Når ideologien blender

SKRIBENT, PEDAGOG, HISTORIKER, CAND.PHILOL. FØRSTE DEL AV VOKSENLIVET I FORSVARET.

Av Roy Vega:  18. september 2013   Sist oppdatert: 06:47, 3. jul 2019      

Jeg er vilig til å vedde mye på at Arbeiderpartiet nå blir tvunget til å gjøre en betydelig ideologisk revisjon, men fare for å rive seg helt løs fra egne røtter. Sosialismen fungerer dårlig som salgsvare, og faren for maskerader er reell.

Anmeldt for manglende sikring av gods

Det er et tidsspørsmål før Arbeiderpartiet blir tvunget til å skifte ut store deler av grunnmuren: Både arbeideren og bevegelsen har stivnet i en form som hadde en snedig mellomlanding med Thorbjørn Jaglands og Terje Rød-Larsens «Det norske huset». Men det ble enda mindre lesbart under lansering av miljømetaforer og multikulturalisme, før den endelige buklanding under begrepet "globalisme". Med en kapitalistisk bunnklang så ekstrem at det må mye mer enn en Einar Førde til for å snekre dobbelt bunn og regisere stadig nye maskerader. Dessuten er det heller ingen Gro som gå foran og være bjelleku, med en arbeiderbevegelse markert med armsving opp og ned flytrapper. Kort sagt, det går mot et ideologisk paradigmeskifte på dypet i Arbeiderpartiet. Og jeg tror vi kommer til å få se helt nye ansikter.

Jeg har i all beskjedenhet skrevet en hel bok, "Når ideologien blender", med kritisk blikk på Arbeiderpartiets ideologiske ballast. Det er faktisk lov. Der viser jeg blant annet til den religiøsitet, eller religionserstatning, som etter hvert ligger i stadig mer hektisk, rar beskyttelse i nokså primitive motstøt overfor kritikere av en doktrine som kritisk sett har forvoldt så uhorvelig mye lidelser for så mange mennesker, forfølgelser, massedød i GULag-leire i Russland, og tilsvarende konsentrasjonsleire og massive forfølgelser i Kina og Asia forøvrig - at det hele burde tilhørt den historiske skraphaugen.Annonse

Nå kan en innvidd, og ideologisk skolert skikkelse i Arbeiderpartiet ile til og hevde at dette er et tilbakelagt stadium. Jeg vil imidlertid peke på at det ligger en ildrød tråd gjennom Arbeiderpartiet historie en ikke kan slite av uten samtidig å miste kontakt med røttene og konseptet som sådan. I dette ligger en stor utfordring i møte med nye generasjoner som ikke er så familiære med å bruke arbeideren som retorisk slegge for samfunnsforandring der en ny elite kommer ut på topp.

Elitekulturen er reell

I teori og praksis er sosialismen et system der parti,stat, fagforeninger og medier har en tendens til å flyte sammen til en ny elite, en egen herskerklasse som strør rundt seg med abeider-metaforer, mest fordi denne arbeideren er gjort et viktig redskap i en omhyggelig predikert og utskrevet prosess der en ny elite skal erstatte den gamle. Stadig med henvisning til en historikk og en ideologi (Marx og Lenin) som ikke viser noen toleranse for politisk opposisjon. Snarere tvert i mot: Den skal undertrykkes.

Elite-tendensen er gjenkjennelige fenomener fra en rekke sosialistiske erfaringer. Denne eliten har blitt til en ukultur som gjennom historien har avgitt betydelige demokratiske underskudd. I flere land har folkemord og terror blitt en del av det politiske uttrykket, stadig under taktfaste marsjer og paroler om arbeidere og klassekamp, under blodrøde faner. Tonen er den samme, om marsjen mot målet varierer i tid og rom.Annonse

Men slik har ikke sosialismen blitt spesielt salgbar inn mot et nytt årtusen, selv med forsøk på å maskere og distansere seg fra de ideologiske røttene og grunnmuren i eget byggverk. Kanskje i håp om å hjelpe en halvreligiøs, ideologisk anakronisme inn i et nytt årtusen har maskeradene kommet, fra multikulturalisme til globalisme. I begge tilfeller ligger gammel ideologi knyttet til den internasjonale sosialismen i bunnen.

Nå har det over en periode samtidig vært tendenser til å stemple ut kritikere som ekstremister, fordi de har tillatt seg å opponere mot et Arbeiderparti-snekret innvandringsregime som synes noe naivt, i forhold til mulighetenes kunst knyttet til integrering; kanskje i særlig grad i forbindelse med ikke-vestlig innvandring. Det å luke ut hele temafeltet, og hele kostnadssiden, med trygdeordninger og annet, kan på lang sikt utarte til en sosial tragedie. Bare fordi man er redd for å gi Carl I. Hagen rett på en del punkter? Dette blir for dumt. Endatil med innvandrerne som en uskyldig tredjepart.

Men trekk dette fram, og risiker angrep fra de nyreligiøse 'multikulturalistene', som nokså febrilsk har forsøkt å relansere den internasjonale sosialismen i en maskerade, skiftevis kalt multikultur og globalisme. Begrepet «sosialisme» er nemlig ikke så salgbart lenger. Spør SV!Annonse

Men ideologisk er dette beleilig, da man enkelt kan introdusere den tidligere sjefsdeolog Edvard Bulls postulater om å skvise kristne identitetsmerker i eksisterende kultur. Slikt hindret nemlig arbeideren fra å løsrive seg fra båndene til kjernefamilien, egen kultur som stort sett var spekket med kristne identitetsmerker. Altså intet mindre enn en rivaliserende ideologi. Edvard Bull senior, som døde i 1932, hadde det til felles med Frankfurterskolen og kannestøpere bak eurokommunismen, som Antonio Gramsci og Palmiro Togliatti – at han la stor vekt på å redusere kirkens rolle i kulturlivet. Denne, opprinnelige eurokommunistiske variabelen ligger i sin helhet i partiet SVs støpeform, delvis hjulpet fremover av partibyggende organer som stiftelsen og tidsskriftet Orientering, og ikke minst SV-forløperen Sosialistisk Folkeparti. (SF).

Om vi ser på Arbeiderpartiets egen historie og ikke minst ideologiske linjer og føringer i tiår etter tiår, finner vi som tidligere anført snart en lysende rød tråd som hjelper oss til å forstå partiets store utfordringer inn i et nytt årtusen, der arbeider-metaforene har stivnet. Religiøsiteten har overtatt, og sårbarheten overfor kritikk på det ideologiske feltet tilsvarende eiendommelig.Annonse

Blodrøde faner over en vei brolagt med tragedier

Å holde oppe en arbeiderbevegelse på et slikt grunnlag kan nemlig lett bli anstrengt, der fraser, slagord, metaforer og relaterte modeller ikke lenger blir forstått. Dessuten er nye generasjoner farlig kunnskapsløse, når det gjelder det meste av kontekster som gjorde at Arbeiderpartiet gradvis fikk et menneskelig ansikt, der sosiale krav og ordninger kommer på plussiden når deler av historien skrives. Alt er nemlig ikke helt galt med Arbeiderpartiet, om det kan begynne å virke slik i det vi tar historien til hjelp.

Fra Komintern til Fedynsky

Av innholdet ellers i min boken om Arbeiderpartiet: Tiden i den Kommunistiske Internasjonale (Komintern), 30-årene og introduksjon av planøkonomi, påvirkningen fra Stalin, 1940, etterkrigstid og enda mer planøkonomi, statlig industrialisering, press fra Moskva, nye ideologiske brytninger, det økonomiske skisma under Einar Førde, med KGB til Barentshavet, politiske maskerader, Det Norske Huset, Kiss and cry med Yassir Arafat ,Nobels Fredspris og sikkerhetspolitisk brist foran 22.juli.

Avsluttende del: Siste seilas i Barentshavet, med en ny delelinje som gav Putin-Russland ett av verdens klart største gassfelt, nå kalt Fedynsky. Uten diskusjon, og uten at Stortinget var på det rene med egenverdien i det området Norge her gav fra seg, stikk i strid med et midtlinje-prinsipp det samme Norge har frontet internasjonalt. I del 4 av min bok spør jeg om det brast igjen, i møte med press fra Moskva? Vi gav fra oss ett av verdens klart største gassfelt, Hjalmar Johansen-strukturen, nå kalt Fedynsky, for å tekkes russerne i Barentshavet og ellers. Dette på et bakteppe med en Gråsone der KGB i bokstavelig forstand var på alle sider av bordene i utenriksdepartementets rettsavdeling og havrettssekretariat.

Først var storspionen Gunvor Galtung Haavik sekretær for Jens Evensen. Senere overtok Arne Treholt som Evensens sekretær! Russerne fikk akkurat tilstrekkelig tid til å finne ut hva som skjulte seg av gassreserver i Gråsonen, mens Norge ble holdt på behørig avstand, hjulpet av innsidere i UD.

Javisst er «Når ideologien blender» kritisk nok. Men jeg kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å skrive ut en hel debattbok på dette forsømte feltet, under et øredøvende fravær av tilsvarende fremlegg. I dette ligger kanskje en noe ufortjent eksklusivitet.

Hvordan skal Arbeiderpartiet lære av sine feil og historiske brølere, om ingen våger å peke på dem i en mer bred sammenheng? Mitt bidrag er ikke noe historisk storverk, men likevel – vi må lære av vår historie! Arbeiderpartiet har nokså ubeskjedent vært en del av den i nesten hundre år. Da er det sannelig på tide å sette kritiske spørsmål. Og la dette være klart: Mitt bidrag er ikke vondt ment, selv om polemikken her og der nok kan bli noe umusikalsk, der saksfremleggene kanskje har stått seg like godt på egen hånd.

Boken finnes nå som forsmak – som ebok, og senere i oktober – i form av en mer ordinær bok.

Roy Vega

18. september 2013

WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.

Commentary:

Administrator

HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.

The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.