HUMAN SYNTHESIS

email: humansynthesis0@gmail.com

Elitens politiske selvskading

Fra World Economic Forum 2017 i Davos. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI

Gjennom alle tider har det vært viktig for den såkalte samfunnseliten å vise at de er annerledes, og ikke minst bedre, enn resten av befolkningen. Eliten er opptatt av å demonstrere at de ikke trenger å ta hensyn til de realiteter som rammer alle andre, og at de er hevet over den gemene hop. Dette har gjennom historien gitt seg mange bisarre utslag.

I tidligere tider var arbeiderklassen i all hovedsak forbundet med kroppsarbeid som jordbruk og håndverk. Da som nå var det viktig for eliten å vise at de ikke tilhørte denne nedrige gruppen mennesker som måtte utføre hardt og krevende arbeid for føden. Grepene man tok for å vise dette var ekstreme. I før-kommunismens Kina snørte overklasse-kvinner føttene sammen slik at de ble til små, deformerte baller. På denne måten demonstrerte de at de ikke behøvde å arbeide. De velstående i Romerriket gikk rundt i uhamselige togaer av samme grunn. I 1700-tallets Frankrike sminket både kvinner og menn seg likbleke med blyholdig, helseskadelig pudder. For det å være blek var et symbol på status – det viste at man ikke var en av dem som jobbet ute på jorder og markeder.

I andre kulturer har alt fra grotesk fedme til ren selvmutilasjon blitt brukt av eliten – og dem som ønsker å tilhøre eliten – for å vise at de forholder seg til en annen virkelighet enn resten av befolkningen. Målet har nemlig alltid vært det samme; å vise verden rundt at de tilhører den gruppen som de anser å være kremen av populasjonen.

I dagens moderne samfunn har man gått bort fra fysisk selvskading for å vise sin elite-tilhørighet, og gått over til noe som nærmest kan beskrives som åndelig og politisk selvskading. Amerikanere kaller det ”virtue signalling”, og det kan på norsk oversettes med noe slik som ”fromhetsflagging”. Kort forklart vil det si at man offentlig kommuniserer et standpunkt som skal vise avsenderens moralske og intellektuelle overlegenhet. Det interessante med slik fromhetsflagging er at det virker å gi mer poeng jo mer absurde og virkelighetsfjerne uttalelsene er.

Douglas Murray: The Dishonesty about Immigration 2017

Avstand til bermen

Hensikten er det samme som det var i de eldre tider; å markere avstand til ”bermen” og deres utfordringer. For eksempel ligger det ingen ”fromhets-poeng” i å peke på at pengemengden i verden hoper seg opp i stadig færre hender, eller at antall gruppevoldtekter i Skandinavia har økt med flere tusen prosent de siste 20 årene. Derimot ligger det mange fromhetspoeng i å bli dypt krenket på andres vegne over at Siv Jensen går på fest kledd ut i en indianerdrakt. Eller ”urbefolkningsdrakt”, som det nå skal hete. En slik total ikke-sak utløser en debatt som går over flere dager.

Slike absurditeter er den nye hverdagen, og det blir stadig mer vanlig i den vestlige verden. Aspirerende elitister fra akademia leter med lys og lykter etter det neste som kan krenke dem – helst på vegne av en såkalt ”utsatt gruppe”, og sette dem i sentrum av en debatt. Og ikke minst, gi mengder av likes på Facebook eller Twitter.

Å besøke twitterprofiler tilhørende den såkalte kultureliten – og da igjen spesielt de amerikanske og britiske, er for øvrig som å kikke inn i et galehus. Alt som er galt i verden, enten det dreier seg om fortid, nåtid eller fremtid, skyldes én person; Donald Trump. For presidenten er folkets mann – den uvaskede massen som eliten for all del må markere avstand til. Og jo mer fantasifullt og iøynefallende man viser avstand, jo bedre er det. Kun fantasien, og til en viss grad lovverket, setter grenser.

Kulturpersonligheten Kathy Griffin gikk nemlig litt over streken, med å posere med et avhugd Trump-hode. Tidligere hadde hun også sagt hun skulle angripe Trumps 11 år gamle sønn. Dette førte til at hun ble kalt inn til avhør hos Secret Service, og mistet jobben hos sin arbeidsgiver CNN. Men nå reiser hun i stedet jorden rundt for å holde foredrag/show om hvordan Trump ødela livet hennes. For det er selvsagt hun som er offeret i historien.

Populisme?

Men å bli krenket på andres vegne, og å spre hat mot Donald Trump er tross alt relativt uskyldig. Den virkelige selvskadingen kommer når man ser på politikken den såkalte eliten forfekter. For eliten bruker i stor grad politiske standpunkter til å ta avstand fra ”underklassen”. Blant eliten er ”populisme” et mye brukt skjellsord. Journalister, kulturpersonligheter og den politiske overklasse er livredde for ”populismens fremmarsj”, som de til stadighet advarer mot. Og hva er populisme? Det er en nedlatende måte å si”folkevilje” på. For det som er bra for folk flest, det må eliten nærmest per definisjon være mot. Å stille seg på folkets side vil si at man er en av folket, og det ønsker eliten absolutt ikke å være.

Dette gir seg mange destruktive utslag. Et vanlig kjennetegn hos eliten er de er store tilhengere av overnasjonale organer som EU og FN. Dette kan muligens forklares ut fra to forhold; for det første så tar slike overnasjonale organer makt vekk fra befolkningen, og for det andre så drømmer mange elitister om en jobb i de overnasjonale organene. Under ”Brexit”-kampanjen så stod de aller fleste britiske kulturpersonligheter fjellstøtt på EU-siden. Tilhengerne av Brexit ble stemplet som uutdannede, rasistiske og onde (denne omtalen av politiske motstandere bruker eliten for øvrig i stort sett alle sammenhenger, noe vi også ser i Norge). En av de mest illustrerende episodene under valgkampen skjedde da champagnedrikkende millionærer, ledet av den søkkrike velferdsprofitøren Bob Geldof, hånet britiske fiskere som demonstrerte for å få beholde sitt levebrød. Den britiske eliten har for øvrig slett ikke slått seg til ro med at det britiske folk har talt, og veien frem til et endelig brudd med EU er ennå lang.

Douglas Murray: How the Multicultural Lie is Forced On Us - 2015

Vi er så sjenerøse!

Så overnasjonale organer er bra, men det som er elitens virkelige Cause célèbre er innvandringspolitikk. Man simpelthen kan ikke tilhøre eliten uten å være selvutslettende innvandringsliberal. Det er etter hvert blitt fullstendig ubestridelig at innvandring fører med seg store sosiale utfordringer og problemer, men ved å likevel være for en ultraliberal politikk så viser eliten at de selv er fjernt unna slike verdslige bagateller. Et komisk eksempel på dette er når overklasse-amerikanere setter opp skilt med innvandringspositive slagord i sine blendahvite, inngjerdede nabolag.

Å være innvandringsliberal er dagens motsvar til det hvite blypudderet som den 1700-tallets franske overklasse brukte. Det er en kontraproduktiv og tåpelig måte å vise avstand til folk flest på. Et norsk eksempel på dette fenomenet er elitens besettelse av å demonisere Sylvi Listhaug, som har bred støtte blant folk flest. Å angripe henne er nærmest en inntaksprøve for dem som ønsker å tilhøre og innynde seg hos eliten, senest demonstrert av den avdankede diplomaten Kai Eide.

Det er dessverre svært mange vanlige folk som støtter seg på det eliten sier og mener. Når den nakne keiseren fra eventyret paraderte nedover gaten med sine innbilte klær, så syntes tross alt flertallet at det var et vakkert kostyme – å innrømme noe annet ville jo si at de var dumme. Nøyaktig slik er det i dag også. Men vi er mange som ser at keiseren er naken. Og slik som gutten i eventyret sa fra, må vi også gjøre det. Ellers vil Norge bli som Sverige før vi aner det. Det vil skade alle – også eliten.

* English Google translation

Elite's political self-harm

Anonymous BorgerJanuary 3, 20186 Comments

Between the World Economic Forum 2017 the Davos. Photo: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI
Throughout all ages, it has been important for the so-called social elite to show that they are different, and not least, better than the rest of the population. The elite is keen to demonstrate that they do not have to take into account the realities that hit everyone else and that they are raised over the mean hop. Throughout history, this has given rise to many bizarre raids.

In earlier times the working class was mainly associated with bodywork such as agriculture and crafts. Then, as it was now, it was important for the elite to show that they did not belong to this poor group of people who had to perform hard and demanding work for the food. The gripes you took to show this was extreme. In pre-communist China's china, upper-class women were fed together so that they became small, deformed balls. In this way, they demonstrated that they did not have to work. The wealthy in the Roman empire walked around unharmed toga for the same reason. In the 18th century France, both women and men made up with lead-like, harmful powder. To be pale was a symbol of status - it showed that there was no one who worked out on land and markets.

In other cultures, everything from grotesque obesity to pure self-mutilation has been used by the elite - and those who want to belong to the elite - to show that they relate to a different reality than the rest of the population. The goal has always been the same; to show the world that they belong to the group they consider to be the cream of the population.

In today's modern society, physical injuries have been abandoned to show their elite affiliation, and have shifted to something that can almost be described as spiritual and political self-harm. Americans call it "virtue signalling" and it can be translated in Norwegian with something like "blunt flags". In short, it means publicly communicating a position that will show the sender's moral and intellectual superiority. The interesting thing about such flagship flagging is that it seems to give more points, the more absurd and the reality-removing statements are.

Distance to the common people in the street

The purpose is the same as it was in the earlier times; to mark distance to the common people in the street and their challenges. For example, there are no "piles of points" in pointing out that the amount of money in the world is falling into ever fewer hands or that the number of group violence in Scandinavia has increased by several thousand percents in the past 20 years. On the other hand, there are many piety points in being deeply insulted on behalf of others that Siv Jensen goes to a party dressed in an Indian suit. Or "indigenous apparel" as it should now be called. Such a total non-case triggers a debate that lasts several days.

Such absurdities are the new everyday life, and it is becoming increasingly common in the Western world. Aspiring elitists from academia are looking for light and lanterns for the next thing that can offend them - preferably on behalf of a so-called "exposed group", putting them at the heart of a debate. And not least, give lots of likes on Facebook or Twitter.

Visiting Twitter profiles of the so-called cultural elite - and then again especially the American and British - is, by the way, looking into a madhouse. Everything that is wrong in the world, whether it's a matter of past, present or future, is due to one person; Donald Trump. For the president, the people of the people - the unwashed mass that the elite must, in all respects, must mark distance to. And the more imaginative and eye-catching one shows the distance, the better it is. Only the imagination, and to some extent the legislation, set boundaries.

The culture personality Kathy Griffin went a little over the line, posing with a chopped Trump head. Earlier, she had also said she should attack Trump's 11-year-old son. This led to her being called into question at Secret Service and lost the job of her employer CNN. But now she instead travels around the world to hold talks/shows about how Trump destroyed her life. For, of course, she is the victim of history.

Populism?

But to be violated on behalf of others, and spreading hatred towards Donald Trump is, after all, relatively innocent. The real self-harm comes when you look at politics the so-called elite denials. The elite largely uses political standpoints to disregard the "subclass". Among the elites, "populism" is a widely used shelling word. Journalists, cultural personalities and the political upper class are terrified of "the advancement of populism," as they constantly warn against. And what is populism? It is a condescending way to say "will of people". For what is good for most people, the elite must, by definition, be against. To stand on the people's side means that one is one of the people, and the elite certainly does not want to be.

This gives rise to many destructive raids. A common feature of the elite is that they are major followers of supranational bodies such as the EU and the UN. This can possibly be explained by two factors; Firstly, such supranational bodies take power away from the population, and secondly, many elitists dream about a job in the supranational bodies. During the "Brexit" campaign, the vast majority of British cultural crew stood mountain support on the EU side. The followers of Brexit were stamped as untrained, racist and evil (this review of political opponents generally uses the elite in all contexts, something we also see in Norway). One of the most illustrative episodes of the election campaign was when champion-dripping millionaires, led by the silly welfare prostitute Bob Geldof, mocked British fishermen who demonstrated to keep their livelihood. The British elite, by the way, has not settled for the British people have spoken, and the road to a final violation of the EU is still long.

We are so generous!

So supranational bodies are good, but what is the elite's real cause célèbre is immigration policy. One simply can not belong to the elite without being self-destructive immigration liberal. It has gradually become completely undeniable that immigration entails major social challenges and problems, but by nevertheless being for an ultraliberal policy, the elite shows that they themselves are far away from such worldly trifles. A comical example of this is when upper-class Americans set up signs with immigration- positive slogans in their blend white, fenced neighbourhoods.

Being immigrant liberal is today's equivalent to the white lead powder used by the 18th-century upper class. It is a counterproductive and foolish way to show the distance to most people. A Norwegian example of this phenomenon is the elite's obsession with demonizing Sylvi Listhaug, who has broad support among most people. Attacking her is almost an entrance test for those who want to belong to the elite, most recently demonstrated by the debunked diplomat Kai Eide.

Unfortunately, there are many common people who rely on what the elite says and believes. When the naked Emperor from the adventure paraded down the street with his enveloped clothes, after all, the majority thought that it was a beautiful costume - to admit something else would say they were stupid. Exactly the same as today. But we are many who see that the emperor is naked. And as the boy in the fairy tale said, we must do it too. Otherwise, Norway will be like Sweden before we know it. It will hurt everyone - also the elite.

WHO and WHAT is behind it all ? : >

Commentary:

Administrator
HUMAN SYNTHESIS

ORIGINS OF ILUMINATI

THE OTIUM POST

THE OTIUM GUARD

HUMAN SYNTHESIS

NORGE UT AV EU - EØS/SCHENGEN