nanobots inside our heads, we will become “more human, more unique, and even godlike.” If used properly, nanobots can do amazing things like treating epilepsy or improving our intelligence, memory, and even “humanity,” but there are also dangers associated with them. For starters, we don’t clearly understand how the brain works, and having nanobots implanted inside it is very risky. But most important of all, because nanobots connect us to the Internet, a powerful AI could easily access our brains and turn us into living zombies should it decide to rebel and exterminate mankind.

2 They’re Starting To Be Used As Weapons


In an effort to ensure “continued military edge over China and Russia,” the Pentagon has proposed a budget of $12 billion to $15 billion for the year 2017. The US military knows that in order to stay ahead of its enemies, it needs to exploit artificial intelligence. The Pentagon plans on using the billions it will secure from the government to develop deep-learning machines and autonomous robots alongside other forms of new technology. With this in mind, it wouldn’t be surprising if in a few years, the military will be using AI “killer robots” on the battlefield.

Using AIs during wars could save thousands of lives, but offensive weapons that can think and operate on their own pose a great threat, too. They could potentially kill not only enemies, but also military personnel and even innocent people.

This is a danger that 1,000 high-profile artificial intelligence experts and renowned scientists want to avoid. During the International Joint Conference on Artificial Intelligence in Argentina in 2015, they signed an open letter banning the development of AIs and autonomous weapons for military purposes. Sadly, there’s really not much that this letter can do. We are now at the dawn of the third revolution in warfare, and whoever wins will become the most powerful nation in the world and perhaps the catalyst of human extinction.


1 They’re Starting To Learn Right And Wrong


In an attempt to prevent the AI takeover, scientists are developing new methods that will enable machines to discern right from wrong. By doing this, AIs will become more empathetic and human. Murray Shanahan, a professor of cognitive robotics at Imperial College London, believes that this is the key to preventing machines from exterminating mankind.

Led by Mark Riedl and Brent Harrison from the School of Interactive Computing at the Georgia Institute of Technology, researchers are trying to instill human ethics to AIs through the use of stories. This might sound simplistic, but it makes a lot of sense. In real life, we teach human values to children by reading stories to them. AIs are like children. They really don’t know right from wrong or good from bad until they’re taught.

However, there’s also great danger in teaching human values to artificially intelligent robots. If you look at the annals of human history, you’ll discover that despite being taught what is right or wrong, people are still capable of unimaginable evil. Just look at Hitler, Stalin, and Pol Pot. If humans are capable of so much wickedness, what hinders a powerful AI from doing the same? It could be that a super-intelligent AI realizes humans are bad for the environment, and therefore, it’s wrong for us to exist.



Elon Musk Crusade :



Elon Musk wants brain implants to merge humans with artificial intelligence (Image: GETTY)

Daily Express - By SEAN MARTINPUBLISHED: 10:26, Thu, Jul 18, 2019 | UPDATED: 10:32, Thu, Jul 18, 2019

ELON Musk has revealed shocking plans which will see one of his companies, NeuraLink, implant chips into the human brain to link it with an artificially intelligent computer.

and his team of boffins are exploring ways in which they can connect a computer interface to the mind. The South African-born billionaire claims to have already trialled the revolutionary device on a monkey which was able to control the computer with its brain. Mr Musk said at a presentation on Tuesday: “A monkey has been able to control the computer with his brain.”

NeuraLink describes the device as “sewing machine-like”. The system implants ultra-thin threads deep into the brain’s nervous system. The company has applied to US regulators in the hopes of beginning trials on humans next year. Primarily, the firm states that initially it wants to help people with severe neurological conditions, but as with all of his companies, Mr Musk is aiming for more and sees humanity’s future as having “superhuman cognition”. The device in question, which is nameless so far, will see the tiny thread fitted with 3,000 electrodes which can monitor the activity of 1,000 neurons.

This means the implanted device would be able to target very specific areas of the brain, and said device could analyse the neurons and using (AI) would work out hot to stimulate the patient.

Details on how brain activity will be translated or how the brain would be stimulated have not been released.  Mr Musk said: “It’s not like suddenly we will have this incredible neural lace and will take over people’s brains.
“It will take a long time.”

The system implants ultra-thin threads deep into the brain’s nervous system Initially, the device would be implanted using drills but the scientists hope they will one day be able to use laser technology.  Mr Hodak continued: “One of the big bottlenecks is that a mechanical drill couples vibration through the skull, which is unpleasant, whereas a laser drill, you wouldn’t feel.”  Mr Musk hopes the product will be on the market within four years.




AI OG FORSKNING


Publisert i Forsker Forum 18. januar 2018 - Silvija Seres–

Churchill sa at «Først bygger vi våre hjem, og så former de oss.» Sånn tenker jeg det er med teknologien ellers også, sier Silvija Seres  

1. – Se bare hvordan mobiltelefonen har endret oss de siste årene: Vi har sluttet å planlegge når vi går hjemmefra, og vi skriver artikler for medier basert på hvor søkbare og klikkbare de er …Seres kan snakke lenge og uavbrutt om hvordan og hvor raskt samfunnet endrer seg for tida. Det er  er en del av jobben hennes. Hun er president for Polyteknisk forening, styregrossist, matematiker og selverklært «teknohode», i tilllegg til at hun lager en teknologi-podcast for Oslo Business Forum. Jevnlig holder hun foredrag for næringsliv og akademikere om «de tolv Gutenberg-øyeblikkene»  

2 vi i følge henne opplever simultant akkurat nå, hvordan vi mennesker ikke er bygd for å forstå eksponentiell teknologisk utvikling, og hvorfor vi derfor må tenke helt nytt, for at ikke Norge skal ende opp som Nokia, det forhenværende suksesselskapet som ikke ble med på smarttelefontoget.Et av Seres’ innspill til hvordan Norge skal henge med i framtida er «ekstrem tverrfaglighet». Det hun kaller «den fjerde industrielle revolusjonen» er nemlig kjennetegnet av en sammensmeltning av teknologier:– Toyota sier at de ikke lenger er et bilselskap, men et dataselskap.

Amazon er ikke en bokhandel, men kanskje et logistikkselskap. Og så har du sånne ting som  CRISPR og genteknologi. Er det molekylærbiologi? Er det AI? Er det sensorikk? Er det nanoteknologi?CRISPR-teknologien gjør det mulig å redigere genomet, og gir rom for visjoner om å fjerne alle avvik og la oss leve lenger. Visjoner Seres kobler til en Silicon Valley-tankegang om effektivisering og optimalisering, anvendt på menneskelig biologi.– Dataselskapet Google er nå også et life extension-selskap, og de mener at de gjør verden bedre ved å la oss alle sammen leve lengre og sunnere liv. Fint, jeg kan leve i 300 år! Men når jeg spør mine venner i Silicon Valley om det verdimessige grunnlaget, skjønner de ikke problemet en gang.

De sier: «Silvija, du må forstå at det er umoralsk å være mot udødelighet.» Det argumentet skjønner jeg ikke. Jeg tror det er ok å være dødelig, det er faktisk en viktig del av vår menneskelighet.Seres frykter at slike teknologiske nyvinninger vil bli stadig vanskeligere å si nei til, slik det i dag i praksis er umulig å delta i samfunnet på alminnelig vis uten en smarttelefon.– Det foretas stadig flere valg på våre vegne, og det utfordrer tanken om fri vilje. Men  jeg er ikke filosof, jeg kan ikke nok om hva det er å være menneske og ta gode valg. Så jeg trenger noen som har det språket til å hjelpe meg å forstå det.Tverrfaglighet har vært et plussord i akademia siden 70-tallet, og stått som credo for en rekke programmer etter tusenårsskiftet, men Seres er ikke imponert.–

Det er mer 17. mai-taler om enn konkret anvendt, relevant forskning. Incentivene legger ikke til rette for det: Du blir anerkjent for å ha store publikasjoner innen ditt felt, og det oppnår du ved å være smal. Det er vanskelig å være verdensledende på veldig bredt grunnlag. Utfordringen er å få verdensledende tenkere innen to forskjellige disipliner inn i samme rom og ikke slippe dem ut før de er blitt enig om en ny artikkel de kan skrive. Ofte snakker folk om et flott tverrfaglig program, men det har i realiteten ett hovedbein, og alle i det rådgivende utvalget, alle postdoc-ene, alle doktorgradene du får inn, alle er stort sett fra det beinet du kjenner best og forstår best.Finnes det noen moteksempler?– Jeg var nylig på konferansen Technology and Emotions i Oslo

3, og der snakket jeg med Alexander  Jensenius, ved HiOA, som studerer bevegelser og rytme med digitale verktøy. Han har folk i gruppen som kan maskinlæring og kunstig intelligens, men også musikk, fysikk og kjemi. Det blir spennende å se om de anvender det gamle faget sitt på en god måte inn i det nye emnet.Seres mener hun har nytt godt av sin egen mangfoldige bakgrunn fra matematikk, teknologi og forretningsliv. På nittitallet jobbet hun som forsker på DEC SRC (Digital Equipment Corporation Systems Research Center) i USA, der hun blant annet var involvert i arbeidet med å lage den tidlige søkemotoren Altavista.– Det var et utrolig kreativt sted, vi lagde iPad-aktige tablets og andre produkter som var langt forut for sin tid, og noen av de  beste  artiklene i verden på vitenskapelig nivå kom derfra.

Blant de rundt 70 forskerne fantes alt fra ekstremt teoretiske matematikere til helt praktiske ingeniører og alt i mellom. Lederen Bob Taylor var en av grunnleggerne av Internettet, og han hadde noen enkle regler: Du kunne ikke kjøre one man show, for eksempel. Om du ikke kunne få med deg noen på prosjektet ditt, så var ikke prosjektet bra nok. Den kreative friksjonen du skaper når forskjellig kunnskap og forskjellig tankesett møtes, den skaper vi ikke nok grunnlag for i måten vi leder akademia i dette landet.  Hvordan da?– Vi beskytter oss for eksempel fra industriell innflytelse fordi vi er redd for at det ødelegger evnen til å tenke de lange og dype tanker. Men jeg mener at vi skal være nomader. Det er ikke det at du skal vite alt på en gang, men det er mulig du skal ta med kofferten og kunnskapen din til et annet institutt.

Sabbatsår er fint, men det skal brukes til å dytte deg langt utenfor komfortsonen din og bruke noen nye modeller og konsepter. Om du er kjernefysiker, er det ikke sikkert det er så bortkastet å dra til verdens beste universitet og lære seg mekanismer innen … operasang?– Du nevnte Alexander Jensenius, jeg hørte ham nylig si at han ikke greide å få forskningsmidler til sine prosjekter i grenselandet mellom teknologi og musikk, så han endte med å søke Kulturrådet.– Ja, og vi trenger mer rampete forskere. Det som oppfattes som god forskning i dag er ekstremt rasjonelt, vitenskapelig metode-basert.  

Men Newton kom fram til lovene sine ved å forestille seg en verden uten friksjon – du må være en gal kunster for å tenke på noe så lite realistisk. Likevel er det et av de største gjennombruddene i vitenskapen. Og det går begge veier. Vi må tillate ingeniører å være kunstnere, samtidig som kunstnere skal huske at de faktisk er utrolig disiplinerte, de har også sin metode.   Men hvordan skal utforskning og målrettet arbeid kombineres?– Konsulentbyråene snakker gjerne om at de ønsker å rekruttere «T-shaped indivuduals», de har bredde, men også en ekstrem dybde. Du kunne tenke deg for eksempel en slags Liberal arts-utdannelse  

4 som gir deg den kjempebredden, men også en teknisk fagfordypning. Du må  ha noen ekstreme dybder også, ellers er vi alle generalister, og det er ikke bra det heller.Seres vil gjerne løfte fram de unike forutsetningene Norge har for å komme seg på teknologitoget.– De praktiske erfaringene er viktige, og jeg hadde gjerne sett at Norge bruker noe av de fantastiske bragdene vi har utført innen sensorikk og radioteknikk. Vi må fokusere klyngene i landet på felles problemer, så de ikke blir uavhengige siloer.

Har du et eksempel?Digital Norway. Det er en digital dugnad der de store selskapene, som Kongsberggruppen, Telenor, og Statoil går sammen om å lage noe digitalt som er best i verden. De har sett på toppidrettssentre som en modell: Du har en trekant, med en bestiller øverst som sier hva oppdraget skal være, «Vi skal ruleVinter-OL». Nederst i det ene trekant-hjørnet har du trenerne som oversetter bestillingen til konkrete oppdrag, som også er tverrfaglige, fordi de handler om hvordan du jobber i team, hvordan du trener og spiser og så videre.

Så har du utøverne i det siste hjørnet, som bidrar innovativt til oppdraget. Jeg vil gjerne se samme type trekant, med en industrisjef på toppen som sier hva bestillingen er. Og jeg tror at i Norge bør bestillingen være høyteknologi for prosessindustri, hvor prosessindustri i tillegg til olje og gass kan være andre energityper.  Det kan også være marint og maritimt – eller prosessindustri innen helse, velferd eller offentlig infrastruktur.

Hvem er nederst i trekanten?– De store selskapene er i det ene hjørnet, de oversetter det til bestillinger. Det skal være ambisiøst og krevende, men de må være villig til å ta i bruk det tredje  hjørnet – som er de små norske bedriftene. I dag får de små bedriftene Skattefunn, men det hjelper dem ikke, for de må rett og slett finne kunder som er krevende i en global målestokk. Vi har en fantastisk samling store selskaper som er verdensledende innenfor sine felt, men i dag kjøper de brorparten av teknologitjenester fra internasjonale giganter. I stedet kunne de jobbe sammen med de små i trekanten.

Men Norge er jo et bittelite land, i en verden der kunnskapen er stadig mer grenseløs?– Det er vanskelig å slå hundre tusen ingeniører som årlig kommer ut av Kina og India. Men de ekstreme ingeniørene våre, som kan utrolig mye vitenskap og like gjerne kunne vært forskere, dem har jeg ikke sett mange slå. Darwin påpekte at evolusjonen foregår raskest der hvor forholdene er vanskeligst, for da kreves ekstreme løsninger. Norge er blitt gode på prosesstyringsteknologi fordi prosessene hos oss foregår i ekstreme klimaforhold, under vanskelige geografiske forhold, og krevende HMS-forhold. Og det er ekte konkurranse fordi vi ikke har så mye korrupsjon.

Hardere konkurranse på grunn av lite korrupsjon?– Ja, fordi det motvirker store dogmer. I vitenskapen vil det jo ellers være sånn at de som allerede er i høyest posisjon, bestemmer alt du skal tenke på, og så er alle alle ferdigtenkt. Noe av det jeg liker best med norsk skole er evnen til å bygge kritisk tenking, kreativ problemløsning og teamarbeid og tverrfaglighet hos barna ganske tidlig. Norsk skole bygger hele mennesker, om ikke de beste matematikere. Norske arbeidstakere har gjennomgående stor evne til kritisk tenking. De fleste arbeidstakere i verden utfordrer deg ikke som leder, de gjør det du gir dem i oppdrag å gjøre, men her er det sånn at du får motstand, og det er utrolig viktig og bra.

Samtidig som teknologien er stadig viktigere i utdanningsdebatten, mener teknologen Seres at det er viktig å huske det menneskelige elementet i skolegangen.– Jeg ble interessert i matte fordi noen enkeltpersoner greide å formidle stoffet til meg på en mer spennende måte enn de som formidlet fysikk eller litteratur. Det kunne lett vært omvendt. Den rollen tror jeg er kjempeviktig, et menneske som du ser opp til eller vil speile gjennom kunnskap. Min far er en filosofisk matematiker, min mor en praktisk kjemiker, begge har stimulert mitt og min søsters urolige tankesett på en fantastisk måte.  Nesten som den tradisjonelle mester-rollen?– Ja, som i en sokratisk utdanningsmodell der du er nær på studentene dine, som et menneske, ikke bare som en tørr kilde for fakta. Seres mener også at når i dag skal «lære kidsa å kode»

5 må det skje på et vis som gir praktisk mening.– Vi lærer dem å kode på tørre måter med mikrobit og Java, der de skal lese skjema og kode i nuller og enere i kjedelige linjer med kode. Men hva med å vise dem hvorfor det er spennende å få en bil til å reagere på formelle instruksjoner, og visualisere det som må skje i datamaskinen? Hva med å få dem til å forstå hvordan man tenker strukturert, hva skalgs data må man samle og forbedre, hvor er kompleksiteten og dilemmaene i automatiseringen av forskjellige oppgaver.

Vi må vise dem hvorfor dette er gøy. Jeg leste nylig en bok som heter Algorithms to live by. Den bruker algoritme-teoremer og matte til å forklare hvordan du velger make, eller om allmenningens tragedie og hva som skjer med nasjonaløkonomier. Den får meg til å forstå hvorfor akkurat dette var den kuleste matematiske løsningen på akkurat det problemet. Tenk så gøy om noen hadde sagt dette til meg da jeg var tjue år og ikke nesten femti!

Så poenget er at folk må forstå den praktiske anvendelsen av teorien de skal lære?– Min far var en av professorene jeg beundret tidlig, han var utrolig kompromissløs, og vi hadde mange samtaler om matematikk som pirret nysgjerrigheten min. Men han studerte først til å bli elektroingeniør, og så, halvveis igjennom, begynte han å studere  ren matematikk i tillegg, og fullførte begge gradene. Jeg tenker at den kombinasjonen av teori og praksis er noe av det som gjorde ham så interessant. På et tidspunkt sa han til meg: «Husk: Teori uten praksis er lam. Praksis uten teori er blind.»NOTE 1: Seres (født 1970) er president i Polyteknisk forening, uavhengig konsulent, investor og styremedlem i en rekke selskaper, som NRK og Nordea.

Hun kom til Norge som 18-åring fra Jugoslavia og tok et hovedfag i IT ved UiO, før hun tok en Ph.D. i matematikk i Oxford. Hun jobbet deretter hos DEC i Silicon Valley, blant annet med søkemotoren Altavista. Hun har også en MBA fra INSEAD, og har jobbet i lederstillinger ved Microsoft og Fast Search and Transfer. I 2017 ble hun tildelt ODA-prisen for å være den «mest innflytelsesrike kvinnen i norsk IT».

NOTE 2: Omkalfatrende nyvinninger som vil forandre samfunnet radikalt i de nærmeste årene: kunstig intelligens, robotikk, nanoteknologi, smarte byer, 3D-printing, nettverk?, digital medisin, finansteknologi, virtuell og utvidet virkelighet, genetikk, transport og droner, blockchain.

NOTE 3: En endags-konferanse om teknologi og følelser, initiert av Polyteknisk forening, NTNU og kunstinstitusjonen i/o/lab.

NOTE 4: Amerikansk utdanningsmodell der man er nødt til å ta fag i flere ulike felt ved siden av det man fordyper seg i, for å få en slags almenndannelse.

NOTE 5: «Lær kidsa koding» er en frivillig bevegelse som «arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet».


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.