Sylvis Prosjekt/amp
HUMAN SYNTHESIS
email: humansynthesis0@gmail.com
_Publisert: 5. mai 2017_
Sammendrag over Sylvi´s foerste aar:
Sylvis prosjekt
Frp beveger seg stadig mer i retning av den antiglobale trenden vi ser i mange land. Spydspissen for prosjektet, det er EU-motstander og korsbærer Sylvi Listhaug. Mens Frp fortsatt sitter i regjering med Høyre, er det tydelige signaler på at partiet er i endring. Deler av partiorganisasjonen rigger seg for et liv i opposisjon til en Støre-regjering.
To sentrale trekk preger partifraksjonen som nå vokser seg sterk og kan overta makten etter Siv Jensens regime. Denne fraksjonen ønsker at Frp skal være tydeligere i innvandringspolitikken og si nei til EU. Til sammen kan dette oppsummeres som antiglobalisme og har mange fellestrekk med de internasjonale politiske høyretrendene i både Europa og USA.
Grupperingen som nå vinner fram har ikke vokst frem over natten. Den er en videreføring av den linjen Carl I. Hagen sto for som partileder.
Utnevnelsen av Sylvi Listhaug som innvandrings- og integreringsminister i desember 2015, var løftet fram av denne gruppen. I ettertid har Listhaug betalt tilbake. Hun har styrket dem i partiet og gitt dem økt selvtillit.
«Glattpolerte biljardkuler»
Listhaugs måte å kommunisere med velgere skiller seg tydelig fra Siv Jensens og deler av hennes unge og liberalistiske gjeng, som rykket inn i regjeringsapparatet i 2013. I forkant av regjeringsdannelsen omtalte nestleder Per Sandberg dem som «glattpolerte biljardkuler». Han beskrev partieliten som feig og uten evne til «å snakke rent ut med folk», og «kalle en spade for en spade».
Da Listhaug fikk ansvar for innvandrings- og integreringsfeltet, fikk hun ansvar for de mest symboltunge sakene for partiet. Ikke engang Per Sandberg kan beskylde henne for glattpolerte uttalelser: Hun har sagt at flyktinger og asylsøkere ikke må bli «båret på gullstol inn i Norge», at «de må yte, ikke bare nyte». Og hun har kritisert den såkalte norske eliten: «Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare». Listhaugs inntreden har dermed skapt en ny giv i den aller mest innvandrings-kritiske delen av Frp, og hun har blitt partiets tydeligste stemme.
EU-seier
Samtidig har hun også vunnet en annen kamp internt. Da Siv Jensen i fjor sommer snudde i synet på norsk EU-medlemsskap, var Listhaug raskt ute med gratulasjon. Samtidig minnet hun velgerne om at hun selv hadde aldri trengte å snu i dette spørsmålet. Slik ordla hun seg på Facebook, og ble applaudert med tusenvis av «likes»: «Veldig bra Siv! Er så glad at du også er mot norsk medlemskap i EU! Jeg hadde ikke stemmerett i 1994 men var aktiv Emotstander og deltok også på den store markeringen mot medlemskap i Oslo det året».
Sylvis kors
Listhaugs antiglobale prosjekt har dessuten en ekstra dimensjon som tiltrekker mange kristne med en konservativ grunnholdning, samt mange andre som er opptatt av å hegne om norske verdier. Hennes politiske budskap fremstår nemlig som tett sammenvevd med hennes personlige tro.
Mens Siv Jensen fremstår som en urban liberalist, snakker Listhaug om kristne verdier og tradisjoner og bruker arvekorset fra farmor. Til TV 2 sa hun dette om korsbruken: «Det er fordi det er tøffe tider, og det er godt å ha noe å støtte seg på og ha med seg. Korset betyr veldig mye for meg fordi det var farmoren min sitt».
Valgfrihet
Som småbarnsmor framstår hun dessuten for mange som en garantist for en tradisjonell familiepolitikk og valgfrihet. Samtidig er hun en mor som jobber mye. For noen kan dette bidra til å lette samvittigheten til en del kvinner som sliter med at de jobber mye, mens de har små barn.
I november i fjor blogget hun blant annet om sitt eget svangerskap, og brukte samtidig anledningen til tydelig kritikk mot norske feminister: «Min oppfordring til alle vordende mødre og fedre: Del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt».
Populist
Listhaugs politiske resept og popularitet har mange fasetter, og hun treffer ulike grupper med sitt budskap. Hennes angrep mot «eliten» inngår i en tydelig populistisk tradisjon. Dermed når hun også mange med sin ujålete talemåte, og skaper en nærhet til dem som har kjent på en avstand til det politiske systemet.
I den mye omtalte konflikten mellom henne og Siv Jensen, blir sammenligningen derfor nesten urettferdig. Selv om Listhaug sitter i regjering, har hun skapt seg et handlingsrom og en image som fanebæreren av partiets egentlige sjel. Mens Jensen må stå ansvarlig for hele regjeringsprosjektet, og ta de interne kampene med Høyre og Erna Solberg, har Listhaug fått posisjonen som utfordreren.
Friere motstemme
Til tross for at mange i partiorganisasjonen ønsker Listhaug som nestleder, og anser henne som partiets neste leder, sier hun selv at hun ikke er blitt spurt av valgkomiteen om å stille.
Uansett om hun skulle bli foreslått på landsmøtet, er Listhaugs posisjon sterk i partiet. Det er heller ikke gitt at hennes kandidatur som kommende leder ville tjent på at hun satt som nestleder i partiledelsen fram mot valget.
Som frittstående statsråd i mammaperm står Listhaug friere til å holde den avstanden til partiledelsen hun trenger. Helt til den dagen hun kan løftes fram som fornyeren, antiglobalisten – og en motstemme til partiets sittende ledelse.
Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 6 mai 2017
_Svenske tilstander. Vil vi ha dette ogsaa i Norge?_
_Og her ankomst over den Russiske grensen i nord._
WHO and WHAT is behind it all ? : >
Commentary:
Administrator
HUMAN SYNTHESIS