Kartotekene er nøkkelen til å finne de norske forbindelsene i det enorme STASI-arkivet/amp
HUMAN SYNTHESIS
email: humansynthesis0@gmail.com
#Kartotekene er nøkkelen til å finne de norske forbindelsene i det kolossale Stasi-arkivet.
Justisministeren har gitt grønt lys for å søke om innsyn i de såkalte Rosenholz-kartotekene som CIA har råderett over.
Forskere ved Stasi-arkivet i Berlin mener at over 30 norske borgere var agenter og at mer enn 300 Stasi-agenter rapporterte om norske forhold.
I en interpellasjon på Stortinget fremmet Anders Werp fra Høyre allerede i 2011 en forespørsel til justisminister Grete Faremo om å søke innsyn. De rødgrønne hadde all mulighet til å få fortgang i prosessen, men det skjedde ikke. Gjorde ingenting. Da Werp ymtet frempå at regjeringen hadde vist lite interesse, repliserte Faremo at hun kun hadde sittet i ministerstolen em måned. Videre sa Faremo at «Jeg har lovet nå at det vil vi gjøre … og jeg kan love at jeg gjør dette med stor kraft.»
For å rydde eventuelle spekulasjoner av verden kan det være på sin plass å rette spørsmålet direkte til Grete Faremo: Hva var de konkrete årsakene til at saken likevel ikke ble løftet frem under Faremos ministertid? Det er selvsagt ingen grunn til å tro at Arbeiderpartiet frykter innsyn. Snarere dreier det seg om prioriteringer (skjønt mangel på vilje er jo også et signal å sende). At initiativet kommer fra de borgerlige er kanskje heller ikke med på å fremme motivasjonen på venstresiden. Og slik går dagene i politikken. Rent historiefaglig handler innsyn i arkiver om noe ganske annet enn snever verdikamp.
En av Danmarks fremste kaldkrigsforskere, Thomas Wegener Friis, har tatt til orde for fullt innsyn i Stasis hemmelige arkivskuffer. For ham handler det ikke om at «hænge nogle ud», men om retten til felles historie. Det er «umuligt at tegne et helt billede af, hvad der skete i Danmark under den kolde krig, og dermed er det umuligt at drage nogen lære af det, der skete den gang. Hvis man tror på, og det gør jeg som historiker, at historieskrivning er vigtigt, også for fremtiden», sier han.
Uten innsyn står vi igjen «med en amputeret fortælling om en af de mest interessante perioder i nyere Danmarkshistorie.» Spørsmålet som melder er seg er om vi ser konturene av en verdikamp, eller historiekniving, mellom de borgerlige og venstresiden, slik vi har sett det i Danmark. Noen paralleller er der.
Eksempelet Danmark
Den danske historikeren Bent Jensen har vært gjenstand for kontrovers i mange år. Siden utgivelsen av Stalinisme fascination og danske venstreintellektuelle i 1984 – en tittel det neppe er nødvendig å utdype – har han lagt seg ut med danske kulturradikalere. Nylig ga han ut Ulve, får og vogtere – Den kolde krigen i Danmark, en uhyre kritisk gjennomgang av den danske venstresiden under den kalde krigen, i grenselandet mellom uklarhet i forhold til Sovjetunionen og informant-virksomhet for fremmed makt. I 2007 ble Jensen leder av Center for Koldkrigsforskning. Senteret ble opprettet for en treårsperiode av det borgerlige flertallet, etter at en rapport fra Dansk Institut for Internationale Studier – laget på bestilling fra den foregående sosialdemokratiske regjeringen – ble kritisert av for å være mangelfull. Senteret ble pålagt følgende plakat: « ... forskningen (skal) klarlegge aspekter af de militære trusler rettet mod Danmark og Østersøområdet, herunder østblokkens indflydelse på danske beslutningstagere.»
Senteret var omstridt fra unnfangelsen av, og venstresiden og sosialdemokratene protesterte høylytt. I Danmark (og Sverige) har etableringen av kaldkrigsnarrativet større grad enn
i Norge blitt en del av en slags utvidet «kulturkamp.»
Bakteppet
Sovjet proklamerte etter andre verdenskrig at verden var delt mellom fredselskende folkedemokratier ledet av Sovjet og politisk militarisme og imperialisme under USAs ledelse. Og her lå, ifølge Bent Jensen, den radikale venstresidens raison d'être (men også dens hodepine): På tross av mangler og feil måtte «Sovjetunionen ifølge sin sosialistiske natur være fredselskende.» Her hjemme mente SVs Berit Ås at Sovjet var en «fredspioner».
Blant de ikke-kommunistiske venstrepartiene og deler av fredsbevegelsen sto forestillinger som «brobyggerrollen» mellom øst og vest og «fredelig sameksistens» sterkt, noe Jensen oppfatter som nær absurd, all den tid den universalistiske kommunismen var kilden til den labile verdensordenen. Brobyggingen var ikke primært tuftet på skillet mellom øst og vest, men mellom sosialisme og kommunisme. I Norge valgte SF å gå i valgforbund med NKP i 1973.
Klar strategi
Russerne vurderte internt slike posisjoner som «naive, antihistoriske og antisosiale.» Det var en klar strategi fra øverste partihold at kampen mot Vesten skulle føres på to fronter: Militært– og ikke minst – gjennom «finlandisering» og gjennom å avvæpne «imperialismen» ved å underminere demokratiene.
Brohodet for denne kampen var de kommunistiske partiene i Vest-Europa og dets sympatiserende omland. Man kan bli paranoid av mindre. Det vesentlige må her være en analyse av ideologiske, politiske og organisatoriske føringer i dette samarbeidet, i skjæringspunktet mellom doktrine, idealisme og uvitenhet.
Det samme gjelder kontakter norske venstrepartier hadde med blant annet DDR, og eventuell agentvirksomhet i forlengelsen av disse, som etter erfaringer fra land hvor arkiver
har blitt åpnet, ikke er helt usannsynlig. Det er under slike grensedragninger en av de største utfordringene ligger om man nå skulle få tilgang på Stasiarkivene. Det vil være langt mellom storfangstene. Det meste man vil finne er assosiativt, og kan leses med ideologiske fordommer. Industrispionasje og kunnskapsspionasje er egne underkategorier. Erfaringene fra andre land viser at spioner også var personer som ikke var særlig venstreorienterte, fordi slike sjelden kom i posisjoner hvor de hadde tilgang til sensitiv informasjon. Arne Treholt er jo et interessant navn i så måte.
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Nylig annsatt Statssekretaer i Samferdselsdepartementet, Anders Werp er meget opptatt av aa faa avdekket identiteten til de ca 40 Norske STASI spionene som ble konstatert etter Berlinmurens fall.
Han har allerede hatt TO interpellasjoner til Stortinget via Justisministeren, uten aa faa svar fra PST eller POT som ikke finner at de har tid eller muligheter til aa gaa igjennom ´Rosenholz´ dokumentene, ( 342 CD´er) som er i deres besittelse. Meget opplagt et ´cover- up ´ fra regjeringens side. Haaper naa ved hjelp av vaar nye Justisminister, Sylvi Listhaug at vi kan komme videre med avdekkingen av disse STASI spionene.
Da dette er meget viktig for rikets sikkerhet, maa vi ha visshet for at INGEN av disse 40 STASI spionene fremdeles finnes i blandt vaar regjering eller andre statsannsatte. Informasjon som dette baade kan og vil brukes som pressmiddel for aa oppnaa, for oss, uoenskede formaal baade fra USSR og USA, som regelmessig benytter seg av slike midler.
Administrator
HUMAN SYNTHESIS
All articles contained in HUMAN-SYNTHESIS are freely available and collected from the Internet.
The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator.