12 min read

Advarer om dramatiske endringer i isen: – Et helt annet landskap

FANGET I ISEN
  • ODA LERAAN SKJETNE
  • JØRGEN BRAASTAD (FOTO)
  • RUNA FJELLANGER

VG - Publisert: 17.12.19 kl. 02:39

På 30 år har en type is nesten helt forsvunnet fra Polhavet, advarer polfarer Børge Ousland.

Han hadde den første ekspedisjonen til Nordpolen allerede 1990. Ousland har til og med giftet seg her oppe, med bunad på isen og frue i hvit kjole. Totalt er det blitt seks store ekspedisjoner opp gjennom Polhavet. Slik har han også kunnet følge utviklingen i landskapet.

– Det er store endringer på Polhavet og det er her vi virkelig ser at klimaendringene skjer. Rent fysisk ser vi det, at isen er annerledes. Den er helt, helt annerledes, sier polfareren til VG.

Forteller om dramaet i isødet: – Det vi frykter mest av alt

ARKTIS (VG) På 30 år har en type is nesten helt forsvunnet fra Polhavet, advarer polfarer Børge Ousland.

Den tykkeste forsvinner

Om sommeren, når solen står og steker på isen, smelter det her oppe. Isen som har vært her i mange år, er tykkere og faktisk også fri for salt. Fordi saltet gradvis trekker ut av isen og gjør den til ferskvann. Men det er lite slik is igjen.

VG er om bord på «Lance» – følg resten av reisen i vårt direktestudio!

I 2007 fulgte Ousland og Thomas Ulrich i Fridtjof Nansens fotspor og gikk fra Nordpolen sør gjennom Frans Josefs land. Og bemerket da:

– Treårsisen som kan være mer enn tre meter tykk, finnes nesten ikke lenger i denne delen av Polhavet.

Den samme observasjonen gjorde han nå:

– I 1990 var isen ofte tre meter og tykkere. Det var flerårsis som har ligget i mange år. Det er sånn isen var på Nansens tid. Men nå er knapt noe igjen av den isen, påpeker Ousland.

Dette hadde Børge Ousland og Mike Horn med seg til polisen

PROBLEMAT-IS: Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn er hentet ut av polisen med Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». Børge Ousland knuser de store isflakene som har brettet seg rundt skroget på med et spett. Foto: Jørgen Braastad, VG

Dramatisk fall

Store deler av Arktis er nå dekket av is som er ett til to år gammel, påpeker National Snow and Ice Data Center (NSIDC). De anslår at det har vokst frem rundt en million kvadratkilometer med is siden september i år. Likevel har altså både tykkelsen og omfanget av isen har falt dramatisk over de siste 30 årene.

– Det er betydelig mindre is som er eldre enn to år sammenlignet med hvordan det brukte å være. Det er rundt en tredel av den mengden «gammel is» som det var på midten av 1980-tallet og rundt halvparten av så mye som det var så sent som på midten av 2000-tallet, påpeker NSIDC.

GLAD I IS: Martin Årthun er forsker ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Arktis. Foto: Privat

Is-ekspert: Skyldes global oppvarming

Isen i Arktis blir både tynnere og mindre i utstrekning, bekrefter Marius Årthun, forsker ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– På de 40 årene er isen i sommertiden noenlunde halvert. Det er et ganske annerledes Arktis nå enn for noen tiår siden.

Årsaken er klar, forteller han.

– Hovedsakelig kommer nedgangen av is i siste tiår av den generelle globale oppvarmingen. Så har du selvfølgelig naturlige klimavariasjoner som kan komme i tillegg, og dra i samme retning eller i noen tilfeller motvirke den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Isen har forandret seg i løpet av de 40 årene det har blitt utført målinger, siden 1979.

– Før hadde du en god del is som overlever en sommer, sier Årthun.

Isen fryser hver vinter, men mye smelter om sommeren. Det som holder ut sommeren kalles flerårsis.

– Du har is som overlever 2–3 år og blir veldig tykk etter hvert. Når isen blir tynnere og krymper, blir den mer bevegelig.

– Lettere å gå på ski

Ousland sier han veldig tydelig ser forskjell på hvor gammel isen er.

– Isen fra i høst er jevnere og flatere og derfor mye lettere å gå på ski på enn den gamle isen, som er bulkete, påpeker polfareren.

Historisk var isen i Arktis opp mot 3–4 meter tykk, men det meste av isen nå har en tykkelse på rundt én meter.

– Jeg vil tro at de merke det når de går tur på isen, og når det blåser, som det alltid gjør der, beveger isen seg mer, sprekker opp og danner råker, sier Årthun ved UiB.

Issmeltingen i Arktis rammer særlig dyrelivet, forteller han. Store dyr som isbjørn og sel er avhengige av isen, der de bor og jakter.

– Når du endrer isen så endrer du også våroppblomstringen, og dyrelivet du finner rett under isen. Så har du skipsfart og transport i Arktis. Får du større tilgang kan det blir større pågang for olje- og gasstrafikk til Asia, sier Årthun.

PÅ TYNN IS: – Jeg hadde gleden av å gå på isen da Svalbard fortsatt var fullt av is og snø, sier is-forsker Marius Årthun. Han studerte 1,5 år på Svalbard, og forteller at isen i Arktis blir tynnere. Her fra Weddellhavet i Antarktis. Foto: Privat

Polfarerne om bord på «Lance» – se bildene

– Et helt annet type landskap

Spørsmålet er om det vil komme et år hvor det ikke er igjen noen is på Nordpolen i det hele tatt. At alt som kom i løpet av vinteren, vil smelte i løpet av én og samme sommer.

  • Hvorfor har smeltingen noe å si? National Snow and Ice Data Center påpeker at polarisen reflekterer sollyset tilbake ut i verdensrommet på sin blanke overflate. Når isen smelter og iskanten trekker seg tilbake, blir imidlertid varmen tatt opp i havet. Og temperaturen stiger raskere.

– I 1990 var det er et helt annet type landskap. Det ser nesten ut som å gå på ski på Hardangervidda. Sånn er det med gamle nedsmeltede skrugarder (enkelt forklart ishauger som har blitt presset opp journ.anm.), påpeker Ousland.

– Det hadde vi masse av da. Vi hadde med øks og hugg is av skrugardene da vi gikk forbi, for å smelte til vann. Mens det kunne vi ikke gjøre på denne turen her, fordi isen fortsatt er salt, sier polfareren.

«Lance» på vei inn i polarisen: – Den forandrer seg hele tiden

ISØDET: I Arktis er polfarerne langt fra folk og fe, men ikke så langt fra bjørn. Foto: Jørgen Braastad

Kom veldig langt nord

At isen her oppe har blitt så mye mindre om sommeren er en av grunnen til at Ousland kunne gjennomføre ekspedisjonen. Da de startet på slutten av sommersmeltingen, kom de helt oppe på 85 grader og 34 minutter nord med seilbåten Pangaea, på vei inn fra Sibir-siden.

Les også: Ousland om møtet på isen: – Et vanvittig stort øyeblikk

Skipet «Lance» er nå på vei sørover med Børge Ousland og Mike Horn om bord, etter å ha hentet dem oppe i isen.

– Fra å advare om klimaendringer har du også leid en dieseldoning for å komme opp hit?

– Man møter seg selv i døren hele tiden, det er klart det. Vi flyr, vi bruker energi og vi har leid denne båten her. Men samtidig så går det ikke an, hvis du skal få gjort noe på klima og bærekraft, å sitte nedi en hule og gjøre det. Du må ut og fortelle hva som skjer. For å gjennomføre denne turen var førstevalget å bruke båten til Mike, Pangaea. Men det viste seg at den ikke ville tålt isen på denne siden her, så da måtte vi ta et valg om å leie inn denne båten for å avslutte turen på en god måte. Det var det valget vi måtte ta for å gjennomføre ekspedisjonen, sier Ousland.

– Dette var ingen ekspedisjon for å undersøke klimaendringer?

– Nei. Dette var en drøm om å gjøre en stor tur på den klassiske måten, men med moderne hjelpemidler. Dette var ingen klimaekspedisjon. Men jeg tenker når jeg går der oppe at vi er øyenvitneskildrere til hva som skjer på isen. Jeg bruker alle muligheter jeg kan til å snakke om isen og klima på jorden, sier Ousland.


Kaptein på «Lance» vil evakuere mann om bord – får nei fra HRS


«FORLANGER» EVAKUERING: – Vi må håpe på at vi får en medisinsk evakuering og samtidig får sendt alle passasjerer så fort som mulig vekk fra båten, sier kaptein Stig Roaldsand. Bildet er tatt idet skipet forlater havn i Longyearbyen. Foto: Jørgen Braastad, VG

VG - Oppdatert i dag 18 des 04:38

ARKTIS (VG) Kapteinen på «Lance» forlanger at en mann som går tom for hjertemedisin evakueres innen torsdag. Hovedredningssentralen mener det ikke er nødvendig.

Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn ble hentet av skipet «Lance» den 8. desember, og har siden forsøkt å komme seg ut av isen som dekker Polhavet, uten å lykkes.

Skipet ligger presset fast i et dekke av hvit is, som ligger i store hauger både over og under havoverflaten.

En av mennene om bord går tom for hjertemedisin torsdag. I en rapport sendt til Hovedredningssentralen forlanger kaptein Stig Roaldsand nå evakuering av denne mannen.


Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) har konsultert med lege, som har undersøkt mannens journal og mener at en evakuering ikke er nødvendig.

VG er om bord på «Lance» – følg reisen i vårt direktestudio!

IS-FANGET: «Lance» sitter fast i skruisen. Dette bildet ble tatt tirsdag. Foto: Jørgen Braastad

Forlanger evakuering

– Jeg forlanger fortsatt å få ham ut, sier kaptein Stig Roaldsand til VG.

Han skriver til HRS at rederiet må gjøre det de kan for at overflødige personer om bord blir hentet ut så fort som mulig.

Kapteinen skriver at det uansett vil bli nødvendig med en medisinsk evakuering av den nevnte mannen om bord, innen 19. desember.

– Dette er noe jeg som kaptein forlanger, jeg vil ikke ta ansvar for at det skal gå bra uten nødvendige medisiner, skriver kaptein Stig Roaldsand i rapporten til HRS.

Foto: Tom Byermoen

HRS: Ikke nødvendig

HRS sier til VG tirsdag kveld at de har fått en vurdering fra en lege, som har undersøkt mannens journaler og kommet til at det ikke er nødvendig med en medisinsk evakuering.

– Ut ifra en medisinsk vurdering, gjort av lege, avventer vi en medisinsk evakuering. Men det blir gjort løpende vurderinger, sier vakthavende redningsleder Ørjan Delbekk ved HRS i Nord-Norge.

– Så det at kapteinen er så klar i sin tale, endrer ikke deres vurdering?

– Nei, det er opp til vakthavende lege, sier Delbekk.

HRS sier at de trenger en leges vurdering på at en medisinsk evakuering er nødvendig for å kunne sette igang en slik redningsaksjon.

Forteller om dramaet i isødet: – Det vi frykter mest av alt.   Vil egentlig ha ut alle

Kapteinen mener at HRS burde hente ut så mange som mulig av passasjerene om bord, og bare la nødvendig mannskape være igjen, for å forebygge. Det inkluderer også VGs journalist og fotograf, som er om bord.

– Jeg vil ha på land så mye folk som mulig. Det er det jeg vil. Vi har en situasjon med mat og vi har en medisinsk situasjon for en person med hjertemedisin, sier kaptein Roaldsand.

Roalsand foreslo helikopterevakuering overfor hovedredningssentralen i Bodø for første gang på fredag.

I en e-post VG har sett, presiserte han at han først og fremst ønsker at et skip skal komme og bryte «Lance» ut av isen. Men den norske stat har ingen skip i nærheten.

Kapteinen leverer nå rapporter fra skipet hver dag klokken 12.00 og 24.00.

Børge Ousland og Mike Horn har gjort det klart at de ikke vil bli med hvis det skulle komme et helikopter til «Lance».

Polfarerne om bord på «Lance» – se bildene

Foto: Jørgen Braastad

Trenger uvær

Skipet trenger et uvær for å komme løs av isens grep. Skikkelig sterk vind og helst også mildvær. Tirsdag var det 24,5 minusgrader og knapt vind.

– Slik værmeldingene er fremover så er det lite håp om at været skal hjelpe oss ut. Sjansene for at vi får mer skruing med mulige skader på skipet er like sannsynlige som noe annet, skriver Roaldsand til HRS.
Av de 22 om bord er ti mannskap og tolv passasjerer. Passasjerene er Børge Ousland, Mike Horn, seks personer i deres support-team, to utsendte fra VG, en fransk produsent og en sveitsisk filmskaper.

Det er en lege om bord, som ble med opp i tilfelle Børge Ousland eller Mike Horn trengte oppfølging da de kom i land. Han er ikke skipslege, men har redegjort om medisinfakta for kapteinen.

Børge Ousland sov 86 netter i denne plastsekken

«LANCE»: Bengt Rotmo og Aleksander Gamme kan skimtes ved pulkene øverst til venstre over polarskuta «Lance». Foto: Jørgen Braastad, VG

Varsler mulig matmangel

I tirsdagens rapport til HRS påpeker kapteinen at det etter hvert vil bli begrenset med mat om bord. Det er en av grunnene til at han vil ha ut flere passasjerer. Det er ikke krisesituasjon på matfronten nå.
«Situasjonen med begrenset proviantmengde begynner nå å melde seg, og siden situasjonen fortsatt er uavklart må vi nå fra i dag begynne å rasjonere», skriver Roaldsand.
Han understreker at folk ikke skal gå sultne, men at de må tenke fremover.

I denne episoden av podkasten «Verdens gang» kan du høre en eventyrer om hvorfor han vil utsette seg for ekstreme turer:

Ousland om møtet på isen: – Et vanvittig stort øyeblikk

PROBLEMAT-IS: Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn er hentet ut av polisen med Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». Børge Ousland knuser de store isflakene som har brettet seg rundt skroget på med et spett. Foto: Jørgen Braastad, VG

På fredag anslo kapteinen at skipet har proviant til en «ti til tolv dager til», at det er mer en enkelte matvarer enn andre. Blant annet er det mye selkjøtt om bord.
Det har vært stor aktivitet ute på isen alle de dagene «Lance» har sittet fast, i et forsøk på å finne måter å løsne skipet på. I mailen til HRS påpeker kapteinen imidlertid tirsdag at at «kranvaier og begge motorsager er ødelagt», og at det nå er vanskelig å finne nye måter å jobbe ute på isen på.

Polfarerne om bord på «Lance»: – Vanskeligste turen jeg har gjort

BLIR PÅ SKIPET: Mike Horn og Børge Ousland (t.h.) følger spent med på skipets bevegelser fra broen. Foto: Jørgen Braastad, VG

Polfarerne vil ikke hentes ut

Polfarerne Mike Horn og Børge Ousland ønsker ikke å bli hentet ut med helikopter.

– Hvis dere får mulighet til å bli med ut i helikopter, vil dere heller bli her om bord?

– Ja. Vi ønsket å gjøre en klassisk polferd på den gamle måten: Starte med båt og avslutte med båt. Vi ønsker å holde fast ved den planen. Du kan si at det er en stahet i det, men det er også den egenskapen som har gjort at vi har kunnet fullføre dette i utgangspunktet, sier Børge Ousland til VG.
Mike Horn sier at han tror folk ville fokusert på at de kom tilbake i helikopter, «foran selve bragden av å krysse polarhavet».
– Selv om disse løsningene blir noen av de vanskeligste valgene vi må ta. For vi vil også hjem. Du må gjøre det du sier og det er slik du får troverdighet i livet. Vi sa at vi skulle seile inn, gå over Polhavet og gå om bord på en båt på den andre siden. Og seile til land, sier han.

Børge Ousland etter 87 dager på isen. Foto: Jørgen Braastad, VG

Publisert: 18.12.19 kl. 06:00Oppdatert: 18.12.19 kl. 08:38


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.