Av: MARIE GOLIMO KINGSRØD, YASMIN ALIDA SFRINTZERIS Foto: JØRGEN BRAASTAD Grafikk: TOM BYERMOEN

I bilen som kjører to mil innover i skogen, sitter en 16 år gammel jente og en ansatt fra en barneverns­institusjon.

Institusjonen har tatt fra henne telefonen, jenta vet ikke hvor hun skal. Bilen stopper foran en rød hytte. Det Karoline (16) ennå ikke vet, er at hun skal bo her i tre måneder. Dette er historien om barnevernsbarna som må bo isolert fra andre barn – ofte i flere år.

FØRST bor du uten mamma og pappa, fordi barnevernet har overtatt den daglige omsorgen for deg.

Barnevernsinstitusjonen BUFDIR  (LES)

Så blir det bestemt at du også må bo isolert fra andre barn – i en hytte, en bolig eller en institusjon.

De eneste som bor sammen med deg, hele døgnet, er voksne ansatte i turnus.

På fagspråket kalles dette enetiltak. Det regnes som et av de mest inngripende tiltakene i barnevernet.

Barn som bor på denne måten, føler seg isolerte og kontrollerte, viser en ny undersøkelse. Flere går ikke på skole.

I 2016 fikk barnevernsmyndighetene kritikk for bruken av enetiltak. Myndighetene svarte da at praksisen skulle strammes inn.

Likevel fortsatte bruken av enetiltak å øke, kan VG nå avdekke.

2014-2018: 150 % økning

DET ØVERSTE ANSVARET for plasseringen av disse barna har den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Etaten har ikke kunnet svare på hvor mange barn som i løpet av de siste fem årene har bodd på denne måten – eller hvor lenge dette har vart.

Etter en omfattende kartlegging i alle landets kommuner kan VG avsløre at antallet barn som bor i enetiltak eller alene i institusjon mer enn fordoblet seg fra 2014 til og med 2018.

Minst 333 barn har bodd isolert i løpet av disse årene.

De yngste barna er under syv år.FAKTA:

Slik hentet VG inn tallene

VG har spurt barnevernet i alle kommunene om antallet barn, i perioden 2014 til 2018, som har bodd i enetiltak eller alene på institusjon med ansatte. VG har også spurt om varigheten på oppholdet.

Siden mai i år har VG fått svar fra 419 av 422 kommuner. Asker kommune har ikke gitt VG innsyn. Sandefjord kommune har ikke gitt VG tilstrekkelig informasjon om årstall. Oppegård kommune har ikke gitt VG informasjon om barn som bor alene på institusjon, utover enetiltakene. Tallene VG presenterer er basert på svarene fra kommunene.

Kommunene har manuelt gått gjennom alle sine institusjonsplasseringer, hatt møter med ansatte og tidligere ansatte for å kunne oppgi tallene. VG tar forbehold om at det kan være enetiltak eller barn alene på institusjon som ikke er med i oversikten.

Tallene viser antall barn som bor i enetiltak eller alene på institusjon per år. Flere av barna har bodd i tiltakene over flere år. Noen av barna har bodd i ulike enetiltak med en pause mellom tiltakene.

Barn som har bodd alene på institusjon i under en måned er ikke med i oversikten.

De fleste plasseringene er gjort av Bufetat, men i noen få tilfeller er disse gjort direkte av kommunen. Oslo kommune bestiller ikke plasseringer gjennom Bufetat, og anser seg selv som en egen region.

I denne saken oppgir også VG varigheten på mange av disse tiltakene. Ikke alle kommunene har oppgitt tilstrekkelig informasjon om varigheten, og opplysningene er derfor basert på 271 tiltak. I de tilfellene der tiltakene ennå ikke er avsluttet, har VG har regnet ut varigheten fram til juni i år.

ENETILTAKENE er barnevernets dyreste form for omsorg.

I fjor kjøpte Staten plass for disse barna hos private aktører for mer enn 650 millioner kroner, viser tall fra Bufetat som VG har fått innsyn i.

Å ta vare på ett barn i enetiltak koster i gjennomsnitt 18.700 kroner i døgnet.

Det tilsvarer en gjennomsnittlig årspris på 6,8 millioner kroner.

Barneombud Inga Bejer Engh mener det er alvorlig at bruken av et så inngripende tiltak har økt – uten at loven beskytter disse barna.

– Det finnes ingen regulering i lovverket for bruk av enetiltak, selv om tiltaket har klare likhetstrekk med isolasjon, sier Bejer Engh.

Nå ber hun myndighetene stoppe opp og gjøre noe med det.

– Det kan ikke vente, det gjelder barn som lever slik akkurat nå, sier barneombudet.

Karoline på kjøkkenet i hytta hun ble skjermet på.
Karoline på kjøkkenet i hytta hun ble skjermet på.

INNE PÅ HYTTA våkner Karoline før det lysner. Hun klarer å rømme. Uten jakke løper hun gjennom tykk snø. Uggs-skoene og kosebuksa blir våte, stive og føles iskalde mot huden.

Inn til sentrum er det over to mil. Hun er redd det er for langt, at kroppen ikke vil klare det i 15 minusgrader.

Men hun stopper ikke, hun må bort.

Kort tid senere tar personalet henne igjen, og bringer henne tilbake.

Dette skjer den første morgenen hun er plassert på hytta.

KAROLINE er en omsorgsfull, forsiktig og tålmodig jente, beskriver familien. Hun elsker katten sin og tar vare på mennesker.

Den første meldingen til barnevernet kommer i 2016. Skolen er bekymret for Karolines psykiske helse.

Barnevernet vurderer at hun har behov utover det normale for oppfølging, stabilitet og forutsigbarhet rundt seg – og overtar omsorgen for Karoline da hun er 16 år.

I dag sier Karoline, som nå har fylt 18 år, at hverken hun eller familien var enige i dette.

Karoline er ikke den som snakker mest eller høyest, men hun synes det er viktig at noen får høre hennes historie.

For det må ikke skje igjen, sier hun.

«Jeg forsto aldri hvorfor det var nødvendig å isolere meg flere mil inne i skogen».


Her protesterer de i Chicago mot det norske barnevernet  (VIDEO)


KAROLINE (18)

BARN I BARNEVERNET er kommunenes ansvar. Men når barnet skal få et nytt sted å bo, skjer denne plasseringen gjennom Bufetat.

Barnevernledere i kommunene er bekymret for barna som bor isolert, oppgir de til VG:

«En ungdom som plasseres i enetiltak blir etter min mening isolert i for stor grad. Å bo sammen med voksne på denne måten er for langt unna normaliteten. Hvordan lære seg samspill med andre ungdommer?», skriver Asle Johnsen, barnevernleder i Grimstad kommune.

«Steinkjer barneverntjeneste mener at enetiltak og isolasjon ikke er hensiktsmessig for barn som har levd i omsorgssvikt», skriver Monika Finstad, barnevernleder i Steinkjer kommune.

«Vi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå denne type plassering», skriver Monica Gressberg, barnevernleder i Eidskog kommune.

Barneverntjenesten i kommunen har ansvaret for barn som ikke kan bo med sine foreldre. Tjenesten utreder barnas behov og finner ut hvordan det er best for barnet å bo.

Etter å ha gjort sin faglige vurdering, sender kommunen en søknad til Bufetat. Etaten skal finne et fosterhjem eller en institusjonsplass til barnet.

Staten og Bufetat betaler størstedel av regningen for institusjonsplasseringer – og kommunen betaler en egenandel.* Oslo kommune kjøper ikke enetiltak gjennom Bufetat, men direkte fra tilbydere.

KAROLINE ble flyttet til hytta på Årnes 28. februar 2018.

Inntil da hadde hun bodd på Stiftelsen Milepælen ungdomshjem, sammen med flere andre ungdommer.

Milepælen er en privat aktør. Ifølge regnskapene har stiftelsen solgt institusjonsplasser for 179 millioner kroner de siste fem årene.

«Skjerming» kalte institusjonen Karolines nye bosituasjon.

Hytta hun ble skjermet på, var en godkjent del av institusjonen – og har vært i bruk i over 15 år. Institusjonen vet ikke hvor mange barn som har blitt skjermet der.

Et enetiltak er en institusjonsplassering der det på forhånd er planlagt at barnet skal bo alene med ansatte.

Noen barn bor alene på en institusjon som er ment for flere barn. Dette er ikke et enetiltak, men barnet bor likevel alene på institusjonen sammen med voksne ansatte.

Barnevernsinstitusjonen kan ta barnet ut fra fellesskapet for en periode, dersom de anser det som nødvendig. Dette er ikke inkludert i VGs oversikt.

Private institusjoner kan bestemme at et barn skal tas ut av fellesskapet med de andre barna, dersom de vurderer det som nødvendig.

Hensikten i Karolines tilfelle var å «beskytte jenta mot negative konsekvenser av hennes bruk av sosiale medier».

Blant annet hadde hun lagt ut informasjon om institusjonen og ungdommene som bodde der. Det skapte sterke reaksjoner blant de andre beboerne.

I dag sier Karoline at hun gjorde det for å fortelle hvordan hun hadde det.

«Rømningsfaren er stor», fastslo Milepælen i sitt vedtak.

Karoline ble også fratatt mobil og PC.

«For at Karoline ikke skulle utsette seg selv eller andre for fare, så vi ingen annen utvei, der og da, enn å gjennomføre tiltaket», skriver daglig leder ved Milepælen, Kjell Ivar Lund, i en e-post til VG.

Lund presiserer at flyttingen var nødvendig for å ivareta omsorgen for henne, og skjedde i tett dialog med barnevernet.

– De ansatte sa: Du må bare flytte opp på hytta i noen dager. Og jeg gikk hele tiden med forhåpninger om at jeg snart skulle få reise derfra, sier Karoline.

Hun fikk en dato for når hun skulle flytte vekk fra hytta. Så ble den utsatt.

DEN FØRSTE halvannen måneden rømte Karoline gang på gang.

Hun nektet å bli med tilbake, står det i institusjonens dokumenter.

Noen ganger fikk Karoline bruke mobil mens hun bodde på hytta. På rommet sitt tok hun dette bildet, som hun føler at viser hvordan hun hadde det, forteller Karoline. Foto: Privat
Noen ganger fikk Karoline bruke mobil mens hun bodde på hytta. På rommet sitt tok hun dette bildet, som hun føler at viser hvordan hun hadde det, forteller Karoline. Foto: Privat

Etter 17 dager klaget Karoline til Fylkesmannen på at hun var blitt fratatt PC og mobil.

I et dokument VG har fått innsyn i, gjengir Fylkesmannen klagen hennes slik:

«Milepælen har flyttet deg til en avdeling langt inni skogen. Det blir derfor verre for deg siden du ikke har tilgang til telefon og Mac».

«Du får vondt inni deg, og du skriver at ingen ungdommer skal ha det sånn. Du føler at Milepælen tror alle problemer løses med å sende deg langt inn i skogen».

Karolines klage ble ikke behandlet av Fylkesmannen før etter nesten tre måneder.

Hun hadde da flyttet ut av hytta.

«Jeg følte meg utrygg. Det var som en straff å være på den hytta. Jeg følte at det ikke var verdt å leve da jeg var der»

KAROLINE

Foto: Gøran Bohlin

I SITT SVAR til VG forsvarer Milepælens daglige leder flyttingen til hytta, som han omtaler som Bjørknes.

«Om Karoline sier at hun ikke ville være der oppe frivillig, så er det det hun sier. Jeg kommer ikke til å kommentere mer på det, men det ble aldri brukt tvang for å få henne opp til Bjørknes. Vi observerte at jenta hadde sin beste utvikling og vekst i perioden på Bjørknes. Om det faktisk var slik Karoline oppfattet det, er en annen sak», skriver Kjell Ivar Lund.

Karoline kjenner seg ikke igjen i disse beskrivelsene:

– Jeg rømte jo hele tiden, og følte meg tvunget til å være der.

Karoline «har i denne perioden ikke hatt egentid», skriver institusjonen i dokumentene fra den første måneden. Hun gikk heller ikke på skolen.

Det var ikke mulig å gå ut av døren uten at en ansatt fulgte etter, forteller Karoline.

Nå hever hun stemmen:

– Jeg ble helt gæren av å være der.

HVORFOR må noen barnevernsbarn bo isolert fra andre barn?

Barna i enetiltak er noen av de mest sårbare og syke i barnevernet, forklarer regiondirektør i Bufetat Øst, Ingrid Pelin Berg. Hun uttaler seg på vegne av de fem Bufetat-regionene.

Mange av barna har en lang og komplisert historie i barnevernet, og en rekke flyttinger bak seg. Bufetat beskriver enetiltak som «siste utvei» for barn som ikke fungerer i en gruppe.

– Det er i noen tilfeller helt nødvendig for det enkelte barns omsorg, sikkerhet og trygghet. Det er altså ofte en kombinasjon av massiv omsorgssvikt og barns egen mangel på utvikling som er årsaken til at noen barn bor alene, forklarer Pelin Berg.

Konfrontert med VGs avsløring om at antallet enetiltak og barn som bor alene på institusjon, er mer enn fordoblet på fem år, svarer hun:

– Det har vært en uheldig økning.Kartet viser fylkene med flest barn i enetiltak eller alene i institusjon 2018 (mørkere farge). Hold pekeren over fylkene for å se endring fra 2014 til 2018.

ETATEN HAR VÆRT REDD for å gjøre feil, oppgir Pelin Berg:

– Etter flere alvorlige saker ble det skjerpede krav til kvaliteten i tilbudet av institusjoner. Det har nok påvirket både kommunene og Bufetat i retning av flere enetiltak. Vi har ønsket å sikre riktig tilbud til det enkelte barn.

Bufetat har nå skjerpet kravene til seg selv, og jobber aktivt for å få ned bruken av enetiltak.

Hittil i år er det kun opprettet fire nye enetiltak, i stor kontrast til tidligere år, oppgir Pelin Berg.

– Har da barn bodd alene med ansatte i enetiltak uten at det har vært nødvendig for barnet?

– Ja, det kan selvsagt være tilfelle, når man ser på det i ettertid.

– Vurderingene der og da ble lagt til grunn for valg av tiltak. Men det er langt fra slik at disse barna har fått et dårlig tilbud, sier Pelin Berg.

– Vil Bufetat be om unnskyldning til disse barna?

– Vi har gitt barn og unge tilpassede tiltak når det er vurdert at det har vært behov for det. Vi prøver alltid å finne tiltak som kan hjelpe ungdommene, det gjør vi fremdeles, det er vårt ansvar. Hvis det kommer nye opplysninger om barn som ikke har vært kjent, vil vi gå gjennom disse. Vi vil alltid være åpne for å ta lærdom.

Ingrid Pelin Berg er regiondirektør i Bufetat øst. Foto: Ola Vatn
Ingrid Pelin Berg er regiondirektør i Bufetat øst. Foto: Ola Vatn

I 2017 BEGYNTE BUFETAT å føre samlet oversikt over antall barn i enetiltak.

Men etaten fører ikke en tilsvarende oversikt over hvor mange barn som bor alene på institusjoner som er ment for flere barn – eller hvor mange som blir skjermet, slik Karoline ble.

– Burde dere hatt den oversikten?

– Nei, og jeg vet heller ikke om det er vårt ansvar. Vårt ansvar er å sørge for at barn og unge som er plassert i dag har et godt og tilstrekkelig tilbud, sier Ingrid Pelin Berg.

TENK DEG at hjemmet ditt er en institusjon.

Hver dag skal voksne ansatte fylle ut ut rapporter – om hva du gjør, hva du har sagt og hvordan du har det.

Du er aldri hjemme alene.

Hvor lenge må barn bo på denne måten?

På VGs spørsmål har kommunene oppgitt varigheten for 271 tiltak der barn bor alene med ansatte.

Barna i 163 av disse tiltakene bodde slik i over ett år.

43 barn bodde isolert i tre år eller lenger. Noen av dem i over seks år, viser VGs kartlegging.

Barneombudet reagerer kraftig:

– Ingen lovverk regulerer hvor lenge barn skal være i slike tiltak, hvem som skal være der eller hvorfor. Da blir det umulig å ha kontroll. Det sikrer ikke barn slik de trenger å sikres, sier Inga Bejer Engh.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ikke sett behovet for en regulering i loven, fordi det allerede er strenge reguleringer av barnevernsinstitusjoner.

– Vi er mest opptatt av hvordan barn på institusjon skal ivaretas generelt, uavhengig av om de bor alene eller med andre barn. Vi vil se nærmere på behovet for faglige retningslinjer eller lovendringer når kunnskapsgrunnlaget er bedre, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.

Mangelen på oversikt over hvor ofte og hvor lenge barn bor isolert, bekymrer Mogens Albæk, psykologspesialist og tidligere spesialrådgiver i Bufetat.

– Det reiser mistanke om at mange av disse tiltakene hverken er planlagte eller ønsket. Enetiltak, da spesielt over tid, kan jeg ikke se at det er mulig å forsvare faglig.

Å dempe problematferd med kontroll og isolasjon er et faglig feilspor, mener han.

– Det blir som å behandle lungekreft med hostemedisin.

VINTEREN 2019 er Karoline tilbake på hytta sammen med VG. Gresset er gult under snøen. Ett år er gått siden hun bodde her.

Hun tråkker på en sigarettsneip i grusen. Her satt de ansatte og røyket i pausene, minnes Karoline.

 Foto: Gøran Bohlin
Foto: Gøran Bohlin

Hun fikk ingen besøk av venner, forteller hun. Dokumentene viser heller ikke noe om besøk. Men hun fikk noen ganger dra på kjøpesenteret, kino eller trening – sammen med en ansatt.

«Så å si hver dag var jenta på aktiviteter. Det hun ikke hadde mulighet til, var å være med de andre ungdommene», skriver Milepælen i en e-post til VG.

Mot slutten av oppholdet ble Karoline praktikant i en barnehage noen dager i uka.

Til de voksne sa Karoline tydelig ifra, viser et dokument fra institusjonen: Hun ville hjem, fordi hun trengte foreldre som var sammen med henne fordi de var glad i henne, ikke fordi det var jobben deres.

– Jeg ble veldig ensom når jeg ikke hadde noen å snakke med ... sånn ordentlig.

BARN SOM BOR i enetiltak, blir «svært einsame og gjev også sterkt uttrykk for det», fastslo Fylkesmannen i Møre og Romsdal etter å ha gjennomført flere tilsyn i 2015.

Barna manglet sosial kontakt, aktiviteter og skolegang.

Boende kun med ansatte opplever barna en «følelse av isolasjon», påpeker Barne- og familieetaten i Oslo kommune i en undersøkelse fra i sommer.

Etter samtaler med 17 barn i enetiltak kom det frem at barna opplevde å «føle seg i mindretall, styrt og kontrollert av voksne som kan fremstå som kalde eller følelsesløse».

DET FINNES ingen forskning som kan si noe sikkert om hvordan det går med disse barna, bekrefter både Bufetat og Bufdir.

– Jeg føler ikke at vi har nok kunnskap om institusjonstiltak generelt. Vi etterspør slik forskning, sier avdelingsdirektør i Bufetat, Ingrid Pelin Berg.

Barnevernadvokat Grethe Gilstad er urolig:

– Kan man gjøre et så sterkt inngrep i barns liv – og bruke enorme ressurser – uten å ha kontroll på effekten? Skader man mer enn man hjelper disse ungdommene?

Advokat Grethe Gilstad. Foto: Therese Alice Sanne
Advokat Grethe Gilstad. Foto: Therese Alice Sanne

DEN ELDRE mannen som leide ut hytta til Milepælen, sier ja til at Karoline kan få komme inn igjen høsten 2019.

Institusjonen har nå sluttet å bruke hytta. I en e-post til VG oppgir Milepælen at stedet har vært viktig i arbeidet med ungdom, men: «Når vi har fått tilbakemeldinger på at avdelingen ligger vanskelig til, har vi likevel valgt å avvikle forholdet».

Mange av møblene er borte. Men Karoline kjenner igjen sprekkene i veggene.

Hytta var godkjent for bruk i maks én måned av gangen. Bruken måtte være «forsvarlig, kortsiktig og et frivillig tiltak fra ungdommens side», ifølge Bufetat.

Likevel bodde Karoline der i tre måneder, viser institusjonens dokumenter, som VG har fått innsyn i.

Karoline reagerer kraftig på opplysningene fra Bufetat. Hun ville ikke være på hytta:

– Ingen vil være der frivillig. Barnevernet og institusjonen har gjort en stor feil.

I LØPET AV KAROLINES tre måneder på hytta kom Fylkesmannen på tilsyn én gang.

Fylkesmannen hadde da ingen bemerkninger om lovbrudd, og mener at Karoline ikke ga beskjed om at hun mistrivdes.

– Dersom hun hadde sagt ifra klart og tydelig at hun ikke ville være der, ville vi tatt opp dette med institusjonen. Men vi hadde ikke signaler om at hun ikke trivdes. Vi er avhengig av at barna sier ifra til oss, sier Bente Rygg, avdelingsdirektør i Fylkesmannen i Oslo og Viken.

I dag fastslår likevel Fylkesmannen overfor VG at Karolines opphold der – utover den første måneden – var ulovlig.

«Vi har, etter vår oppfatning, alltid hatt en svært god dialog med fylkesmannen. Vi regner med at om fylkesmannen mener at vi har brutt loven, så vil de kontakte oss», skriver daglig leder i Milepælen, Kjell Ivar Lund.

Karoline har fått god omsorg, mener Bufetat, som godkjente hytta for kortere opphold.

Etaten har ikke fastslått at det var en ulovlig praksis – men det var en risiko for det.

– I en barnevernssak er det vanskelig med absolutter. Den plikten institusjonen har for å sørge for ungdommens beste, er det viktigste i denne situasjonen, sier Pelin Berg i Bufetat.

– Men hytta var bare godkjent for bruk i én måned?

– Av og til må barnevernsinstitusjoner gjøre vurderinger som innebærer et avvik fra noen deler av regelverket rundt barnevern. Her har institusjonen handlet i kraft av sin plikt til å ivareta omsorgen for den enkelte beboer. God omsorg innebærer at institusjonen gir beboeren vern og beskyttelse, slik at ungdommen ikke utsetter seg selv eller andre for fare.

– Hytta skal, ifølge Bufetats godkjenning, bare benyttes til frivillig bruk. I Karolines sak rømmer hun gjentatte ganger, og nekter å være med tilbake. Er det da frivillig?

– Opphold skal være basert på informert samtykke. Det er likevel slik at institusjonen og barnevernet må ta de nødvendige grep for å gi ungdommen god omsorg og beskyttelse.

Hensynene er nøye vurdert, godt dokumentert og informert tilsynsmyndigheten, oppgir etaten.

– Hva tenker dere om at hytta var plassert langt inn i skogen?

– Det er en godt og fullt utrustet enebolig. Det er et bevisst valg fra institusjonen at den er i landlige og idylliske omgivelser, sier Berg.

Publisert: 5. oktober 2019


Kunnskapsmangel ødelegger mange barn for livet (LES)



”Det er viktig å kjempe for et bedre tilbud i psykiatrien”, skriver Luna Christensen i dette bidraget.  (LES)

Psykologi, narsissisme og sakkyndige
narsissisme, narsissist, narsissister, psykopat, psykopater, psykopati, psyko, borderline, antisosial, sosiopat, psychopath, psychopathy, narcissism, narcissist, depresjon, deprimert, depression, Selvet, Selv, manipulation, manipulativ, manipulasjon, splitting, asosial, antisosial, personlighet, p…


WORLDCBNNEWS.COMDisplaying 30+ Stories

Norwegian Nightmare: 'Barnevernet' Preys On Children and Parents

CBN NEWS - 07-17-2019 Dale Hurd

One of the first things you notice about Norway when you visit is how beautiful it is. But there is a very dark side of Norway that most of the world knows nothing about. It's called Barnevernet, and it can be as cold and brutal as the Norwegian winter.

Barnevernet means "child welfare." It's Norway's network of local child protection service offices. But to its victims, Barnevernet means anything but protecting children.

'Barnevernet' Takes American Children

After moving to Norway from Atlanta for her husband's employment, American mother Natalya Shutakova's three American-born children were taken by Barnevernet two months ago for alleged child mistreatment.

Shutakova and her Lithuanian husband were jailed for 24 hours and told they could get two years in prison for discussing the case. They're waiting to hear if they will lose custody of their children for good. All three are American citizens.

Foreign Families at Special Risk

Foreigners living in Norway seem especially at risk of having their children taken by Barnevernet.

Video on YouTube shows police tackling Kai Kristiansen outside his home while his mother films it and pleads, "Would someone please help us. Barnevernet is here in our home and they're trying to take our son. I'm Canadian."

Barnvernet moved in after the Kristiansens started homeschooling Kai because he received death threats at school.

It was Barnevernet that took the five children from Romanian and Norwegian parents Marius and Ruth Bodnariu in 2016.

Barnevernet claimed the reason was that the parents were spanking. But an investigation revealed the real reason was officials believed the children were being 'indoctrinated' into Christianity by their parents. Worldwide outrage forced the Norwegian government to return the children. The Bodariu's escaped from Norway and have filed suit before the European Court of Human Rights.

Norway Clogs the Docket for Child Welfare Cases at the European Court of Human Rights

The government of Norway has in the past defended the work of Barnevernet against what it called "wild accusations." But if there's not a problem, why does a nation of only five million people have 26 cases pending before the European Court of Human Rights, and 17 of the last 18?

Observers say that's a staggering number of child welfare cases for one of the smallest nations in Europe.

"There are 26 cases in total at this stage and will probably rise to 30 by within a few months," says Marius Reikerås, a Norwegian human rights council before the European Court of Human Rights.

Reikerås told us, "There is something severely wrong going on in Norway that you are taking children out of the well-working families. We're not talking about child abuse and we are not talking about alcoholism or drug abuse. We are talking about, in general, about normal families that have all the capabilities to provide good care for their children."

Norwegian Expert: Shut Barnevernet Down

Einar Salvesen, a Norwegian psychologist who has been an expert witness in Barnevernet court cases since 1995, says Barnevernet needs to shut down immediately.

"You need to close down all the offices," Salvesen old us. "It's 400 offices. It has become a system of evil in too many cases much more and more cases than we want."

In 2013, Barnevernet took American citizen Amy Jakobsen Bjørnevåg's one-and half-year-old son Tyler because he was one pound underweight. She phoned the Obama White House pleading for help. But she got no help. six years later, her son Tyler has been passed from foster home to foster home and has had his name changed at least twice. And Amy alleges that he has been tortured.

"We do have paperwork that says that he was tied to the bed because he kept standing up in his crib calling for "mommy," Bjørnevåg told us. "It isn't enough that he's been calling for you. And they completely ignore it. And they do everything to make him stop calling so they cut all contact. That's their solution instead of working with families."

Member of European Parliament: Barnevernet a "Monster"

Czech Member of the European Parliament Tomáš Zdechovský has battled Barnevernet, and he calls it a "monster."

"I think that they made a lot of mistakes and they are still doing a lot of mistakes," Zdechovský said, "And this monster is really functioning without any control of somebody."

Expert calls it "Child Trafficking"

Reikerås believes Barnevernet has not been reigned in because this is about a lot of money, and he's not afraid to call it "child trafficking."

"Because we see that billions and billions of dollars are being put into this system each year,' Reikerås says. "And, of course, a lot of people are profiting big time from this governmental pot that you can see. So, saying that this is a form of child trafficking? Absolutely. My opinion is yes."

Norwegian Government: We're trying to Fix It

We presented these charges to Norway's Ministry of Children and Families and it told us that Barnevernet is in the process of being reformed for the, "…strengthening of legal safeguards for both children and their parents."

But it's unclear whether Norway is serious about reform. It expelled a Polish diplomat this year for trying to defend Polish families in Norway from Barnevernet.

The U.S. government has so far done nothing about attacks against American families by the Norwegian government.

A Mother Loses Hope

Amy continues to lose in court and wonders if she will ever regain custody of her son.

"I would do anything to hold him in my arms at least one time, for him to have some sort of sense of where he comes from and his background and his family, that there is a whole family that loves him and misses him."

Response from Norwegian State Secretary Jorunn Hallaråker at the Ministry of Children and Families to CBN News:

  • Protecting children from neglect, maltreatment, violence, and abuse, and securing their wellbeing is one of the most important tasks for my Government. Our system is child-centric and the best interest of the child is the guiding principle.
  • The Child Welfare Act underlines that children should grow up with their parents. The Act places great importance on family ties and continuity in the child’s upbringing.
  • An important feature of the Child Welfare Service is that it is a help service and the vast majority of measures offered in order to help the families, are voluntary assistive measures within the home.
  • Placing a child in alternative care without the consent of the parents is always a measure of last resort. A child can only be placed in alternative care if it suffers neglect, violence or abuse.
  • However, child welfare cases involve difficult dilemmas. There is often a conflict between what is best for the child and the rights of the parents.
  • You refer to the present cases handled by the European Court of Human Rights. We take these proceedings very seriously. We are currently working with the Attorney General in preparing the cases for the Court. I underline that all of these cases have already been thoroughly considered by the Norwegian courts.
  • The assessment of Norwegian practice before the European Court of Human Rights may highlight both the strengths and weaknesses of the Norwegian Child Welfare System and thus enables us to develop and improve it.
  • We are constantly working to improve the Child Welfare System. There are a number of processes handling with different aspects of the system, among others a proposal for a new Act on Child Welfare Services was sent on public hearing this spring, a competence development strategy has been introduced, and the staff capacity of the Child Welfare Services has been strengthened. I believe these measures will improve the decisions made, and help to ensure that children and families receive the right help at the right time.
  • As concerns the individual cases you refer to, I cannot comment upon these.
  • The Government is constantly working to improve the Child Welfare System. There are a number of processes handling with different aspects of the system. For example:
  • The Act on Child Welfare Services is currently under revision. A Committee has performed a scrutiny of the child welfare legislation in relation to a human rights perspective.
  • Based on the Committee's report, a proposal for a new Act was sent on public hearing in April 2019. The proposal suggests, among other, further strengthening of legal safeguards for both children and their parents.
  • A competence development strategy has also been introduced for the municipal child welfare services for the period 2018–2024. Improved education as well as measures targeting both management and employees in the child welfare services, will enhance quality of practice and decisions.
  • Also, the staff capacity of the Child Welfare Services has been strengthened in recent years. From 2013 to 2018 there has been an increase of almost 1300 employees.
  • To gain more knowledge about the handling of child welfare cases the Government attained a report from an independent board with a revision of more than 100 care orders and interim orders in emergency cases.
  • The report is recently published, and it showed that in general, the removal of the children from the families involved was necessary in order to protect the children. It also showed that the situations leading up to a placement of children in alternative care were all grave, and not insignificant family problems. However, the report also showed deficiencies in some services, and that there is room for improvement.
  • The Norwegian child welfare system is based on several legal safeguards. For example:
  • The threshold for issuing a care order is defined by law, in the Child Welfare Act.
  • The Child Welfare Services prepare care order cases for the County Social Welfare Board. However, a care order may only be issued by the County Social Welfare Board.
  • The Boards are independent and impartial decision-making authorities, with the same procedural rules as a regular court.
  • The decisions of the Board can be appealed to the regular courts.
  • The County Governor at regional state level serves as a control mechanism. The Governor inspects the work of the Child Welfare Service, and parents can make complaints about the work of the Child Welfares Service to the County Governor.
  • The child has the right to be heard in all decisions that affect him or her, and the views of the child shall be given due weight in accordance with the age and maturity of the child.
  • Parents have important legal rights in care order cases. They are entitled to free legal aid, a due process (to be heard, bring witnesses/evidence). Parents can once a year file for a revocation of the care order to have the child returned.


Thorkildsen (Sv): Nødvendig å avvikle all bruk av kommersielle barnevernsinstitusjoner.

VG - MARIE GOLIMO KINGSRØDYASMIN SFRINTZERIS - 13 okt 15:23

– Problemene med å overlate et så høysensitivt, viktig og sårbart tilbud til kommersielle er så mange at vi mener det er nødvendig, sier byråd Inga Marte Thorkildsen (Sv).

Hun har fått til en samarbeidserklæring sammen med Fagforbundet, Landsforeningen for barnevernsbarn og Ideelt barnevernsforum om at det er et stort behov for å fase ut bruk av kommersielle aktører i barnevernet.

– Det er nødvendig å avvikle all bruk av private, kommersielle barnevernsinstitusjoner, sier Thorkildsen.

VG avslørte forrige lørdag at antallet barnevernsbarn som bor isolert i såkalte enetiltak eller alene på en institusjon ment for flere barn, er mer enn fordoblet fra 2014 til 2018.

– Det er veldig bekymringsfullt og alvorlig, sier Thorkildsen.

– Nødvendig å gjøre noe
Barna i enetiltak bor nesten bare på private institusjoner.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) betalte i fjor 650 millioner kroner til private aktører som selger enetiltak.

Oslo kommune kjøper enetiltak direkte fra de private aktørene, og går ikke gjennom Bufetat. I fjor kjøpte de slike tiltak for 53 millioner kroner.

VG kunne denne helgen avsløre at de samme private aktørene har vært med i møter og drøftinger rundt plassering av barna. I flere tilfeller har private aktører vært pådrivere for at barn skal bo isolert.

– Det er en prislapp på oss. En usynlig prislapp, sier Ramsha (20), som har bodd i et slikt tiltak.

BODD ISOLERT: Da Ramsha forsto hvor mange millioner den private institusjonen fikk for å passe på henne, følte hun seg som en vare. Foto: Jørgen Braastad

– Denne saken er et tydelig eksempel på at det er helt nødvendig å gjøre noe med enetiltakene. Beskjeden fra meg er tydelig: Bruken av enetiltak skal ned, sier byråd Thorkildsen.


VG avslører: Barnevernsbarn måtte bo isolert – mot faglige råd
– Må ta disse barna på alvor
Thorkildsen oppgir til VG at barne- og familieetaten i Oslo kommune nå tar grep:
– Nå skal vi sette oss sammen med barn og unge, og starte jobben med å fase ut private kommersielle aktører.

Byråden opplyser at kommunen har jobbet lenge med å se på hvordan de heller kan utvikle tilbud i egen regi - og i samarbeid med ideelle institusjoner og barna selv.

– Kontraktene med private kommersielle går ut i 2021, og da er mitt mål at vi skal avvikle det. Og i mellomtiden er det mye vi kan gjøre med enetiltakene: Vi må ta disse barna på alvor.

– De private dekker åpenbart et behov i dag, vil det ikke bli veldig kostbart å erstatte dette i kommunale tilbud?

– Vi holder på med beregninger nå, men svaret avhenger av hva slags tilbud som trengs. Enetiltak er vanvittig dyrt, og det bør være mulig å finne gode og rimeligere alternativer. Samtidig vil vi trenge å bygge opp noen helt nye tilbud med nye typer turnuser, bedre tilpasset traumatiserte barns behov, sier Thorkildsen.

– I tillegg må vi gjøre endringer i flere av de institusjonene vi allerede har. Det kommer til å koste litt, men det mener jeg det er verdt.

BARNEVERNLEDER: Kirsti Myrvang leder barnevernet i Midtre Namdal som omfatter fem kommuner. Foto: Therese Alice Sanne

BARNEVERNLEDER: Kirsti Myrvang leder barnevernet i Midtre Namdal som omfatter fem kommuner. Foto: Therese Alice Sanne

– Skal ikke være en pengemaskin
Flere barnevernledere i kommunene har også uttrykt til VG at de ikke ønsker å benytte seg av private aktører.

– Barnevern skal være det offentlighetens ansvar, både når det gjelder drift i kommunene og plasseringene, sier barnevernleder Kirsti Myrvang. Hun leder barnevernet i Midtre Namdal som omfatter fem kommuner.

– Vi vet det finnes private aktører som har stor inntjening. Det skal ikke drives profitt av barnevern - det skal ikke være noen pengemaskin, sier Myrvang til VG.

Humana omsorg og assistanse, et av Norges ledende omsorgsforetak, har tidligere sagt til VG at enetiltak er kostbart, men ikke spesielt lønnsomt.

«Det som koster, er lønn til ansatte. Opp mot 80 prosent av en døgnpris er knyttet til direkte lønnskostnader», skriver fagsjef Rune Midtgår i en e-post til VG.

Stendi, tidligere kjent som Aleris, er den største private aktøren som tilbyr enetiltak. Svein Arne Rosland, områdedirektør i Stendi, svarer følgende på spørsmål om de private aktrørenes rolle:

«Det er barneverntjenesten og Bufetat som vurderer og beslutter tiltak. Vårt anliggende er å ha de tiltakene som offentlig myndighet etterspør.»

Publisert: 13.10.19 kl. 19:23


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

"All makt korrumperer"  Beslutningstakere i Barnevernet sitter som regel FOR lenge i sine stillinger og blir egenraadige. Uenighet mellom foreldre og barnevernet skaper ofte irritasjoner med paafoelgende maktmisbruk som ´hevntiltak´ heller enn hva som er best for barnet. Barnevernet har etter min oppfatning blitt for egenraadig samt sterkt politisk innblandet.  Klager barn under omsorg paa tilstandene, blir de ofte isolert som straff.  Minner mye om skjebnen til mange politiske motstandere som har tatt seg mot til aa belyse de skitne, hemmelige tilstandene i regjeringen.

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU