5 min read

Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for den årlige innvandringen

Av Helge Lurås -19. mai 2019 | 08:00

Illustrasjonsbilde. Foto av Marko Vanovsek/Lnp/REX (5294294f)

Etter at revidert statsbudsjett 1332 milliarder ble lagt frem tidligere i uken, er det klart at Siv Jensen må fylle på med 238 milliarder fra Oljefondet til statsbudsjettet. Utgiftene overgår inntektene med 23 %.

Men den viktigste underliggende kostnadsdriveren på det norske statsbudsjettet har ikke blitt nevnt med et ord: Innvandring.

Det er i seg selv en skandale at norske myndigheter ikke utruster oss med et lett forståelig og oppdatert innvandringsregnskap som bryter de ulike postene ned og gjør dem forståelige. Slik det er nå, må man tråle ulike statistikker og rapporter på egen hånd for å sy sammen et bilde.

Kostnadene ved innvandring

De rent økonomiske kostnadene ved innvandring kan deles i tre. For det første har vi de direkte kostnader til utlendingsforvaltningen, inkludert asylbehandling, mottak, introduksjons- og integreringstiltak. Disse ble beregnet til om lag 23,5 milliarder kroner i året i 2017.

Les også: Norge bruker ca. 17 milliarder kroner på integrering av innvandrere i år

For det andre er det slik at en del innvandrergrupper betaler inn mindre skatt enn øvrig befolkning. SSB-rapporten Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100 som ble publisert i 2017 har følgende formulering:

– En del innvandrere, spesielt flyktninger, har en klart lavere sysselsettingsandel og selvforsørgelsesgrad enn resten av befolkningen. Sammenlignet med andre befolkningsgrupper, bidrar de da i gjennomsnitt mindre til skattegrunnlagene og mottar høyere skattefinansierte kontantytelser.

Sagt med andre ord. En god del innvandrere mottar mer trygd enn den øvrige befolkningen, og disse kontantytelsene må dekkes inn av skatt eller fra overskuddet på Oljefondet. Å tallfeste hvor mye dette utgjør er heller ikke noe norske myndigheter gjør lett tilgjengelig. Men Per Olaf Lundteigen (Sp) stilte i 2015 et spørsmål til SSB om hva nordmenn og ulike innvandrergrupper betaler i personskatt.

Og det fikk han svar på. Tallene fra SSB viste at gjennomsnittsnordmannen i 2014 betalte 142.200 i skatt, mens gjennomsnittsinnvandreren betalte 84.100 kroner. Men innvandrergruppene imellom var det store forskjeller. Afrikanere betalte bare 50.700 kroner i skatt per hode i gjennomsnitt, det vil si en forskjell på 110.800 kroner. Og ganger man det med de 55.000 personer i det aktuelle aldersintervallet i 2014, blir det 6 milliarder ekstra kostnad på statsbudsjettet bare der. Folk fra Asia med Tyrkia betalte inn bare 70.800 kroner og de utgjorde hele 140.811 personer.

Finansavisen (Betaler minst, øker mest 12.12.2015) gjorde hele regnestykket for alle innvandrergrupper og kom til at nordmenn og vestlige innvandrere i 2014 overførte 24 milliarder kroner til øvrige innvandrere. Dette skjedde i sin helhet gjennom omfordelinger over statsbudsjett. Siden 2010 hadde økningen vært 12 % i året. Fremskrevet til 2019 innebærer det en årlig ekstra innvandringsrelatert kostnad for den opprinnelige befolkningen i Norge på 42 milliarder kroner i året.

Totalt 65,5 milliarder i året

Totalt koster derfor innvandringen i direkte kostnader til innvandrings- og integreringstiltak samt overføringer gjennom trygdesystemet staten 23,5 + 42 mrd. = 65,5 milliarder kroner hvert år. Det er mer enn forsvarsbudsjettet, som er på 59 milliarder. Samferdselsbudsjettet er til sammenlikning på 73 milliarder.

Men kostnadene ved innvandring er nok betydelige høyere enn 65 milliarder. For dersom det tallet skulle medføre riktighet måtte alle innbyggere (nordmenn så vel som innvandrere) konsumerer like mye offentlige tjenester av typen utdanning, helse, politi/rettsvesen, NAV.

Men flere av innvandrergruppene er trolig storkonsumenter av nettopp mange offentlige tjenester.

Ingen har regnet på hvor mye overforbruk av offentlige tjenester ulike innvandrergrupper har, men tar vi kun Justisdepartementets budsjett på ca. 60 milliarder er det vel klart at en vesentlig del går til å bekjempe kriminalitet knyttet til innvandring/innvandrere.

Også helsevesenet kan være rammet. Det kan være økte kostnader knyttet til høyere forekomst av diabetes, komplikasjoner knyttet til inngifte, sannsynligvis høyere frekvens av alvorlige psykiske lidelser knyttet til traumer, omsorgssvikt eller dårlig ernæring i barndommen osv.

Les også: 41 % av norskpakistanere er barn av foreldre som er søskenbarn

På skolen vil man ha økt behov for tilrettelagt undervisning og spesialoppfølging. Tiltak i barnevern og mot barnefattigdom vil ha økt forekomst hos innvandrere osv.

Men den største posten vil være klar overrepresentasjon på mange av trygdeordningene gjennom NAV, fra arbeidsledighetstrygd, til uføretrygd og ulike tiltak.

Som sagt er det ingen som har regnet på slikt overforbruk, men det er rimelig å anta at vi snakker om mange titalls milliarder kroner hvert år. Tidligere journalist i Finansavisen Kjell Erik Eilertsen presenterte i 2013 et innvandringsregnskap basert på SSB-tall, sammen med sin kollega Ole Asbjørn Ness.

Eilertsen avslørt i 2018 at de allerede i 2013 fikk beskjed om at den ikke-vestlige innvandringen representerer kostnader tilsvarende oljepengebruken.

– Det vi ikke skrev den gang, men som vi fikk skriftlig sitat på, er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en årlig nettokostnad tilsvarende oljepengebruken, sa Eilertsen til HRS.

I 2012 var oljepengebruken på 125 milliarder kroner. Og 125 milliarder kroner i årlig kostnad forbundet med innvandring var altså det forskerne som Eilertsen snakket med – men som de ikke ville bli sitert på – anslo. I 2019 var oljepengebruken estimert til 238 milliarder.

Totalt taust – har vi resignert?

Innvandringen koster Norge AS minimum 65 milliarder og mest trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år. Innvandring er samtidig et politisk valg.

På den bakgrunn er det påfallende hvor lite diskusjon det nettopp er omkring disse voldsomme utgiftene på budsjettene til stat og kommuner. Men det er altså slik at så vel veier, lokalsykehus, eldreomsorg, forsvar, politi, skolemat, barnehager etc. etc. blir skadelidende og/eller skattebyrdene for folk flest øker som en følge av at de pengene som går til innvandrere må tas fra et sted.

Men hvor ofte hører du en journalist fra gammelmediene spørre en politiker om det?

La meg gjenta: Vi snakker om minimum 65 milliarder og trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år som innvandringen siden 1970-tallet har påført oss. Det er slik sett av de aller største postene på statsbudsjettet. Mer enn forsvar, mer enn samferdsel, mer enn forskning- og utvikling. Ja, trolig mer enn de tre postene til sammen!

Men ingen, ikke en gang Frp, snakker om det. Ja, det finnes ikke en gang som en definert post på det statsbudsjettet Siv Jensen legger frem.


WHO and WHAT is behind it all ? : >


The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU