Når starter en Muslimkrig i Europa?/amp
HUMAN SYNTHESIS
email: humansynthesis0@gmail.com
Når starter en krig?
Av: Kent Andersen 25. oktober 2017, 08:13
Bønn utenfor rådhuset i Clichy, en forstad til Paris, 21. april 2017. Myndighetene hadde stengt en «kjellermoske». De har fullmakt til å stenge uautoriserte bønnelokaler. Muslimene i Clichy reagerte med å holde fredagsbønnen utenfor rådhuset. Det er en maktdemonstrasjon og når myndighetene ikke tør å trosse dem, har muslimene vunnet en seier. Foto: Benoit Tessier/Reuters/Scanpix
Ingen under 75 kan huske krig i Norge. Vi ser for oss bomber og granater og folk som løper for livet mens kulene piper konstant rundt ørene, men krig kan være vanskelig å definere. Min salige farmor bodde i Drammen i 1940, og fortalte: «Krig? Det sto i avisen at vi var okkupert og det foregikk kamper rundt omkring, men fuglene kvitret, bussen gikk som før, folk gikk på kafe, og alt var egentlig helt vanlig hos oss.» Noen mener Frankrike er i krig nå, mens andre synes det er en latterlig påstand siden alt er så fredelig. For hva er en okkupasjon, og når starter egentlig en krig?
Terrorplaner blir stoppet nesten daglig i Europa. To unge kvinner ble slaktet ved togstasjonen i Marseille, og venstresiden og massemedia har glemt dem allerede. Fra angrepene i november 2015 som tok livet av 130 mennesker og skadet over 400, til Bastille-dagen da en lastebil drepte 86 og skadet 458, så har krigen vært virkelig for mange i Frankrike. For venstresiden og globalistene er imidlertid alt dette bare enkelthendelser uten sammenheng eller system, og snart går det over. Å snakke om krig er å piske opp hat og redsel, så sånt gjør man ikke. Så hva er riktig? Er Frankrike virkelig i krig?
Innenriksminister Gérart Collomb sa det høyt: «Frankrike er i krigstilstand».
Frankrike har mistet 239 mennesker i islamistiske terrorangrep etter at IS erklærte Vesten krig. Venstresiden ser imidlertid ikke på terroren som krigshandlinger. For dem er islamistisk terror bare en slags «mistolkning» av det ekte islam, utført av fanatikere og sinnsforvirrede, og de regner med at problemet skal gå over bare man øker innsatsen mot utenforskap, og inkluderer islam enda litt mer. For dem er islam fredens religion, og derfor kan ikke islam knyttes til krig mot Europa.
For den skeptiske høyresiden har islam vært i konstant krig og konflikt med vantro i 1400 år, og vi har historisk dokumentasjon som beviser det. Når IS erklærer Europa krig, så er det ikke Europa som bestemmer om det er krig eller ikke. Man kan ikke definere seg vekk fra en angriper, og man kan ikke hevde det ikke er krig, selv om angriperne er langt unna, og dårlig utstyrt. Hvordan kan disse to så vidt forskjellige virkelighetoppfatningene eksistere i samme befolkning? Er det fordi begge har litt rett. Eller er det fordi ekte trusler får folk til å krype inn i kokongen av normalitet og insistere på at alt er bra? Litt som da vi var barn, og dro dyna over hodet fordi den beskyttet mot monstre?
La oss alle minnes Pim og Teo, og aldri slutte med det.
Under normale omstendigheter skulle hele flerkultur-prosjektet blitt stoppet brått og plutselig, etter drapene på Pim Fortun i 2002 og Theo van Gogh i 2004. Deres offer burde vært advarsel nok. Det alene burde vært nok til å skape en tverrpolitisk europeisk front av voksne intellektuelle som sa «hvis islam kan gjøre sånt med hodet til folk, så er islam farlig, og derfor setter vi denne fremmede, politiske religionen i karantene til vi er helt sikre på hva vi står overfor.» Iran viser hva Europa står overfor. Taliban, Al Qaida, Hamas, Boko Haram, IS og hundrevis av andre grupperinger som fyller islamske land viser også hva Europa står overfor. At moderate muslimske troende ikke forstår denne faren selv, forandrer ikke på fakta. Alle mennesker liker å dra en dyne over hodet så de ikke ser hva de deler rom med – sektmedlemmer ikke minst.
Derfor var også Teo og Pims død helt forgjeves. Ingenting er lært. Europeere ligger i stedet i skyttergravene mot hverandre, og krangler om islamsk terror har noe med islam å gjøre. Halvparten har stilt seg på islams side, mens stadig flere av Muhammeds endeløse flokk strømmer inn i Europa uten ID eller ønske om å bli som oss. Å være imot femtekolonnen og overtro fra oldtiden, kalles ikke «sikkerhetspolitikk» eller «fornuft» lenger, men «mangel på moral», «rasisme», «fremmedfrykt» og «islamofobi». Alt for at det flerkulturelle samfunnseksperimentet skal få fortsette enda litt videre, som om ingenting har skjedd. Halve Europa har klikka.
Muslims pray during Friday prayers in the street in front of the city hall of Clichy, near Paris, France, April 21, 2017, after an unauthorised place of worship was closed by local authorities. REUTERS/Benoit Tessier
Bilde: Bildene forteller en historie som ikke når frem i mediene, men som interesserte umiddelbart forstår er viktig. Myndighetene bruker loven,som gir rett til.å stenge «kjellermoskeer». Muslimene svarer med å demonstrere styrken i deres antall og myndighetene tør ikke utfordre dem, selv om offentlige gudstjenester av denne typen er forbudt. Det skremmer folk. Forståelig nok. Muslimene sier: «Dere kan ikke stoppe oss», og myndighetene svarer: «Ikke denne gang». Men når? spør borgerne. Slik er situasjonen over hele Vest-Europa. Hverdagen er fylt av små slag som det sekulære samfunnet taper. En dag vil det være et stort slag. Man trenger ikke lure på hvilken retning denne forsamlingen tilhører når man ser på kjortelen, skjegget og alle kalottene.
En mental gåte uten sidestykke:
Hva gir islam denne kraften til å kortslutte mennesker så totalt? Og ikke bare kortslutte fanatiske troende, men også kortslutte sekulære mennesker og fundamentale ateister? Hvordan får islam velutdannede vestlige mennesker til å unnskylde trusselen mot dem selv, deres egne, deres barns fremtid, og deres eget land og kultur – uten at de tror et sekund på at Allah eksisterer, og uten at de faktisk har konvertert til overtroen selv? Hvordan klarer islam å få kirkens kristne geistlighet til å omfavne den fremmede profeten som opphevet alt Jesus sa? Hvordan klarer islam å snike seg inn i hodet på den sekulære europeiske eliten, og skru av all logikk, skepsis og tanke, så det eneste som er igjen i skallen er Hareide-myke følelser, og en brennende forakt mot egen kultur og meningsmotstandere? Det er uforklarlig.
Hvordan får islam vantro vestlige journalister i alle land til å glemme både kritisk sans, graving, bakgrunn, historiebøker, revolusjonen i Iran og situasjonen i Saudi-Arabia? Hvordan får islam hele den religionskritiske venstresiden til å omfavne den mest totalitære av alle religioner? Hvordan får islams hijabbrigade vestlige feminister til å kortslutte overfor den mest kvinnefiendtlige macho-overtroen i historien? Er det et virus? En parasitt? Er det onde krefter, trolldom, gift eller bare dumskap på gang? De islam-besatte skjønner ikke engang spørsmålet. Ikke en krone forskningspenger blir brukt på gåten. De blir heller brukt på «høyreekstreme» som faktisk ikke lar seg påvirke av denne mentale giften fra oldtiden.
Tusenvis av soldater betyr krig.
10.000 soldater ble utplassert i franske gater etter angrepene på Charle Hebdo og Kosher-supermarkedet i 2015. Tusenvis av franske soldater patruljerer, sikrer og skyter i franske byer her og nå. Frankrike er i krig. Det er derfor soldater patruljerer gatene. Soldater i byer er et sikkert tegn. Det er derfor innenriksminister Gérart Collomb sa det høyt.
Fremmedlegionen er ikke sendt til et fremmed land for å krige nå. De kriger i Frankrike. Eller hva med 1st Régiment de Chasseurs Parachutistes som tidligere har vært utplassert i Afghanistan og Mali. I februar ble de utplassert i Paris, og ble angrepet ved Louvre av en egypter med machete som ropte «Allah er stor». Soldatene ekspederte ham til Allah (som sikkert ikke har noe med islam å gjøre) Nok en enkelthendelse som ikke henger sammen med noe, og som er glemt av de forgiftede. «Sov alle. Det er ikke krig. Du tøyser. Du er hatefull. Se deg rundt, og se så fredelig det er!» Ja det er det, på en måte – men hva så? Hvor lenge? Når starter en krig?
Det er jo nettopp der problemet ligger: Starter en krig først når den blir åpenbar for alle fordi de må flykte fra kamphandlinger? Eller starter en krig snikende og forsiktig når et land mister troen på seg selv og demokratiet, slutter å forsvare seg og sitt, og lar totalitære krefter få makt og mulighet? At alt fortsatt ser rolig ut på overflaten i Frankrike eller Sverige, betyr nemlig ingenting. Det er alltid der kaos starter. Det finnes mange fredelige steder midt i en krig. Bare spør folk i Damaskus. Krig er ikke alltid så åpenbart som folk tror, men det kan fortsatt være krig.
Soldater driver ikke med dialog.
En måned etter Louvre tok en muslimsk terrorist en kvinnelig soldat som gissel mens han rope «I Allahs navn er jeg her for å dø!». Hennes medsoldater innvilget ønsket uten rettssak eller nøling. De lurte ikke på om han var «gal» eller hadde «misforstått islam» før de skjøt. De skjøt for å drepe, for det er det soldater gjør. Det er derfor de er uplassert i franske byer: Ikke for å ha dialog, arrestere eller tenke på menneskerettigheter, men for å drepe. Uten spørsmål. Det er eneste grunn til å utplassere soldater og ikke politi. Det er derfor soldater har maskingevær, og politiet har batong.
Soldater skremmer voldsmenn tilbake til skyggene, for mens politiet har til oppgave å hjelpe folk, arrestere mistenkte og bringe lovbrytere for retten, (eller snakke med folk og danse i gatene med rare kostymer, som jo har blitt en ny standard i det det nye Europa) er soldater politi, dommer og bøddel i ett. Militæret er voldsmonopol på steroider. Militære styrker er siste utvei før portforbud og militære lover. Det har også venstresiden glemt. Men konflikten Frankrike er oppe i nå er ekstra problematisk, for hva skal Frankrike gjøre for å stoppe krigen? Kan Frankrike trekke seg ut av Frankrike? Hvilken koloni skal de oppgi for å tilfredstille de muslimske angriperne nå? Skal de oppgi forstedene i Paris? La kolonistene få det som de vil? Hvordan løser man det der?
Temaet er igjen kolonialisme.
De nye kolonistene i verden er algeriere, tunisiere, marokkanere, somaliere, syrere, irakere, pakistanere, tyrkere, og andre islamske imperialister som har gjort strandhugg i Frankrike og veiver med jihads sorte flagg (som naturligvis ikke har noe med islam å gjøre) over no-go områder i franske byer. Og de har gjort det fullstendig tydelig at de ikke har tenkt å stoppe der. Men krig og kolonisering vil ikke venstresiden snakke om. Det vil fortsette å snakke om forståelse, dialog og mer penger som skal redde flerkultur-prosjektet deres. Da vil problemene forsvinne. Da vil islamistene finne ut at de tok feil og bli europeere. Så naive er disse godfjottliberalistene: Dyna de desperat drar over hodet er god, tykk og trygg, men dette monstret er ekte.
Ingen islamistisk terror uten islamske kolonister.
I fjor sa den sosialistiske statsministeren Manuel Valls «hver dag stopper vi angrep – faktisk skjer det her og nå mens vi snakker om det». Men godfjottliberalistene vil ikke snakke om det heller – terrorangrep som blir stoppet «teller ikke», selv om det skjer nesten hver dag: Tusenvis av muslimske settlere har forlatt Frankrike og andre europeiske land for å kjempe i Syria og Irak. Ingen vet hvor mange som har kommet tilbake. Ingen vet hvor mange sympatisører har sluppet inn. Ingen vet hvor mange millioner muslimske kolonister som bor i Frankrike, men terrortrusselen følger deres ekspansjon, og den truer innvandrere like mye som den truer europeere.
Ingen kan kontrollere islam. Det er nettopp derfor Polen, Tjekkia og Ungarn sier nei til islam. De har lest historiebøker. De kjenner igjen totalitær ideologi fra bitter erfaring, og vet at hvis sånt får lov å bite seg fast, så gnager det løs på land, folk og kultur med våpen i hånd til det vinner, eller blir overvunnet. Pussig nok har ikke tyskerne lært samme lekse. Åpenbart ikke franskmenn heller.
Etterhvert som islam ekspanderer, så ekspanderer også muslimsk terror, og det har pågått siden politisk islam ble gjenoppvekket av ayatollah Khomeini i 1979. De stakkars perserne hadde helt glemt hva islam egentlig er siden politisk islam hadde sovet siden 1924, og det betaler de fortsatt prisen for. Derfor sprer hijab-uvesenet til Khomeini seg ut over hele verden: Det er en markering, som flagg og heraldikk. Nå som islam har kolonier i Frankrike er islam i borgerkrig med Frankrike, og den rammer både franskmenn og innvandrere, for islam gjør ingen unntak: Islam angriper alt og alle som står i veien for islam. Islam er islams eneste mål og mening. Bare islam har virkelig verdi for islam.
Krig mot terror, men ikke en ekte krig altså!
Selv om IS har erklært krig, vil ikke Frankrike godta krigserklæringen. Man sløser bort endeløst med tid, penger og blod, samtidig som man forsøker å identifisere vekk roten til problemet så angriperne ikke blir enda mer angrepsvillige. Vestlige nasjoner utplasserer massive styrker for å eliminere små terrorceller, mens de allierer seg med stater som støtter terroren. Moskeer som indoktrinerer hat mot vantro, beskyttes av de samme soldatene som skal bekjempe hatet. Kristne menigheter, sosialister og homofile gir islam en klem, fordi islam har jaktet på dem i 1400 år. Staten vil beskytte seg mot islamister og terrorister, men ønsker titusenvis av ID-løse krigføre menn fra krigssoner hjertelig velkommen. Så når starter egentlig en krig?
Er det når de første kanonene drønner mot invaderende flåtestyrker? Eller er det når en totalitær ideologi har slått fast at den vil ta over verden, og dens totalitære ledere står på talerstolen og brøler ut sitt hat mot demokrati og frihet, samtidig som alle omkring prater fred, forsoning og brukne gevær, og drar dyna over hodet og håper monsteret bare er på liksom? Det var det som skjedde sist gang i Europa. Det var det som skjedde sist gang mørket ville omfavne alt, og nå gjør man akkurat samme tabbe, av nøyaktig samme grunn: Krig er det veldig sterkt og farlig ord, og vi må jo ikke provosere, bli hysteriske, piske opp hatet eller gi angriperne en unnskyldning for å angripe. Men nettopp det oppmuntrer til angrep hvis verdensherredømmet er målet.
Hvis man ikke forstår når en krig starter, så forstår man heller ikke hva fred koster.
Inspirert av Dan Greenfield:
THE ESTABLISHMENT HAS NOW OFFICIALLY COLLAPSED
Nothing is more uncool than the MSM, NFL, Hollywood.
The Alex Jones Show - OCTOBER 26, 2017 13 Comments
Alex Jones details the most uncool things in our country today: the National Football League, the mainstream media, and Hollywood.
WHO and WHAT is behind it all ? : >
Commentary:
Administrator
HUMAN SYNTHESIS