SLAVEKJOEPEREN ALI HUSSEIN
NORD-IRAK (NRK): For Ali Hussein er det bare en ting som er viktig; få flest mulig jesidier kjøpt fri fra IS, men det var ei lita jente som satte dypest spor.
NRK - PUBLISERT 5. MAI KL. 16:28
Sidsel Wold@SidselWoldJournalist
– Hallo Abu Barah? Er alt bra med deg, bror?
Ali Hussein holder mobilen tett til øret. Han forsøker å høre stemmen i den andre enden.
– Du sier du har 19 jesidier, og at fem av dem er klare. Er de kvinner eller barn? Og hva krever du for dem?
Ali snur seg mot oss som sitter i baksetet på bilen. Vi er på veien mot grensen til Syria. Han er jesidi og egentlig arabisklærer, men nå bruker han tiden på å forhandle om kjøp og salg av kidnappede jesidier.
Kjøper av IS
Det er terrorgruppen IS Ali kjøper jenter av, og han gjør det for å hente dem hjem til frihet. Men mobilforbindelsen er dårlig, og Ali og IS’ forhandler Abu Barah går over til talemeldinger.
Dermed hører alle i bilen alt som sies i menneskehandelen som varer i nesten tjue minutter.
De to snakker om tenåringsjenter som om de skulle være husdyr, mens vi kjører langs vårgrønne sletter i lett regn i kurdisk Nord-Irak. Mens Ali vil redde jentene, er Abu Barah ute etter å tjene mest mulig penger på dem.
Sjåføren svinger bilen inn til siden og parkerer ved et gjørmete jorde, for Ali vil ha ro mens de sender beskjeder frem og tilbake.
– De fem er jenter. Alderen deres er 17, 18 og 20 år. To er 16 år. De er fremdeles jenter. Forstå meg rett, de er fremdeles jenter, bedyrer IS’ mann.
Med jenter mener han at de fremdeles er jomfruer. Men han lyver, kommenterer Ali til oss, før han leser inn en ny melding på mobilen.
– Hva vil du ha for dem?
– Prisen for hver av dem er 9000 amerikanske dollar, OK? Og da leverer vi dem på grensen. Etter det har vi ikke noe ansvar for dem, sier den skurrete stemmen til Abu Barah.
I forsetet sitter Ali med mobilen og lytter til IS-mannen, som befinner seg i Azaz i Syria.
Saudiaraberne som holder de 19 jesidiene fanget, må sende Ali videoer som beviser at de fem aktuelle jentene er i live. Han må få navnene for å ringe foreldrene, som må begynne å samle inn 9000 dollar om de vil få tilbake døtrene sine igjen.
– Om jeg ikke måtte, hadde jeg aldri snakket med denne fyren og i alle fall ikke kalt ham bror, sier Ali mens han ser på oss.
Det er ikke med noen stor glede Ali redder sine egne på denne måten, og han hadde ikke noe særlig lyst til å gjøre denne jobben. Men han tror alle i hans sted ville gjort det samme for å redde mennesker.
Vi andre sitter tause i bilen etter at forhandlingene om slavene er over. Denne menneskehandelen skjer nå.
Var selv fange
Da terrorgruppen IS kom til jesidienes landsbyer i august 2014 drepte de og kidnappet tusenvis av menn, kvinner og barn. IS-krigere tok også med seg Ali til Syria. Der ble han tvunget til å konvertere til islam. Om kveldene satt de sammen «som brødre og snakket om islam», forteller han, og Ali lot som om han forlot sin egen religion for å bli muslim.
I Syria ble han godt kjent med tre menn i IS, en tunisier og to syrere. Etter to uker greide Ali å rømme fra fangenskapet. De tre IS-kontaktene var skuffet over at han sviktet både dem og islam. Men samtidig så de nye muligheter.
De kunne tjene gode penger på å selge ham jesidijenter som ble holdt som slaver av IS. Snart tikket det første tilbudet inn på Alis mobil. En IS-mann som het Abu Muslem sendte et bilde av en jente som het Hiam. Deretter mottok han bilder av jesidigutter og jenter nesten hver dag.
Nå, fire år senere, driver han fremdeles noe motvillig med denne menneskehandelen.
For å kunne redde jenter fra en grufull tilværelse som slaver hos terrorgruppens krigere fikk Ali en IS-kontakt til å opprette en falsk profil med syrisk nummer. Dermed fikk han innpass i en WhatsApp-gruppe der jesidier ble kjøpt og solgt.
Selger barn
En dag i 2016 mottok han en video om et salgsobjekt som satt spor.
Rahaf på bare 6 år var lagt ut på markedet.
En mann som het Abu Khader fra al-Nusra fronten, med bånd til Al Qaida, la igjen denne meldingen på Alis mobil:
Vi ble enige om 45.000 dollar fra begynnelsen. Ali, jeg fortalte deg at jeg er i Raqqa og jeg vet hvor mye de betaler. De selger jenter for 20.000–30.000 dollar for å voldta dem. Og jeg fortalte deg at det finnes oppkjøpere i Tyrkia som tar organer fra jenter som de kjøper for 60.000–70.000 dollar for å selge kroppsdeler. Men jeg har ikke lyst til å selge til dem, fordi de kommer til å drepe henne.ABU KHADER
Men 45.000 dollar, nesten 400.000 kr, var en uoppnåelig sum for familien. Det ble ikke noe av handelen og Ali Hussein greide ikke redde jenta i barnehagealder som var lagt ut for salg i rød joggedress brodert med stjerner og rosa hijab over håret.
Rahaf forsvant og ingen visste hva som skjedde med den lille jenta de neste årene. Men hun ble aldri glemt.
Prisen for en jente
Det kan ta flere måneder å forhandle fri en jente, men når en avtale er klar må selgeren sørge for å levere jenta til en tredjepart. Ofte fungerer kurdiske militser som en mellomstasjon der familiemedlemmer kunne hente henne.
– Når IS-medlemmer solgte jentene mellom seg lå prisen på 5000 dollar. Jenter som ikke var så pene kunne kjøpes for 2000 dollar, forteller Ali.
Men før de nådde Ali hadde mange blitt solgt flere ganger og prisen hadde steget til 10.000 dollar.
Det er ikke enkelt for fattige jesidifamilier å betale disse summene. Landsbyene deres er ødelagt av krig og familiene lever i flyktningleirer. Ytterst få har jobb med inntekt. Derfor måtte mange låne enorme beløp av slekt og venner for å kjøpe fri et familiemedlem.
Til salgs igjen
Tanken på den lille jenta i fangenskap plaget fortsatt Ali.
To år senere, i 2018, dukket hun opp på markedet igjen. Hun hadde vokst fra barnehagealder til ei jente på 8 år. Hun skulle ha gått i 2. klasse på skolen nå.
Men i stedet var hun fange hos jihadistene i Jabat al-Nusra.
Nå ville al-Nusra Fronten selge henne for 18.000 dollar, litt over 155.000 kr. Ali videreformidlet tilbudet til Rahafs far. Nå var prisen overkommelig, og faren la ut på en tiggerrunde for å få se datteren sin igjen.
Først hadde Rahaf bodd sammen med moren sin hos en IS-kriger i Raqqa. Men etter ett år bestemte en IS-domstol at Rahaf skulle tas fra moren. Ingen hørte noe fra Rahaf fra hun var 6 år til hun dukket opp i WhatsApp-gruppen to år senere.
Da tid og sted for overlevering var avtalt og penger betalt, kunne Ali endelig dra å hente henne i Azaz, i Syria.
Ali viser meg videoen han tok da Rahaf kom hjem til mor og far etter å ha vært i fangenskap i fire år. Faren omfavner henne så hardt han bare kan. Han gråter av glede, lettelse og sorg. Han kysser henne på kinnet flere ganger. Men så skjer noe uventet.
Rahaf vender seg bort fra faren og gnir bort kyssene av kinnet sitt med hånden som om det er noe ekkelt. Eller som om han er en fremmed mann hun vil bort fra.
Hva har Rahaf opplevd i fangenskapet? Eller hadde hun glemt faren sin?
Moren kommer inn i rommet og omfavner datteren. Det er som om hun aldri mer vil slippe henne igjen. Men nå er ikke Rahaf avvisende.
På vei
Dagen etter kjøpslåingen om de 19 jesidijentene i veikanten, setter vi oss i bilen igjen.
Ali skal se hvordan det går med lille Rahaf. På veien mot flyktningleiren stopper vi for å kjøpe sjokolade og kjeks til familien. Ali kjøper den største rosa teddybjørnen noen har sett.
Det har gått åtte måneder siden han reddet.
– Da vi reddet henne hadde hun glemt kurdisk. Hun snakket bare arabisk med syrisk dialekt. Men nå har hun lært seg en del kurdisk igjen, forteller Ali der han sitter i baksetet sammen med den enorme bamsen.
Vi kjører på en humpete vei langs jordene i et slags ingenmannsland før vi ser de første hvite konteinerne i Rwanga-leiren. Regnet har stoppet. Vaktene lar oss passere i den godt bevoktende leiren.
Grusveiene som går mellom alle de hvite konteiner-husene er brede. Ali finner frem til riktig hus og han tar med seg bamsen ut av bilen.
– Hvor er Rahaf, spør han barna som løper mot ham.
Så kommer hun ut på den sølete veien. Hun har pyntet seg i en grå kjole. Ali roper på henne, men hun snur seg sjenert bort.
– Husker du meg ikke? Spør Ali med et smil.
Nysgjerrige barn samler seg rundt gjesten med den rosa teddybjørnen.
Rahafs far står i døren, mens en nabo spør hvem som kommer.
– Dette er smugleren som reddet Rahaf, sier faren smilende.
– Vi er ikke smuglere, vi er redningsmenn, kommenterer Ali irritert. Mange tror nemlig at han tjener penger på handelen med IS, men det gjør han ikke. Han driver humanitær hjelp, sier han.
– Om jeg hadde tjent penger på dette, hadde jeg ikke måttet bo i huset til søsteren min. Da hadde jeg hatt bil og en egen leilighet, sier han.
Vi blir invitert inn til familien på fem. Gulvet er dekket av et vakkert rødt teppe, lik dem du ser i moskeer. Langs veggene ligger madrasser, slik det er i tradisjonelle kurdiske og arabiske hjem. Vi setter oss på madrassene. Snart kommer Bahar, moren til Rahaf, med søt kurdisk te.
Da terrorgruppen kom til Sinjar i august 2014 tok de med seg Rahaf, broren og moren.
De ser vennlig på oss fremmede besøkende. Denne familien har gått gjennom en tid få utenfra kan sette seg inn i. Men ingen bitterhet eller sinne preger dem.
Familien kan prise seg lykkelig for å ha hverandre igjen, det er ingen selvfølge for jesidiefamilier i dag. Men sinnene deres vil for alltid være preget av tiden i fangenskap og all uvissheten. Og ingen i rommet vet helt hva Rahaf har vært gjennom.
Løsepenger
Det har kostet å få familien tilbake fra terrorgruppenes fangenskap.
– Jeg betalte også for to svigerinner, tre søstre og min mor, og jeg betalte for de tre, sier faren og peker mot Rahaf, kona og sønnen.
De tre alene kostet 43.000 dollar, altså 370.000 kr.
Når en jesidi er kjøpt fri, må familien dokumentere kjøpet hos Kontoret for Kidnappede Jesidier i byen Duhok i kurdisk Nord-Irak. Familien får refundert løsepengene til terrorgruppene av de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak (KRG). Familiefaren har fått tilbakebetalt alt, unntatt de 43 000 dollarene han måtte betale i løsepenger for å få kone og barn hjem.
Rahaf smiler sjenert mot Ali. Hun er blitt ni år nå.
– Har du lært kurdisk nå? Går du på skolen? Vil Ali vite.
Rahaf sier ikke mye, bare nikker. Hun går i første klasse nå.
– Men det er ikke bra om du glemmer arabisk, minner arabisklæreren om.
Hun sitter på farens fang og smiler lykkelig når han klemmer henne.
Familien skal begynne et nytt liv i Australia.
Men Ali blir i Nord-Irak, og mobilen hans ringer i ett sett. IS-forhandlere tilbyr varer og han vil redde fler fra sitt eget folk.
Fremdeles er rundt 3000 jesidier savnet. Ali mener at mange av de savnede lever og at flere kan kjøpes fri. Han har fremdeles mye å gjøre.
WHO and WHAT is behind it all ? : >
The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehavior acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.
Commentary:
Administrator
HUMAN SYNTHESIS
All articles contained in Human-Synthesis are freely available and collected from the Internet. The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator. Disclaimer: The contents of this article are of sole responsibility of the author(s). Human-Synthesis will not be responsible for any inaccurate or incorrect statement in this article. Human-Synthesis grants permission to cross-post original Human-Synthesis articles on community internet sites as long as the text & title are not modified.
The source and the author's copyright must be displayed. For publication of Human-Synthesis articles in print or other forms including commercial internet sites. Human-Synthesis contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available to our readers under the provisions of "fair use" in an effort to advance a better understanding of political, economic and social issues. The material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving it for research and educational purposes. If you wish to use copyrighted material for purposes other than "fair use" you must request permission from the copyright owner.
TILBAKE TIL HOVEDMENYEN - BACK TO THE MAIN MENU