Norges hemmelige krig i Afghanistan

Det var en av Norges og Vestens største hemmeligheter. Et elektronisk system som førte til at over 6.500 Talibankrigere, og andre som USA definerer som fiender, ble drept på ett år. Men hvem tar ansvaret når uskyldige blir drept?

NRK - PUBLISERT 29. MAI 2019 KL. 13:00 - Øyvind Bye Skille Journalist

I samarbeid med The Intercept.

Da USA innførte en topphemmelig og revolusjonerende måte å føre krig på i Afghanistan, var Norge med fra starten. Det nye systemet skal ha reddet mange norske liv, og blir regnet som en stor suksess hos de få som kjenner det.

Men i skyggen av suksessen finnes det også menneskelige tragedier. Feilbombing og etterretningstabber har kostet mange uskyldige liv.

Vil Norge være med å dele ansvaret for dette?

Det var aldri meningen at noen skulle få vite detaljene om hvordan det nye overvåkingssystemet i Afghanistan endret krigen – og gjorde den personlig. Men bit for bit har hemmelighetene lekket ut.

I dag kan vi fortelle hvilken rolle Norge har spilt. Historien begynner i Oslo for nesten seks år siden:

Oslo 19. november 2013:

I et konferanserom i Forsvarsdepartementet er det kaotiske tilstander. Journalister og kamerafolk løper i bena på hverandre for å gjøre seg klar til pressekonferanse. Det hører med til de absolutte sjeldenheter at Etterretningstjenesten innkaller pressen. At det skjer på under en halvtimes varsel er nesten uhørt.

Samme morgen har Dagbladet detonert en av etterkrigstidens største spionasjebomber over 12 sider i papiravisen:

«USA overvåket 33 millioner norske samtaler» er forsidetittelen. Saken er basert på hemmelige dokumenter fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, smuglet ut av varsleren Edward Snowden.

Men Dagbladet har misforstått innholdet i dokumentene. Nå skal sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, slå tilbake.

Støvsuger eteren

For det er ikke slik at USA har overvåket telefonsamtaler i Norge.

Hvis det hadde vært riktig, ville det vært en enorm skandale. Hverken USA eller den norske Etterretningstjenesten har lov til å overvåke nordmenn i Norge.

Det som egentlig har skjedd, er at det er Norge selv som har stått for overvåkingen. Og ikke i Norge, men i Afghanistan. Der har den norske etterretningstjenesten samlet opp nesten ufattelige mengder telefondata, og levert dem videre til amerikanerne.

Amerikanerne får ikke selve innholdet i telefonsamtalene, men såkalte «metadata».

ECHELON - Americas Secret Global Surveillance Network

Dette er opplysninger om hvem som ringer til hvem, og når de gjør det.

Og viktigst av alt: Nøyaktig hvor de befinner seg når de ringer.

Norge og etterretningsdeling i Afghanistan

• Nye hemmelige dokumenter smuglet ut av NSA fra varsleren Edward Snowden viser at Norge var med i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan.
• Store mengder data fra overvåking av mobiltrafikk og annen kommunikasjon ble delt automatisk og i tilnærmet sanntid inn i en felles database.
• Etterretningen og databasen ble brukt som grunnlag for å utpeke fiender som ble satt på dødslister over personer som skulle tas til fange eller drepes – «kill or capture».
• Mye tyder på at den nye formen for etterretning endret krigføringen og reddet liv til norske og allierte soldater.
• Samtidig vises det til feilsteg og sivile tap.
• Norge hadde ikke kontroll med hva den delte etterretningen ble brukt til av andre land.

Grandhagen sier så lite han kan.

Men NRK har nå fått tilgang til nye hemmelige dokumenter fra Edward Snowden. De viser at samarbeidet mellom Norge og NSA om kommunikasjonsdata i Afghanistan har vart i nesten fem år før pressekonferansen. Det begynte i februar 2008.

De 33 millioner enkelt-dataene som Dagbladet viser til, er bare det som ble overlevert i løpet av fire uker i årsskiftet 2012/13.

Hver gang en telefon kobler seg opp mot nettet, blir det regnet som en «hendelse» i telenettet. Hver slik hendelse blir en del av tallet til Dagbladet. Det er altså ikke snakk om 33 millioner samtaler. Men det sier likevel mye om det enorme omfanget.

Hva skal USA med disse helt uoverkommelige datamengdene? Og hva har Norge å tjene på å gi dem fra seg?

På bristepunktet

Som vi skal fortelle, har Norge deltatt i et topphemmelig og høyt prioritert program i Afghanistan. Målet har vært å finne og arrestere eller drepe Taliban-krigere og andre mål ved hjelp av et helt nytt høyteknologisk overvåkingssystem.

Det hemmelige programmet har endret hvordan man fører krig. Den har gjort krigen personlig. Krigen har blitt en menneskejakt på identifiserte enkeltpersoner.

Dette programmet har reddet norske liv. Men det reiser også alvorlige spørsmål om Norge underveis har medansvar for at uskyldige liv har gått tapt.

For det er ingen hemmelighet at det har skjedd en rekke feilbombinger i Afghanistan. I kjølvannet av dronekrigføringen ligger det mange menneskelige tragedier.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til NRK at Norge ikke har noe ansvar for om andre nasjoner har brukt data som Norge har bidratt med, når uskyldige har blitt drept.

– Vi har ikke noen kontroll med hva en annen nasjon bruker informasjonen til. Men vi har krav til at det opereres innenfor folkeretten, sier forsvarsministeren.

Han sier at Norge ikke ettergår hvordan data fra den norske Etterretningstjenesten blir brukt.

Historien om det hemmelighetsfulle systemet, som NRK kan fortelle for første gang i dag, begynner på 2000-tallet – i Irak.

Taper krigen

I 2005 er USA i en desperat situasjon, etter at de har invadert Irak to år tidligere. Hver eneste dag blir et tosifret antall amerikanere og allierte drept og skadet. Selv i det festningslignende området USA har bygget i sentrum av Bagdad, regner rakettene ned. De som jobber med å styre krigen må flytte skrivebordene sine ut i korridoren for å få kortere vei til tilfluktsrommene.

Krigen går kritisk dårlig. Hovedårsaken er de såkalte veibombene. Det er «hjemmelagde» sprengladninger gravd ned i veiene, som sprenges når amerikanske militærkjøretøyer passerer. Selv ikke supermakten USA klarer å finne et mottrekk mot dette primitive våpenet.

Ifølge det amerikanske nettstedet Globalsecurity må USA begrave 100 døde bare i oktober 2006. 870 blir såret. Ikke engang USA tåler slike tapstall.

Vendepunktet

Men fra midten av 2007 kan man se på statistikken over døde at noe er i ferd med å skje. Tapstallene i Irak stuper. Og antallet drepte irakiske opprørere stiger.

Nøyaktig hva som skjer, skal være en dyp hemmelighet. Men takket være en rekke lekkasjer vet vi nå hva som skjedde.

Hemmeligheten er et helt nytt elektronisk system, som støvsuger opp nesten alle elektroniske signaler som finnes i luften over Irak. Nesten alle telefonsamtaler, datatrafikk, e-poster, SMS, radiotrafikk. Alt som finnes, får USA tak i.

En etterretningskilde sier det på denne måten til en reporter i Washington Post: «Før lette vi etter nåla i høystakken. Nå samler vi inn hele høystakken».

Knekker veibomberne

Det er kolossale mengder data som blir snappet opp. Så mye at det er nesten umulig å håndtere. Bare et par år tidligere ville det vært umulig å få noe fornuftig ut av de millionene av signaler som systemet fanger opp.

De viktigste målene USA jakter på, er de som graver ned veibombene. De er i ferd med å knekke ryggen til den amerikanske militærmaskinen. Hittil har amerikanerne brukt opptil 16 timer på finne fram til telefonsignalene til de som graver ned bombene. Da er gjerningspersonen over alle hauger, og informasjonen er ubrukelig.

Men nå er det nye tider. En ny og lynrask søkemotor – basert på Google-utviklet teknologi – gjør at høystakken kan håndteres. USA bygger et datasenter i Irak som er stort nok til å lagre og analysere alt sammen.

Senteret kan håndtere data fra over 100 millioner telefonsamtaler hver dag. Det er ikke selve innholdet i telefonsamtalene og datakommunikasjonen som er viktig. Det man først og fremst er ute etter er hvem som snakker sammen – og hvor de befinner seg.

Spillereglene blir endret

I et høyteknologisk kontrollrom kan noen av de flere hundre etterretningsfolkene som jobber med systemet, taste inn et mobiltelefonnummer eller en e-postadresse. Nesten umiddelbart får de opp den nøyaktige posisjonen til eieren. Hvor han befinner seg og hvor han beveger seg.

Personen blir en blinkende markør på en dataskjerm.

I flere av de hemmelige dokumentene sammenligner NSA kontrollrommet sitt med det man kan se i filmen «Minority Report» med Tom Cruise.

Samtidig utvikler USA en helt ny og hemmelig teknologi. Den kan fange opp og lokalisere en mobiltelefon selv om den er slått av.

Alt dette endrer spillereglene fullstendig. Med det nye systemet kan altså amerikanerne få den nøyaktige posisjonen til en hvilken som helst person som kommuniserer med mobiltelefon, radio eller datamaskin i løpet av et par minutter. Noen ganger klarer de det i løpet av sekunder.

Siden målene nå blir lokalisert så raskt, kan USA sende inn droner, spesialstyrker eller angrepsfly som dreper eller tar personen til fange. Nærmest på fersk gjerning.

Fra jaget til jeger

NSA bruker ofte eksotiske kodenavn som «Boundless Informant» og «Ghosthunter» på sine teknologiske systemer. I dette tilfellet velger de et mye mindre spennende navn: «Real Time Regional Gateway» – som oftest forkortet RTRG.

Men navnet skjemmer ingen. Amerikanerne mener at de med RTRG har funnet nøkkelen til å vinne krigen i Irak.

De går fra å være de som blir jaget, til de som jager. Snowden-dokumentene forteller at USA mener systemet har æren for å finne rundt 4.000 irakiske opprørere og terrorister bare det første året.

Snart er de amerikanske tapstallene på under 20 døde i måneden. Suksessen er så stor at det neste naturlige skrittet er å flytte operasjonen til Afghanistan.

Kanskje vil det fungere like godt der?

Flytting til Afghanistan

I løpet av kort tid blir det samme systemet bygget opp på nytt – denne gangen på flybasen Bagram utenfor Kabul. Nå vil amerikanerne også introdusere systemet for sine allierte i Afghanistan. Som en av de første i køen står Norge.

Betongen i det nye datasenteret har så vidt tørket, da de norske styrkene i Afghanistan blir en del av det revolusjonerende etterretningssystemet i februar 2008.

Faktisk havner Norge i en av de aller innerste sirklene – tettere på USA enn store land som Tyskland og Spania.

De norske styrkene har opplevd flere ganger tidligere at rask tilgang på etterretningsinformasjon kan redde liv. Den siste tiden har de hatt med seg et mobilt system ut i felten. Dette systemet, som har kodenavnet «Center Ice», gir soldatene i felten tilgang til Natos og USAs etterretningsinformasjon om Taliban og andre trusler.

Før var det sjelden at etterretningsinformasjonen nådde fram til soldatene på bakken i tide. Men nå gir «Center Ice» troppene i felten nesten umiddelbar tilgang til livsviktig informasjon om fiendens bevegelser.

NRK kjenner til at denne informasjonen går gjennom Etterretningstjenestens egne folk som var med ut i felten.

Ifølge NSA-dokumentene var Norge det første allierte landet som fikk tilgang på dette systemet.

Forsøkskaninene

I et internt, hemmeligstemplet dokument skriver en NSA-ansatt at de norske etterretningsfolkene var en vennlig og selskapelig gjeng som arrangerte gode grillfester.

«Men de hadde nesten ingen egen kapasitet til å overvåke og samle inn informasjon. De var derfor veldig avhengige av USA», skriver NSA-mannen. For USA må vi ha vært perfekte forsøkskaniner for det nye utstyret.

Og det gikk ikke lenge før USA og Norge skulle få et dramatisk eksempel på hvor viktig den nye lynraske utvekslingen av informasjon kunne være.

I et dokument fra NSA fortelles historien om da en avdeling norske marinejegere blir reddet av «Center Ice».

«Vi kan trygt si at informasjonen nordmennene mottok, reddet styrken fra en katastrofe i forrige uke», skriver representanten fra NSA i dokumentet.

En norsk marinejegerstyrke var på patrulje i Afghanistan tidlig i januar 2006, da de fikk mistanke om at noen fulgte etter dem.

«Vanligvis er det mye radiotrafikk før angrepene starter. Men denne gangen hørte vi ingenting. Plutselig eksploderte det med tung ildgivning fra alle kanter, og fiendtlige forsterkninger var på vei fra et sted i nærheten. Vi fikk satt sammen et bilde av situasjonen på kort tid – blant annet hvor fiendene kom fra og hvor de var på vei. Vi ga beskjed til styrkene på bakken, slik at de fikk kontroll over situasjonen, og fikk trukket seg unna», står det.

I dokumentet hevder NSA at de norske marinejegernes plan var å rykke fram, men at de fikk overbevist dem om at det var best å trekke seg tilbake.

«Jeg tror virkelig at de ville havnet i en vanskelig posisjon om de hadde rykket fram», skriver NSA-analytikeren.

(Sitatene fra NSA-dokumentene er oversatt til norsk av NRK).

Bedre ting på gang

Men selv om «Center Ice»-systemet fungerte godt, skulle det komme noe mye bedre.

I starten av 2008 blir Norge med i det nye RTRG-samarbeidet. I februar har Norge fått de spesielle elektroniske «støvsugerne» på plass. Disse boksene kan sope inn både mobildata og andre elektroniske sendinger i sitt nærområde.

I militær sjargong kalles dette utstyret for «dirtboxes». De simulerer et vanlig mobiltelefontårn, og lurer mobiltelefoner i nærheten til å koble seg på med sine identifikasjonsnumre.

I løpet av kort tid kan en «dirtbox» samle inn enorme mengder data.

Norge har raskt minst to slike systemer i drift i Afghanistan. I NSA-dokumentene står det at Norge skal begynne å sende inn de dataene de fanger opp i første halvår 2008.

Et annet dokument bekrefter at «norske» data blir matet inn i den enorme amerikanske databasen tidlig i 2009. På det tidspunktet blir 100 prosent av det nordmennene samler inn, levert videre. Samtidig begynner også Danmark, Tyskland, Nederland og Spania å fylle sine data inn i den felles databasen.

– Redder norske liv

Ofte blir dataene fra RTRG brukt i operasjoner der norske styrker deltar. Det er grunn til å tro at norske liv blir reddet ved flere anledninger.

– Den informasjonen som har vært delt, har vært helt avgjørende for å berge norske liv under operasjoner i utlandet, sier daværende sjef for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, i 2013.

Det samme gjentar den nåværende sjefen for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK i dag.

– Det er utvilsomt slik at dette samarbeidet har reddet norske, allierte og lokale innbyggeres liv og helse, sier han.

Informasjonen i denne databasen blir i hovedsak brukt til å finne den nøyaktige posisjonen til fiender raskt nok til at de kan angripes av bakkestyrker, fly eller droner.

Avslører hvor Taliban sover

Systemet er ifølge dokumentene så presist at det kan brukes til å beregne hvor Taliban-soldatene sover om natten – såkalt «Bed down».

Gjennom å følge bevegelsene til soldaten over tid, finner man ut hvor vedkommende vanligvis befinner seg når det er stille på telefonen eller på nettet. Dermed kan systemet gi et presist anslag på hvor soldaten kommer til å tilbringe natten, og et angrep kan planlegges.

Tidligere ble dette gjort manuelt. Det var svært arbeidskrevende for hver enkelt opprører man skulle kartlegge. Nå kan man lynraskt få en beregning over hvor et stort antall opprørere kommer til å sove til natten.

Disse omfattende nye metodene og mulighetene for å finne fiender, endrer krigføringen i Afghanistan på samme måte som den samme teknologien hadde gjort det i Irak.

Laget dødslister

Krigføringen blir mer og mer utført som jakt på konkrete personer man ønsker å drepe eller ta til fange. Disse personene settes opp på såkalte «target lists» – navnelister over fiender. Disse fiendene skal pågripes eller drepes. Derfor kalles operasjonene «capture/kill».

I 2014 ble en av disse dødslistene lekket til tyske Der Spiegel.

En hemmeligstemplet rapport fra NSA viser at det nye RTRG-systemet raskt blir en enorm suksess i kampen mot Taliban og andre opprørere i Afghanistan.

I rapporten står det at systemet står bak 2.270 såkalte «capture/kill»-operasjoner i 2011.

Det er i snitt mer enn seks angrep hver dag.

I det samme dokumentet hevder NSA at dataene – der Norges innsamling er inkludert – førte til at 6.534 fiender ble drept i løpet av 2011. I tillegg skal 1.117 ha blitt tatt til fange.

– Industrialisert krig

Men i den samme perioden er det en rekke drone- og flyangrep som dreper sivilister i Afghanistan. I 2011 blir 187 sivilister drept i slike angrep, ifølge FN. Tallet er flere tusen i den perioden Norge opererer i Afghanistan.

NSA-dokumentene oppgir ingen tall for drepte eller sårede sivile.

Men måten denne krigføringen foregår på – med målrettede angrep basert på etterretning og utforming av mållister – er omstridt.

Det er flere kjente hendelser der personer ved en feiltakelse har blitt plassert på slike «capture/kill»-lister. Og sivile er utsatte i forbindelse med aksjonene, som ofte skjer ved at spesialstyrker blir satt inn midt på natten.

Flere militære kilder hevder overfor NRK at det skulle minst to ulike kilder til, før det ble iverksatt angrep.

Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) er en av de fremste norske ekspertene på Afghanistan. Frem til nå har han ikke visst hvordan Norge har utført sin del av det topphemmelige RTRG-programmet i landet. Men han så hva som skjedde i praksis.

– Det som skjedde var det mange kalte en industrialisering av krigføringen. Man brukte spesialoperasjoner – særlig raid om natten – for enten å drepe eller arrestere Taliban-kommandanter. Det skjedde i en enorm skala. Man fikk etterretningsinformasjonen mye raskere. Ulempen var at dette hadde store konsekvenser for sivilbefolkningen.

– På hvilken måte?

– Det gikk mange sivile liv. Man hadde delvis upresis etterretning. Det raske omløpet gjorde at man fikk dårligere tid til å kvalitetssikre denne etterretningen. Og det enorme volumet av aksjoner gjorde at antallet sivile skader også ble større, sier han.

Harpviken sier at Norge må ta ansvaret for det de er med på i Afghanistan.

– Det er ingen tvil om at Norge var en fullverdig deltaker i dette etterretningssamarbeidet. Vi kjøpte hele pakka. Da må vi stå ansvarlig for helheten i krigføringen, sier han.

Feilbombinger

Det amerikanske tidsskriftet The Intercept har fortalt om hvordan feil personer ble drept i et droneangrep, fordi flere av målpersonene hadde forstått hvordan USA opererte. De byttet ganske enkelt SIM-kort fra telefonene sine for å slippe unna.

Det samme tidsskriftet har dokumentert hvordan nesten ni av ti mennesker som ble drept i luftangrep i en fem måneder lang offensiv i Nord-Afghanistan, ikke var de egentlige målene til amerikanerne.

Dette problemet nevnes også i evalueringsrapporten av Norges innsats i Afghanistan – laget på oppdrag fra regjeringen. Der vises det til en hendelse i 2010 hvor amerikanske spesialstyrker drepte en rekke mennesker i en bilkortesje som tilhørte en kandidat i det afghanske parlamentsvalget. Det viste seg senere at amerikanerne hadde brukt mobiltelefonen til en av personene i kortesjen til å peke ut målet.

Men de hadde bommet. De trodde SIM-kortet i telefonen tilhørte en høytstående Taliban-leder, når det i virkeligheten tilhørte en helt uskyldig person.

– Den saken var veldig beskrivende for hva som kan gå galt om etterretningen er dårlig, sier Kate Clark til NRK.

Hun er tidligere BBC-korrespondent i Afghanistan, og gransket flyangrepet som researcher for den uavhengige tenketanken Afghanistan Analysts Network.

Som del av granskingen intervjuet hun en rekke overlevende etter angrepet, vitner og afghanske myndighetspersoner om hendelsene. I tillegg fikk hun også snakke med sentrale militære ledere som hadde beordret og gjennomført angrepet.

– Granskingen avdekket to parallelle syn på virkeligheten. Amerikanske militære så på Afghanistan gjennom tekniske etterretningsbriller. Men dette sto i sterk strid til virkeligheten på bakken blant afghanerne, forteller Clark.

Hun mener at etterretningen feilaktig utpekte en mann som Taliban-leder basert på teknisk overvåking av mobiltelefoner. Mannen de fulgte hadde tidligere hatt koblinger til Taliban, men brøt med dem i 2001. Da angrepet skjedde i 2010 var han i virkeligheten godt kjent i landet som en politisk aktør, og bidro i valgkampen til en slektning før parlamentsvalget det året.

– Hadde de brukt andre kilder enn tekniske systemer for å forstå hvem han var, hadde han ikke blitt angrepet, mener Kate Clark.

– De var blinde for menneskelig etterretning. Hvis de bare hadde satt det materialet de satt på i sammenheng med andre kilder, ville de oppdaget at han ikke var fra Taliban, sier hun.

Med sin omfattende erfaring fra Afghanistan, sier hun dette om den omfattende bruken av teknisk innsamlet etterretning for å gjennomføre flyangrep, droneangrep og aksjoner med spesialstyrker:

– Systemene gjorde det mye enklere å finne mål raskt og effektivt med data fra mange kilder. Dermed ble det satt i gang slike capture/kill-aksjoner konstant. De ville ikke gi opprørerne et eneste hvileskjær. Samtidig hadde de militære aldri tid til å undersøke eventuelle egne feil.

I granskingsrapporten hun laget etter angrepet i 2010, kommer det fram hvordan amerikansk etterretning var skråsikre på at navnet til mannen de fulgte med på bare var et alias for en kjent Taliban-leder. Dette har de også holdt fast på i ettertid.

Spesialstyrkene planla et angrep fra lufta. Fly bombet bilen han satt i, deretter skjøt de på de overlevende fra lufta. Det er ikke kjent om etterretning fra norske styrker eller norsk innsamling var involvert i dette konkrete angrepet.

I en pressemelding slo de internasjonale militære styrkene (ISAF) fast at 8–12 opprørere var drept. Men kort tid etter gikk den afghanske presidenten Hamid Karzai ut og fordømte et angrep som skal ha drept ti valgkampmedarbeidere.

Kate Clark mener problemet lå i at feil mann ble satt på slike dødslister basert på tekniske teledata. Hun mener at hun fant mannen de skulle drepe i live i Pakistan en tid etter angrepet.

– Vi vet ikke hvor mange slike feil det var under krigen. Jeg så bare på én hendelse. Om etterretningen generelt sett var så dårlig og overfladisk som i den saken, frykter jeg det har skjedd mange slike feil, sier Clark.

Nordmenn med på å skrive mål-lister

Også Godal-utvalget som gransket Norges innsats i Afghanistan omtaler praksisen Norge er med på. De skriver at etterretningsgrunnlaget til tider var for lite presist. Det gjorde at feil person eller husstand ble rammet. Også norske styrker skal, ifølge utvalget, ha reagert på hvordan personer ble pekt ut basert på statistikk og analyser, og ikke inngående kunnskap.

Når researcheren Kate Clark får høre om de nye tekniske systemene for å drive etterretning og styre krigføringen, blir hun bekymret:

– Jeg mener det er dypt bekymringsfullt at de har så teknisk avanserte metoder for å plukke ut mulige fiender – som ikke er avstemt med menneskelig etterretning og kunnskap. Da mangler man viktige kontrollrutiner.

Hun mener Norge har et ansvar når vi deler etterretningsdata.

– Om du er involvert i militær aktivitet, har du et juridisk ansvar etter Genèvekonvensjonen. Du kan ikke fraskrive deg det, bare fordi du ikke har fingeren på avtrekkeren. Norge bør tenke over hvor etterretningen som de deler går, hvordan den brukes og om man blir ansvarlig for tap av sivile liv, sier Clark.

– Ikke kontroll med bruken av norske data

I NSA-dokumentene kommer det blant annet fram hvordan etterretningsfolk i Afghanistan forsøker å finne nye fiender ved å se etter mobiltelefoner som befinner seg på samme sted. Ved å se hvilke telefoner som er i samme område som en kjent fiende, kan de begynne å overvåke eierne av enkelt-telefonene.

Eller i ytterste konsekvens sette personen som eier telefonen på angrepslister.

I rapporten fra Afghanistan-utvalget kommer det fram at norske myndigheter har gjennomgått hvordan norske soldater har lagt inn personer på slike mållister. Det slås fast at man i flere tilfeller ikke har hatt kontroll på hvordan delte etterretningsdata har bidratt:

«Norske myndigheter hadde imidlertid ingen oversikt over, eller kontroll med, om eller hvordan norskinnsamlet etterretning eventuelt ble anvendt av allierte i targeting-prosesser utenfor ISAF», skriver utvalget.

Den norske regjeringen vil ikke ta ansvar for at data som Norge deler med sine allierte i Afghanistan også kan være grunnlaget når uskyldige sivile blir drept i angrep.

– God etterretning og godt etterretningssamarbeid med allierte land fører til lavere risiko for tap av militære liv. Og vi tar også ned risikoen for tap av sivile liv i denne typen operasjoner, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NRK.

– Vet du som forsvarsminister om informasjon fra norsk etterretningstjeneste har blitt brukt i angrep der sivile har blitt drept?

– Nei, men overordnet er det slik at vi deler informasjon. Ansvaret for bruken av informasjonen ligger hos den enkelte allierte.

– Hvilken kontroll har man da med hva den blir brukt til?

– Vi har ikke noen kontroll med hva en annen nasjon bruker informasjonen til. Men vi har krav til at det opereres innenfor folkeretten. Hvis vi oppdager misbruk, så påtaler vi det.

– Har det skjedd?

– Det kan jeg ikke kommentere.

Afghanistan-forsker Kristian Berg Harpviken mener at den nye krigføringen i Afghanistan kan ha hatt negative følger, selv om flere Taliban-krigere ble drept.

– Etterretning er helt nødvendig – både for å bestemme hvem som er fienden, og hvem som ikke er det. Det store problemet med den enorme økningen i spesialoperasjoner i Afghanistan etter 2008, var at informasjonen var for upresis. Man fikk mange feilslutninger. Og man skapte åpninger i Taliban for nye og mer radikale rekrutter. Samtidig dyttet man sivilbefolkningen i retning av Taliban, sier han.

– Riktig å rette opp

Når Dagbladet avslører delingen av kommunikasjonsdata i 2013, er det enkelt for Etterretningstjenesten å tilbakevise artikkelen som feil. Dagbladet trodde at masseinnsamlingen av data skjedde i Norge, og ikke i Afghanistan. Men Etterretningstjenesten må likevel fortelle åpent om noe de nok har ønsket å holde hemmelig.

På pressekonferansen holder etterretningssjef Kjell Grandhagen seg strengt på det generelle planet. Han røper ingen detaljer om det som i realiteten er en revolusjon i krigføring.

Men nå forteller altså Snowden-dokumentene mer om hva som har skjedd.

Den amerikanske journalisten Glenn Greenwald, som samarbeidet med Dagbladet om artikkelen i 2013, sier i dag at det var feil i NSAs egne dokumenter som førte til at artiklene i Dagbladet og andre internasjonale medier ble feil.

– I dag ser det ut som om ny journalistikk har avslørt at det var feil i NSAs dokumenter, og at dokumentene handler om hvor mye kommunikasjonsdata som ble samlet inn av de forskjellige allierte i Afghanistan. Ikke hvor mye som NSA samlet inn fra disse landene.

– Jeg mener det er helt riktig å rette opp dette, hvis vår journalistikk var unøyaktig i 2013, sier Greenwald.

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet sier avisen legger til grunn at det Kjell Grandhagen sa på pressekonferansen i 2013 var riktig:

– Informasjonen hans er korrigerende i forhold til det vi brakte til torgs om at det dreier seg om overvåkning av telefonsamtaler gjort i Norge. E-tjenesten mente vi hadde misforstått, og at dette dreier seg om norsk etterretningstjenestes overvåkning i konfliktområder i utlandet. Samtidig registrerte vi at E-tjenesten bekreftet at dokumentet var ekte. Det fremgår at det foregår en massiv overvåking i utlandet, men altså at denne overvåkingen stanser ved norske grenser, skriver han til NRK.

– Vi brakte flere artikler tilknyttet dette, også samme dag som vi publiserte den første artikkelen. Vi hadde i ukene etterpå flere saker tilknyttet dokumentene, skriver Hansen.

E-TJENESTENS SVAR: – SKADER VÅR EVNE TIL Å BESKYTTE NORSKE STYRKER

NRK har forelagt denne saken for Etterretningstjenesten. Vi har også stilt dem en rekke konkrete spørsmål rundt den politiske godkjenningen av den nye krigføringsteknikken, om Norges ansvar for hvordan våre etterretningsdata blir brukt, og om hvordan denne bruken blir kontrollert.

De har avslått å kommentere de konkrete opplysningene. De vil bare gi en generell uttalelse fra sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, om saken:

«Etterretningstjenestens virke skjer alltid innenfor norsk lov, og i forståelse med regjeringen og ansvarlig departement. E- tjenesten informerer alltid EOS-utvalget i forbindelse med stedlige inspeksjoner om tjenestens støtte til norske militære operasjoner i utlandet. Det er også tilfelle i denne saken.

Etterretningstjenestens kapasiteter og metoder er beskyttet av sikkerhetsloven. Offentliggjøring av gradert informasjon skader Etterretningstjenestens evne til å støtte norske beslutningstagere og militære styrker.

Jeg er svært opptatt av at det ikke offentliggjøres detaljer om tjenestens støtte til norske styrker i internasjonale militære operasjoner. Det er som kjent pågående operasjoner i ulike konfliktområder der norske styrker deltar. Vi vet av erfaring at konkret beskrivelse av våre kapasiteter og metoder betyr redusert evne, og at dette vil kunne medføre unødig tap av norske, allierte og sivile liv, samt svekke Forsvarets evne til å gjennomføre sine operasjoner.

Når det gjelder vår virksomhet og støtte til Forsvaret i Afghanistan, så er denne beskrevet i Afghanistanutvalgets rapport av 6. juni 2016.

EOS-utvalget har også omtalt vår støtte til militære operasjoner i utlandet i sine årsrapporter til Stortinget.

Vi ønsker ikke å bidra ytterligere til NRKs publisering av et materiale som kan skade E-tjenestens evne til å utføre lovpålagte oppgaver. Vi anmoder NRK om å revurdere sitt prosjekt.

Generelt, når det gjelder E-tjenestens lovpålagte oppgaver, herunder i ulike konfliktområder, vil jeg anføre følgende:

Samarbeid med allierte i områder der det pågår skarpe militære operasjoner er grunnleggende nødvendig for å ivareta sikkerheten til våre og allierte styrker.

Det er utvilsomt slik at dette etterretningsarbeidet og samarbeidet har reddet norske, allierte og lokale innbyggeres liv og helse. Det betyr også økt evne til å løse de oppdrag styrkene er gitt.

Innsamling og deling av etterretninger gjennomføres fullt ut innenfor rammen av vårt rettsgrunnlag og samfunnsoppdrag. EOS-utvalget er løpende orientert om virksomheten. EOS-utvalget kontrollerer også deling av data med utenlandske samarbeidende tjenester.

Deling av data skjer kun etter en konkret vurdering. Det er full nasjonal kontroll med hva som deles, og det deles kun data når det anses å være i norsk interesse.

Delingen skjer kun for etterretningsformål. Bruk til andre formål krever samtykke fra E-tjenesten.

Deling skjer bare når utlevering anses nødvendig og forholdsmessig.

Unntaksvis kan utvalgte metadata fra konfliktområder til støtte for felles militære operasjoner deles i tilnærmet sanntid. Det skjer kun etter en forutgående konkret vurdering om at vilkårene for utlevering foreligger, herunder at delte data ikke vurderes å berøre norske rettssubjekter.

Det er verken i strid med folkeretten eller norsk lov at data som deles innenfor et etablert etterretningssamarbeid kan inngå som en del av mottakers samlede informasjonsgrunnlag for gjennomføring av militære operasjoner. Det er rettslig uproblematisk at slike operasjoner kan inkludere bruk av droner eller andre lovlige våpenplattformer, så lenge operasjonene gjennomføres innenfor rammen av krigens folkerett og folkeretten for øvrig.

E-tjenesten er underlagt et regelverk som tilsier at det aldri skal deles opplysninger dersom det ut fra omstendighetene er en reell risiko for at delingen vil medføre at personer blir utsatt for brudd på grunnleggende menneskerettigheter».

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA ønsker ikke å kommentere denne saken.

Rettelse: Vi har lagt til "og andre som USA definerer som fiender" i ingressen. Selv om de aller fleste av de 6.534 personene NSA sier er drept som følge av RTRG-systemet tilhører Taliban, kan tallet også omfatte drepte fra andre opprørsgrupper. I tillegg kan sivile døde som USA regner som fiender inngå i tallet. Les mer om problemstillingen rundt hvordan USA definerer "Enemies killed in action" her.

Publisert 29. mai kl. 13:00 Oppdatert 6. juni kl. 06:46

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.