29 min read

The European conundrum of cultural inconfidence

The discourse of European nations looking for freedom

(*) Norwegian translation at the bottom.

The West at the beginning of the 21st century suffers from a lack of cultural confidence,  and is in some ways engaged in an internal struggle over the very meaning of Western  civilisation. This ideological “war within the West” has helped paved the way for the  physical “war against the West” that is waged by Muslim Jihadists, who quite correctly  view our creed of multiculturalism and our acceptance of Muslim immigration as signs of  weakness and that the West has lost contact with its civilisational roots.

Perhaps we will need to resolve the war within the West before we can win the war  against the West. When Westerners such as Polish king Jan III Sobieski led their troops  to victory over the Turks in the 1683 Battle of Vienna, they fought for a number of  reasons: Their country, their culture and their religion, among other things. People don’t  just need to live, they need something to live for, and fight for.

We are against Islam. What are we for?

I would suggest that one thing we should fight for is national sovereignty and the right to  preserve our own culture and pass it on to future generations. We are fighting for the  right to define our own laws and national policies, not to be held hostage by Leftist  Utopians, unaccountable NGOs, transnational progressives or self-appointed guardians of  the truth.  Multiculturalism is wrong because not all cultures are equal. However, it is also  championed by groups with a hidden agenda. Multiculturalism serves as a tool for ruling  elites to fool people, to keep them from knowing that they have lost, or deliberately  vacated, control over national borders. Leftists who dislike Western civilisation use  multiculturalism to undermine it, a hate ideology disguised as tolerance. Multiculturalism  equals the unilateral destruction of Western culture, the only unilateral action the West is  allowed to take, according to some.

We are each proud of our Nationality

There are also some libertarian right-wingers and Big Business supporters who see man  only as the sum of his economic functions, as cheap labour and consumers, homo  economicus. They believe not only in free markets but in free migration, and tend to  downplay the impact of culture. They are Islam’s useful idiots in the fight against the West. Although Leftists tend to be more aggressive, perhaps the dividing line in the internal  struggle in the West is less between Left and Right, and more between those who value  national sovereignty and Western culture and those who do not. End the nonsense of “celebrating our differences.” We should be celebrating our sameness and what binds us  together. We should clean up our history books and school curricula, which have been  infected with anti-Western sentiments.

Upholding national borders has become more important in the age of globalisation,  terrorism and mass-migration, not less. No nation regardless of political system can  survive the loss of its territorial integrity, but democratic states especially so. Those who  don’t want to uphold national borders are actually tearing down the very foundations of  our democratic system, which is based on nation states. The fight for national  sovereignty is thus the fight for democracy itself, since nobody has so far made any  convincing model of a supranational democracy.

We now have a political class who spend much of their time travelling around the world.  They no longer feel as attached to the people they are supposed to represent as they did  in the past. This is perhaps inevitable, but it feeds a growing sense of detachment  between ordinary people and their supposed leaders. We need to remind our political  leaders that we pay national taxes because they are supposed to uphold our national  borders. If they can’t do so, the social contract is breached, and we should no longer be  required to pay our taxes. National taxes, national borders could become a new rallying  cry.

The West is declining as a percentage of world population, and in danger of being  overwhelmed by immigration from poorer countries with booming populations.
Westerners need to adjust our self-image to being less dominant in the 21st century. As  such, we also need to ditch Messianic altruism: The West must first of all save itself. We  have no obligation to “save” the Islamic world, and do not have the financial strength nor  the demographic numbers to do so even if we wanted to. We are not all-powerful and are  not in the position to help all of the Third World out of poverty, certainly not by allowing  all of them to move here.

The flags of Europe and our supporters

We should take a break from massive immigration, also non-Muslim immigration, for at  least a generation, in order to absorb and assimilate the persons we already have in our  countries. The West is becoming so overwhelmed by immigration that this may trigger  civil wars in several Western nations in the near future. We already have massive Third World ghettos in our major cities. Future immigration needs to be more strictly controlled  and ONLY non-Muslim.

This immigration break should be used to demonstrate clearly that the West will no  longer serve as the dumping ground for excess population growth in other countries. We  have cultures and countries that we’d like to preserve, too, and cannot and should not be  expected to accept unlimited number of migrants from other countries. But above all, the West, and indeed the non-Muslim world, should make our countries Islam-unfriendly and  implement a policy of containment of Dar al-Islam. This is the most civilised thing we can  do in order to save ourselves, but also to limit the loss of life among both Muslims and  non-Muslims.

The best way to deal with the Islamic world is to have as little to do with it as possible. We should ban Muslim immigration. This could be done in creative and indirect ways,  such as banning immigration from nations with citizens known to be engaged in terrorist  activities. We should remove all Muslim non-citizens currently in the West. We should  also change our laws to ensure that Muslim citizens who advocate sharia, preach Jihad,  the inequality of “infidels” and of women should have their citizenship revoked and be  deported back to their country of origin.

We need to create an environment where the practice of Islam is made difficult. Muslim  citizens should be forced to either accept our secular ways or leave if they desire sharia. Much of this can be done in a non-discriminatory way, by simply refusing to allow special pleading to Muslims. Do not allow the Islamic public call to prayer as it is offensive to  other faiths. All children, boys and girls should take part in all sporting and social  activities of the school and the community. The veil should be banned in all public  institutions, thus also contributing to breaking the traditional subjugation of women.

Companies and public buildings should not be forced to build prayer rooms for Muslims.  Enact laws to eliminate the abuse of family reunification laws. Do not permit major  investments by Muslims in Western media or universities.
As columnist Diana West of the Washington Times points out, we should shift from a pro-  democracy offensive to an anti-sharia defensive. Calling this the War on Terror was a  mistake. Baron Bodissey of the Gates of Vienna blog suggests the slogan “Take Back the Culture,” thus focusing on our internal struggle for Western culture. Another possibility is “War against Apartheid.”

Loving our culture and democracy

Given sharia’s inequality between men and women, Muslims  and non-Muslims, it is de facto a religious apartheid system. Calling this struggle a self-  defence against apartheid would make it more difficult for Western Leftists to dismiss it. People should be educated about the realities of Jihad and sharia. Educating non-Muslims  about Islam is probably more important than educating Muslims, but we should do both.  Authorities or groups of dedicated individuals should engage in efforts to explain the real  nature of Islam, emphasising the division that Islam teaches between Believer and  Infidel, the permanent state of war between Dar al-Islam and Dar al-Harb and the uses  of taqiyya and kitman as religious deception.

As Hugh Fitzgerald of Jihad Watch says, we should explain why Islam encourages  despotism (because allegiance is owed the ruler as long as he is a Muslim), economic  paralysis, intellectual failure (the cult of authority, the hostility to free and skeptical  inquiry) in Islamic countries. Let Muslims themselves begin slowly to understand that all  of their political, economic, social, intellectual, and moral failures are a result of Islamic  teachings. Fitzgerald also suggests exploiting the many fissures within the Islamic world: Divide and  conquer. Divide and demoralise. Islam has universalist claims but it talks about Arabs as  the “best of peoples,” and has been a vehicle for Arab supremacy, to promote Arab  conquest of wealthier non-Arab populations.

In addition to divisions between Arabs and  non-Arab Muslims, we have the sectarian divide between Shias and Sunnis, and the  economic division between the fabulously rich oil-and-natural-gas Arab states and the  poor Muslim countries.  Both the sectarian and economic divisions within Islam are best exploited by Infidels  doing nothing. If the Western world stops giving Egypt, Pakistan, Jordan, and the Palestinians “aid,” which has in reality become a disguised form of Jizyah, this will clear  the psychological air. And it will force the poorer Arabs and other Muslims to go to the  rich Arabs for support.

Right now, Muslims can enjoy the best of both worlds: Following medieval religious laws  while enjoying the fruits of 21st century civilisation. We need to drive home the utter  failure of the Islamic model by making sure that Muslims should no longer able to count  on permanent Western or infidel aid in their overpopulated, self-primitivised states,  whose very unviability they are prevented from recognising by this constant infusion of  aid.

We also need to deprive Arabs and Muslims as much as possible of Western Jizya in other  forms, which means ending foreign aid, but also institute a Manhattan Project for  alternative sources of energy, in order to become independent of Arab oil.  And as Mr. Fitzgerald asks: “What would the rich Arabs do if the Western world decided  to seize their property in the West as the assets of enemy aliens, just as was done to the property owned not only by the German government, but by individual Germans, during  World War II? And what would they do if they were to be permanently deprived of easy  access to Western medical care?”

We also need to reject the “You turn into what you fight” argument. The British, the
Americans and the Canadians didn’t become Nazis while fighting Nazi Germany, did they? The truth is, we will become like Muslims if we don’t fight them and keep them out of our  countries, since they will subdue us and Islamise us by force. The West isn’t feared  because we are “oppressors,” we are despised because we are perceived as being  decadent and weak.

Yes, we should implement a policy of containment of the Islamic world, but for this to  work we will sometimes have to take military action to crush Arab pretensions to  grandeur. The Buddhists of Central Asia undoubtedly held the “moral high ground” in  relations to Muslims. They are all dead now. At the very least, we must be prepared to  back up our ideological defences with force on certain occasions.

Holding a higher moral  standard isn’t going to defeat an Iranian President with nukes, threatening another Holocaust.Writer Raymond Kraft explains Western softness very well: The Islamic movement “has  turned the civility of the United States and Europe into a weapon and turned it against  us. It has weaponised niceness, it has weaponised compassion, it has weaponised the  fundamental decency of Western Civilisation. We have become too civilised to defeat our  enemies, perhaps too civilised to survive.”

Kraft thinks we are naïve in believing that the deeds of Hezbollah, Hamas, Al Qaeda, the  whole Islamic Jihad, are done by a bunch of “non-state actors.” In real life they’re agents  of nation states (Iran, Syria, Saudi Arabia, sometimes Russia or China) who want to  weaken the West by a proxy war. The Chinese and the Russians do not want to fight an open war with the Americans, but  they would be hugely pleased to see the United States cut down to size a bit, until it is  about as much a threat to anybody as the European Union is now, “so the Chinese and  Russians can run the global show as they see fit, ration the oil, and pocket the profits.”

There is, however, a big difference: The Islamic world always has been our enemy and  always will be. China and Russia do not have to be our enemies, although our relations  will be complicated because of their size and their own Great Power ambitions. We can,  at best, persuade them that directly opposing us isn’t going to pay off.  I have heard several objections to the containment option. Some claim that it is too  harsh and thus won’t be implemented; others say that it is insufficient and won’t work in  the long run. It’s true that in the current political situation, expulsion of sharia-sponsoring Muslims  isn’t going to happen. But the current political situation isn’t going to last.

Norwegians celebrating their freedom at the end of WWII

We will get civil wars in several Western countries because of this immigration, and given  the increasing clashes with Muslim immigrants in France, in England and in other  countries one could argue that we are seeing early signs of this already now. This will  finally demonstrate how serious the situation is, and force other Western nations to ban Muslim immigration and pressure Muslim citizens to assimilate or leave. I have heard comments that it isn’t practically doable to contain the Islamic world behind  some artificial Maginot Line. When the Mongols could simply go around the Great Wall of  China during the Middle Ages, it will be impossible to contain anybody in the 21st century  with modern communication technology.

I understand this objection. No, it won’t be easy, but we have to at least try.
Containment is the very minimum that is acceptable. Perhaps the spread of nuclear  technology will indeed trigger a large-scale war with the Islamic world at some point. The  only way to avoid this is to take steps, including military ones, to deprive Muslims of such  technology. The Jihad is being waged with military, political, demographic and diplomatic  means. The defence against Jihad has to be equally diverse.

I have also been criticised because my talk about containment and the need to limit even  non-Muslim immigration smacks of the siege mentality of a friendless West. First of all,  the policy of stricter immigration control isn’t based on isolationism, it’s based on  realism. We’re in the middle of the largest population boom and the largest migration  waves in human history. The simple fact is that far more people want to live in the West  than we can possibly let in.

Norway´s fight for freedom from the EU

Technological globalisation has made it easier for people to travel to other countries, but  also easier for them to stay in touch with their original homeland as if they never left. We  have to deal with this fact by slowing the immigration rates to assimilation levels, or our  societies, and certainly our democratic system, will slowly break down. Moreover, I’m advocating isolating the Islamic world, not the West. Even if we cannot  allow all non-Muslims to freely settle in our lands, this does not mean that they have to  be our enemies. Jihad is being waged against the entire non-Muslim world, not just the  West. We should stop trying to “win the hearts and minds” of Muslims and start reaching  out to non-Muslims.

The United Nations is heavily infiltrated by Islamic groups. We should starve it for funds  and ridicule it at any given opportunity. As an alternative to the UN, we could create an  organisation where only democratic states could become members. Another possibility is  an expansion of NATO. The most important principle at this point is to contain the Islamic  world. We simply cannot allow our enemies to have influence over our policies, which  they partly do through the UN.

What the West should do is to enter into strategic alliances with non-Western states that  share some of our political ideals and goals. This includes non-Muslim nations such as  Japan and India, perhaps also Thailand, the Philippines and others. We will, however, still  need some understanding with Russia and China and some mechanism for consultations  with both. Perhaps, instead of any new and formalised organisation, the most influential  countries will simply form ad hoc alliances to deal with issues as they arise. The situation in the Old West in Europe is right now more serious than in the New West,  the United States, Canada, Australia and New Zealand.

For Europe, the most important thing to do right now is to dismantle the European Union  in its present form, and regain national control over our borders and our legislation. The EU is so deeply flawed as an organisation, and so heavily infiltrated by Eurabian and pro-Islamic thinking that it simply cannot be reformed. And let’s end the stupid support for  the Palestinians that the Eurabians have encouraged, and start supporting our cultural  cousin, Israel.

Europeans also need to ditch the welfare state, which is probably doomed anyway. The  welfare state wasn’t all bad, but the welfare state economies cannot compete in a world  of billions of capitalists in low-cost countries. Besides, the welfare state creates a false  sense of security in a dog-eat-dog world, and it breeds a passivity that is very dangerous  in the fight against Jihad. It may also indirectly contribute to the low birth rates in many
European countries.


We should use the money instead to strengthen our border controls and rebuild credible  militaries. Western Europeans have lived under Pax Americana for so long that we have  forgotten how to defend ourselves. This needs to change, and soon.
Europeans should adopt legislation similar to the First Amendment in the American Constitution, securing the right to free speech. The reason why European authorities are  becoming increasingly totalitarian in their censorship efforts is to conceal the fact that  they are no longer willing or able to uphold even the most basic security of their  citizenry, far less our national borders. Europe needs free speech more than ever.

We need to strike a balance between defeatism and denial. Yes, the situation in Europe is  now very serious, but it is not totally lost. Not yet. The Danish Cartoon Jihad has  demonstrated that their Islamic arrogance encourages Muslims to become too  aggressive, too early, and thus overplay their hand. Our main problem is ourselves.  Europe’s elites have lost contact with the people, and the people have lost contact with  reality. Western Europe is now a collection of several layers of different Utopias:  multiculturalism, welfarism, radical feminism and transnationalism that will all soon come  crashing down. The important question is how we’re going to deal with this.

Yes, we have been betrayed by our own leaders, but that’s still only part of the problem.  People tend to get the governments they deserve. Maybe we get weak leaders because  we are weak, or because they can exploit weaknesses in our mentality to get us where  they want to; above all anti-Americanism, anti-Semitism, our excessive desire for  consensus and suppression of dissent, the anti-individualistic legacy from Socialism and  the passivity bred by welfare state bureaucracy. Muslims are stuck with their problems  and their corrupt leaders and blame everybody else for their own failures because they  can never admit they are caused by deep flaws in their culture. We shouldn’t make the  same mistake. Europeans export wine; Arabs export whine. That’s the way it should be.

It is highly likely that the coming generation will determine whether Europe will continue  to exist as a Western cultural entity. However, just as Islam isn’t the cause of Europe’s  weakness but rather a secondary infection, it is conceivable that the Islamic threat could  have the unforeseen and ironic effect of saving Europe from herself. Europe will bleed but  she won’t die.

Uniited Nation´s global elite ´Fat Cats´ 

As the quote goes in the Hollywood classic “The Third Man”:

”…in Italy for 30 years under the Borgias they had warfare, terror, murder, and bloodshed,  but they produced Michelangelo, Leonardo da Vinci, and the Renaissance. In Switzerland  they had brotherly love — they had 500 years of democracy and peace, and what did that  produce? The cuckoo clock.”
Some would say that’s a tad unfair to the Swiss. Switzerland has been at the forefront of  many technological developments for a long time, and we could probably learn from their  example with frequent referendums and direct democracy. But it’s true that European  renewals can be messy stuff.

Muslims always claim that Islamic influences triggered the Renaissance. That’s not true. But maybe it will be this time. Perhaps this life-and-death struggle with Islam is precisely  the slap in the face that we need to regroup and revitalise our civilisation. Is there still  enough strength left in Europe to repel an Islamic invasion once more? If so, Muslims  could indeed be responsible for triggering a Western Renaissance, the Second Renaissance.

It remains to be seen whether this will actually happen, or whether it is wishful thinking.  Europe will unfortunately experience some warfare either way. Will this produce a  Michelangelo or a Muhammad? Only time will tell.

Unknown contributor

Victor Orban calls for reconstruction of EU and return of Muslims

(*) Norwegian translation:

Det europeiske samfunnets mangel paa kulturell selvtillit

Vesten i begynnelsen av det 21. århundre lider av mangel på kulturell selvtillit, og er på noen måter engasjert i en indre kamp over selve betydningen av vestlig sivilisasjon. Denne ideologiske krigen i Vesten har hjulpet banet vei for den fysiske «krigen mot Vesten» som blir utført av muslimske jihadister, som ganske korrekt ser vår tro på multikulturalisme og vår aksept av muslimsk innvandring som tegn på svakhet, og at Vest har mistet kontakt med sine sivile røtter.

Kanskje vi må løse krigen i Vesten før vi kan vinne krigen mot Vesten. Da vestlige som polsk konge, Jan III Sobieski, ledet sine tropper til seier over tyrkerne i 1683-slaget ved Wien, kjempet de av en rekke grunner: deres land, deres kultur og deres religion, blant annet. Folk trenger ikke bare å leve, de trenger noe å leve for, og kjempe for.

Vi er mot islam. Hva er vi for?

Jeg vil foreslå at en ting vi skal kjempe for, er nasjonal suverenitet og retten til å bevare vår egen kultur og sende den videre til kommende generasjoner. Vi kjemper for retten til å definere våre egne lover og nasjonale retningslinjer, for ikke å bli holdt i gidsling av venstreorienterte utopiere, uaccountable frivillige organisasjoner, transnasjonale progressiver eller selvutnevnte verneforfattere av sannheten. Multikulturalisme er galt fordi ikke alle kulturer er like.

Imidlertid er det også kampet av grupper med en skjult agenda. Multikulturalisme fungerer som et verktøy for styrende eliter å lure folk, for å holde dem fra å vite at de har mistet eller bevidst forlatt kontroll over nasjonale grenser. Venstre som ikke liker den vestlige sivilisasjonen, bruker multikulturalisme til å undergrave det, en hat ideologi forkledd som toleranse. Multikulturalisme er lik den ensidige ødeleggelsen av den vestlige kulturen, den eneste ensidige handlingen som Vesten får lov til å ta, ifølge noen.

Det er også noen libertariske høyttalere og Big Business-støttespillere som bare ser mannen som summen av hans økonomiske funksjoner, som billig arbeidskraft og forbrukere, homo economicus. De tror ikke bare på frie markeder, men i fri migrasjon, og har en tendens til å redusere kulturens innvirkning. De er islams nyttige idioter i kampen mot Vesten. Selv om venstreorienteringen har en tendens til å være mer aggressiv, er delingslinjen i den indre kampen i Vesten mindre mellom venstre og høyre, og mer mellom de som verdsetter suverenitet og vestlig kultur og de som ikke gjør det. Avslutt nonsens med å feire våre forskjeller. Vi bør feire vår samhet og hva som binder oss sammen. Vi bør rydde opp våre historiebøker og skoleplaner, som har blitt infisert med anti-vestlige følelser.

Opprettholde nasjonale grenser har blitt viktigere i globaliseringsalderen, terrorismen og massemigrasjonen, ikke mindre. Ingen nasjon, uavhengig av det politiske systemet, kan overleve tapet av dets territoriale integritet, men demokratiske stater spesielt. De som ikke vil opprettholde nasjonale grenser, slår faktisk ned selve grunnlaget for vårt demokratiske system, som er basert på nasjonalstatene. Kampen for nasjonal suverenitet er altså selve kampen for demokrati, siden ingen har hittil gjort noen overbevisende modell av overnasjonale demokrati.

Vi har nå en politisk klasse som tilbringer mye av sin tid på å reise rundt i verden. De føler seg ikke lenger så knyttet til folket de skal representere som de gjorde tidligere. Dette er kanskje uunngåelig, men det gir en økende følelse av løsrivelse mellom vanlige mennesker og deres antatte ledere. Vi må minne våre politiske ledere om at vi betaler nasjonale skatter fordi de skal opprettholde våre nasjonale grenser. Hvis de ikke kan gjøre det, brytes den sosiale kontrakten, og vi skal ikke lenger være pålagt å betale våre skatter. Nasjonale skatter, nasjonale grenser kan bli et nytt rallykryp.

Vesten faller i prosent av verdens befolkning, og i fare for å bli overveldet av innvandring fra fattige land med blomstrende befolkninger. Vesten må tilpasse seg selvbildet til å være mindre dominerende i det 21. århundre. Som sådan må vi også grøfte Messiansk altruisme: Vestet må først og fremst redde seg selv. Vi har ingen forpliktelse til å "redde" den islamske verden, og har ikke den økonomiske styrken eller demografiske tallene til å gjøre det selv om vi ville. Vi er ikke allmektige og er ikke i stand til å hjelpe all den tredje verden ut av fattigdom, absolutt ikke ved å la dem alle flytte hit.


Vi bør ta en pause fra massiv innvandring, også ikke-muslimsk innvandring, i minst en generasjon, for å absorbere og assimilere de personene vi allerede har i våre land. Vesten blir så overveldet av innvandring at dette kan utløse sivile kriger i flere vestlige nasjoner i nær fremtid. Vi har allerede massive Third World ghettoer i våre store byer. Fremtidig innvandring må være strengere kontrollert og KUN ikke-muslimsk.

Denne innvandringspause skal brukes til å demonstrere tydelig at Vesten ikke lenger vil tjene som dumpingmasse for overvektig befolkningsvekst i andre land. Vi har kulturer og land som vi også vil bevare, og kan ikke og bør ikke forventes å akseptere ubegrenset antall innvandrere fra andre land. Men fremfor alt, vest og faktisk ikke-muslimske verden, skal våre land bli islam-unfriendly og implementere en policy for inneslutning av Dar al-Islam. Dette er den mest siviliserte tingen vi kan gjøre for å redde oss selv, men også for å begrense tapet av liv blant både muslimer og ikke-muslimer. Den beste måten å håndtere den islamske verden på er å ha så lite å gjøre med det som mulig.

Vi bør forby muslimsk innvandring. Dette kan gjøres på kreative og indirekte måter, som for eksempel forbud mot innvandring fra nasjoner med borgere som er kjent for å være engasjert i terroristaktiviteter. Vi bør fjerne alle muslimske ikke-statsborgere i dag i Vesten. Vi bør også endre våre lover for å sikre at muslimske borgere som taler for sharia, forkynner Jihad, ulikheten til «vantro» og av kvinner burde få sitt statsborgerskap tilbakekalt og bli deportert tilbake til deres hjemland.

Vi må skape et miljø der islams praksis er vanskelig. Muslimske borgere burde bli tvunget til å enten akseptere våre verdslige måter eller forlate hvis de ønsker sharia. Mye av dette kan gjøres på en ikke-diskriminerende måte, ved ganske enkelt å nekte å tillate spesiell påtale til muslimer. Ikke tillat det islamske offentlige kallet til bønn som det er støtende mot andre trosretninger. Alle barn, gutter og jenter skal delta i alle sportslige og sosiale aktiviteter i skolen og samfunnet. Sløret bør forbydes i alle offentlige institusjoner, og bidrar dermed også til å bryte den tradisjonelle undertrykkelsen av kvinner.

Bedrifter og offentlige bygninger bør ikke bli tvunget til å bygge bønnerom for muslimer. Enact lover å eliminere misbruk av familiegjenforening lover. Ikke tillat store investeringer av muslimer i vestlige medier eller universiteter. Som kolonneavspiller Diana West of the Washington Times påpeker, bør vi skifte fra et demokratisk offensiv til en anti-sharia-defensiv. Kaller dette krigen mot terror var en feil. Baron Bodissey av Gates of Vienna-bloggen foreslår sloganet "Take Back the Culture", og fokuserer dermed på vår indre kamp for vestlig kultur. En annen mulighet er "krig mot apartheid".

Gitt sharias ulikhet mellom menn og kvinner, muslimer og ikke-muslimer, er det faktisk et religiøst apartheidsystem. Kaller denne kampen et selvforsvar mot apartheid ville gjøre det vanskeligere for vestlige venstreorienterte å avvise det. Folk bør bli utdannet om realiteter av jihad og sharia. Utdanning av ikke-muslimer om islam er trolig viktigere enn å utdanne muslimer, men vi bør gjøre begge deler. Myndigheter eller grupper av dedikerte individer burde engasjere seg i arbeidet med å forklare islamens virkelige natur, understreke divisjonen som islam lærer mellom troende og vantro, den permanente krigstilstanden mellom Dar al-Islam og Dar al-Harb og bruken av taqiyya og Kitman som religiøs bedrag.

Som Hugh Fitzgerald av Jihad Watch sier, bør vi forklare hvorfor islam oppfordrer despotisme (fordi trofasthet skyldes herskeren så lenge han er muslim), økonomisk lammelse, intellektuell svikt (autoritetskulten, fiendtligheten til fri og skeptisk forespørsel) i islamske land. La muslimene selv begynne sakte å forstå at alle deres politiske, økonomiske, sosiale, intellektuelle og moralske feil er et resultat av islamske læresetninger. Fitzgerald foreslår også å utnytte de mange sprekker i den islamske verden:    Del og erobre. Del og demoraliser.

Islam har universalistiske krav, men det snakker om arabere som «beste av folk», og har vært et kjøretøy for arabisk overherredømme, for å fremme arabisk erobring av rikere ikke-arabiske befolkninger. I tillegg til divisjoner mellom arabere og ikke-arabiske muslimer har vi den sekteriske splittelsen mellom Shias og Sunnis, og den økonomiske oppdelingen mellom de fabuløst rike olje- og naturgass-arabiske statene og de fattige muslimske landene. Både de sekteriske og økonomiske divisjonene i islam utnyttes best av at Infidels ikke gjør noe. Hvis den vestlige verden slutter å gi Egypt, Pakistan, Jordan og palestinerne "hjelp", som i realiteten har blitt en forkledd form for Jizyah, vil dette fjerne den psykologiske luften. Og det vil tvinge de fattige araberne og andre muslimer til å gå til de rike arabene for støtte.

Akkurat nå kan muslimer nyte det beste fra begge verdener: Følg middelalderlige religiøse lover mens du nyter fruktene fra det 21. århundre sivilisasjon. Vi må kjøre hjem den ekstreme fiaskoen i den islamske modellen ved å sørge for at muslimer ikke lenger bør kunne regne med permanente vestlige eller utroskapshjelp i deres overbefolkede, selv-primitiviserte stater, hvis meget unviability de er forhindret i å gjenkjenne ved denne konstante infusjon av hjelpemiddel.

Vi må også frata arabere og muslimer så mye som mulig av Western Jizya i andre former, noe som betyr å avslutte utenlandsk bistand, men også etablere et Manhattan-prosjekt for alternative energikilder for å bli uavhengig av arabisk olje. Og som Mr. Fitzgerald spør: "Hva ville de rike araberne gjøre hvis den vestlige verden bestemte seg for å gripe sin eiendom i Vesten som eiendeler til fiendtlige romvesener, akkurat som det ble gjort med eiendommen eid ikke bare av den tyske regjeringen, men også av enkelte tyskere, under andre verdenskrig? Og hva ville de gjøre hvis de skulle bli permanent berøvet lett tilgang til vestlig medisinsk behandling? "

Vi må også avvise "Du blir til det du kjemper" argumentet. Briterne, amerikanerne og kanadierne ble ikke nazister mens de kjempet mot Nazi-Tyskland, gjorde de? Sannheten er at vi vil bli som muslimer hvis vi ikke kjemper mot dem og holder dem ut av våre land, siden de vil undertrykke oss og islamisere oss med makt. Vesten er ikke fryktet fordi vi er "undertrykkere", vi er foraktet fordi vi oppfattes som dekadente og svake.

Ja, vi bør implementere en innvarslingspolitikk for den islamske verden, men for at dette skal fungere, må vi noen ganger ta militære tiltak for å knuse arabiske pretensjoner til storhet. Buddhistene i Sentral-Asia holdt utvilsomt den "moralske høye grunnen" i forhold til muslimer. De er alle døde nå. I det minste må vi være forberedt på å sikkerhetskopiere våre ideologiske forsvar med kraft ved bestemte anledninger.

Å holde en høyere moralstandard kommer ikke til å beseire en iransk president med nukes, og truer med en annen Holocaust. Skribent Raymond Kraft forklarer vestlig mykhet veldig bra: Den islamske bevegelsen "har gjort siviliteten til USA og Europa til et våpen og slått det mot oss. Den har våpenmessig godhet, den har våpenbevisst medfølelse, den har våpen den vestlige sivilisasjonens grunnleggende anstendighet. Vi har blitt for sivilisert til å beseire våre fiender, kanskje for sivilisert for å overleve.

"Kraft mener at vi er naive i å tro at gjerninger fra Hizbollah, Hamas, Al Qaida, hele islamsk jihad, gjøres av en gruppe "ikke-statlige aktører". I virkeligheten er de agenter for nasjonalstatene (Iran, Syria , Saudi-Arabia, noen ganger Russland eller Kina) som vil svekke Vesten ved en proxy krig. Kineserne og russerne ønsker ikke å bekjempe en åpen krig med amerikanerne, men de ville være svært fornøyd med å se USA kuttet ned til størrelse litt, til det er omtrent like mye en trussel mot noen som EU er nå, "så kineserne og russerne kan kjøre det globale showet som de ser hensiktsmessig, ransje oljen og lomme fortjenesten."

Det er imidlertid en stor forskjell: Den islamske verden har alltid vært vår fiende og vil alltid være. Kina og Russland trenger ikke å være våre fiender, selv om våre relasjoner blir kompliserte på grunn av deres størrelse og deres egne Great Power-ambisjoner. Vi kan i beste fall overtale dem som direkte motsetter oss, ikke kommer til å betale seg. Jeg har hørt flere innvendinger mot inneslutningsalternativet. Noen hevder at det er for hardt og dermed ikke vil bli implementert; andre sier at det er utilstrekkelig og ikke vil fungere i det lange løp. Det er sant at i den nåværende politiske situasjonen, vil utvisning av sharia-sponserende muslimer ikke skje. Men den nåværende politiske situasjonen kommer ikke til å vare.

Vi vil få sivile kriger i flere vestlige land på grunn av denne innvandringen, og i lys av de økende sammenstøtene med muslimske innvandrere i Frankrike, i England og i andre land kan man hevde at vi allerede ser tidlige tegn på dette allerede. Dette vil til slutt vise hvor alvorlig situasjonen er, og tvinge andre vestlige nasjoner til å forby muslimsk innvandring og presse muslimske borgere til å assimilere eller forlate. Jeg har hørt kommentarer at det ikke er praktisk mulig å inneholde den islamske verden bak noen kunstige Maginot Line. Når mongolene bare kunne gå rundt Kinas mur i middelalderen, vil det være umulig å inneholde noen i det 21. århundre med moderne kommunikasjonsteknologi.

Jeg forstår denne innvendingen. Nei, det blir ikke lett, men vi må i det minste prøve. Inneslutning er det aller minste som er akseptabelt. Kanskje spredningen av atomteknologi faktisk vil utløse en storskala krig med den islamske verden på et tidspunkt. Den eneste måten å unngå dette på er å ta skritt, inkludert militære, å frata muslimer av slik teknologi. Jihad blir tatt med militære, politiske, demografiske og diplomatiske midler. Forsvaret mot Jihad må være like variert.

Jeg har også blitt kritisert fordi min snakk om inneslutning og behovet for å begrense selv ikke-muslimsk innvandring smaker av en venneløs beleiringsmoral. Først av alt er politikken for strengere innvandringskontroll ikke basert på IS, selv ikke-muslimsk innvandring smaker av en venneløs beleiringsmoral. Først og fremst er politikken for strengere innvandringskontroll ikke basert på isolasjon, den er basert på realisme. Vi er midt i den største befolkningsbommen og de største migreringsbølgene i menneskets historie. Det enkle faktum er at langt flere mennesker vil bo i Vesten enn vi muligens kan slippe inn.

Teknologisk globalisering har gjort det enklere for folk å reise til andre land, men også lettere for dem å holde kontakten med deres opprinnelige hjemland som om de aldri forlot. Vi må håndtere dette ved å redusere innvandringsratene til assimilasjonsnivåer, eller våre samfunn, og absolutt vårt demokratiske system, vil sakte bryte ned. Videre er jeg fortaler for å isolere den islamske verden, ikke vest. Selv om vi ikke kan la alle ikke-muslimer fritt bosette seg i våre land, betyr det ikke at de må være våre fiender. Jihad blir ført mot hele den ikke-muslimske verden, ikke bare i Vesten. Vi bør slutte å prøve å "vinne hjerter og sinn" av muslimer og begynne å nå ut til ikke-muslimer.

FN er sterkt infiltrert av islamske grupper. Vi bør sulte det for midler og latterliggjøre det ved enhver anledning. Som et alternativ til FN kunne vi skape en organisasjon der bare demokratiske stater kunne bli medlemmer. En annen mulighet er en utvidelse av NATO. Det viktigste prinsippet på dette punktet er å inneholde den islamske verden. Vi kan rett og slett ikke tillate at våre fiender har innflytelse over våre politikk, som de delvis gjør gjennom FN.

Det vesten skal gjøre er å inngå strategiske allianser med ikke-vestlige stater som deler noen av våre politiske idealer og mål. Dette inkluderer ikke-muslimske nasjoner som Japan og India, kanskje også Thailand, Filippinene og andre. Vi vil imidlertid fortsatt ha en viss forståelse med Russland og Kina og en mekanisme for konsultasjoner med begge. Kanskje, i stedet for noen ny og formalisert organisasjon, vil de mest innflytelsesrike landene bare danne ad hoc allianser for å håndtere problemer som de oppstår. Situasjonen i det gamle vesten i Europa er nå mer alvorlig enn i New West, USA, Canada, Australia og New Zealand.

For Europa er det viktigste å gjøre akkurat nå, å demontere EU i sin nåværende form, og gjenvinne nasjonal kontroll over våre grenser og vår lovgivning. EU er så dårlig som en organisasjon, og så sterkt infiltrert av eurabisk og pro-islamsk tenkning at den ganske enkelt ikke kan reformeres. Og la oss avslutte den dumme støtten til palestinerne som eurabannene har oppmuntret, og begynn å støtte vår kulturelle fetter, Israel.

Europeere trenger også å dike velferdsstaten, som sannsynligvis er dømt i alle fall. Velferdsstaten var ikke så dårlig, men velferdsstatenes økonomier kan ikke konkurrere i en verden med milliarder kapitalister i lavkostland. Videre skaper velferdsstaten en falsk følelse av trygghet i en hund-spis-hunden verden, og den raser en passivitet som er veldig farlig i kampen mot jihad. Det kan også indirekte bidra til de lave fødselsratene i mange Europeiske land.

Vi bør bruke pengene i stedet for å styrke grensekontrollene og gjenoppbygge troverdige militære. Vesteuropeere har bodd under Pax Americana så lenge at vi har glemt hvordan vi kan forsvare oss.  Dette må endres, og snart.

Europeere bør vedta lovgivning som ligner på den første endringen i den amerikanske grunnloven, og sikre retten til talefrihet. Årsaken til at europeiske myndigheter blir stadig mer totalitære i sin censurinnsats, er å skjule at de ikke lenger er villige eller i stand til å opprettholde selv den mest grunnleggende sikkerheten til deres borgere, langt mindre landegrenser. Europa trenger ytringsfrihet mer enn noensinne.

Vi må finne en balanse mellom nederlag og fornektelse. Ja, situasjonen i Europa er nå veldig alvorlig, men det er ikke helt tapt. Ikke ennå. Dansk tegneseriejihad har vist at deres islamske arroganse oppfordrer muslimer til å bli for aggressiv, for tidlig og dermed overtale hånden sin. Vårt hovedproblem er oss selv. Europas eliter har mistet kontakten med folket, og folket har mistet kontakten med virkeligheten. Vest-Europa er nå en samling av flere lag av forskjellige utopier: multikulturalisme, welfarism, radikal feminisme og transnasjonalisme som snart vil krasje ned. Det viktige spørsmålet er hvordan vi skal håndtere dette.

Ja, vi er blitt forrådt av våre egne ledere, men det er fortsatt bare en del av problemet. Folk har en tendens til å få regjeringer de fortjener. Kanskje vi får svake ledere fordi vi er svake, eller fordi de kan utnytte svakheter i vår mentalitet for å få oss hvor de vil; fremfor alt anti-amerikanskisme, antisemittisme, vårt overdreven ønske om konsensus og undertrykkelse av uenighet, den anti-individualistiske arven fra sosialismen og passiviteten avlet av velferdsstatistikkbyrået. Muslimer sitter fast med sine problemer og deres korrupte ledere og klandrer alle andre for deres egne feil fordi de aldri kan innrømme at de er forårsaket av dype feil i deres kultur. Vi burde ikke gjøre den samme feilen. Europeere eksportere vin; Araber eksporterer ´whine´.  Slik må det være.

Det er høyst sannsynlig at den kommende generasjonen vil avgjøre om Europa vil fortsette å eksistere som en vestlig kulturell enhet. Men som islam ikke er årsaken til Europas svakhet, men snarere en sekundær infeksjon, er det tenkelig at den islamske trusselen kunne ha den uforutsette og ironiske effekten av å frelse Europa fra seg selv. Europa vil bløde, men hun vil ikke dø.

Som sitatet går i Hollywood-klassikeren "The Third Man":

"I Italia i 30 år under Borgias hadde de krigføring, terror, mord og blodsutgytelse, men de produserte Michelangelo, Leonardo da Vinci og renessansen. I Sveits hadde de brorlig kjærlighet - de hadde 500 år med demokrati og fred, og hva produserte det? Gjøkuret. " Noen vil si at det er litt urettferdig for sveitserne. Sveits har lenge vært i forkant med mange teknologiske utviklinger, og vi kunne sannsynligvis lære av deres eksempel med hyppige folkeavstemninger og direkte demokrati. Men det er sant at europeiske fornyelser kan være rotete ting.

Muslimer hevder alltid at islamske påvirkninger utløste renessansen. Det er ikke sant. Men kanskje det blir denne gangen. Kanskje er denne livs-og-dødskampen med islam nettopp klaffen i ansiktet som vi må omgruppere og revitalisere vår sivilisasjon. Er det fortsatt nok styrke igjen i Europa for å avvise en islamsk invasjon en gang til? I så fall kunne muslimer faktisk være ansvarlig for å utløse en vestlig renessanse, den andre renessansen.

Det gjenstår å se om dette faktisk vil skje, eller om det er ønskelig tenkning. Europa vil dessverre oppleve noe krigføring uansett. Vil dette produsere en Michelangelo eller en Muhammad?  Bare tiden vil vise.

Ukjent bidragsyter

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.




All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.