Stortings-interpellasjon re. STASI fra Anders B. Werp:/amp

HUMAN SYNTHESIS
email: humansynthesis0@gmail.com


Interpellasjon fra representanten Anders B. Werp til justis- og beredskapsministeren



Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2014 kl. 10 Dato: 16.06.2014 Dagsorden

Sak nr. 11 [13:43:57]

alt

Interpellasjon fra representanten Anders B. Werp til justis- og beredskapsministeren: «Den 9. november er det 25 år siden Berlinmuren falt. I perioden 1969–89 ble det sendt 1 920 spionrapporter til Øst-Tyskland om norske forhold. Forskere ved Stasi-arkivet i Berlin mener at rundt 30 av spionene var norske. Ingen norske borgere er dømt for denne spionasjen.

Den kalde krigen er en viktig del av vår nære historie. Kunnskap om nordmennene som spionerte for diktaturene bak jernteppet, er relevant for en økt forståelse for radikaliseringsprosessene som fører til at man aktivt motarbeider demokrati til fordel for undertrykkende samfunnssystemer. Strafferettslig er trolig de fleste sakene foreldet. En viktig nøkkel til å søke målrettet i Stasi-arkivet finnes i Rosenholz-kartoteket, som CIA har hånd om. CIA utleverte den tyske delen av kartoteket til Tyskland i 2003.
Vil statsråden ta initiativ til å få utlevert alle registrerte opplysninger om norske borgere i Rosenholz-kartoteket fra amerikanske myndigheter?»

Talere

Anders B. Werp (H)[13:45:32]Hovedinnlegg
Statsråd Anders Anundsen  [13:54:33]Hovedinnlegg
Anders B. Werp (H)[14:01:19]Hovedinnlegg
Statsråd Anders Anundsen  [14:04:11]Hovedinnlegg
Hårek Elvenes (H)[14:05:41]Hovedinnlegg
Anders B. Werp (H)[14:08:06]Hovedinnlegg
Statsråd Anders Anundsen  [14:08:59]Hovedinnlegg

Anders B. Werp (H) [13:45:32]: Den 9. november er det som sagt 25 år siden Berlinmuren falt. Øst-Tysklands befolkning hadde fått nok av undertrykkelsen og samlet seg under parolen «Vi er folket» – «Wir sind das Volk». Kraften var uimotståelig, og den kommunistiske illusjonen var sjanseløs mot befolkningens fredelige ønske om frihet. Det er svært sterk symbolikk i dette, og 25-årsjubileet er en markering av demokratiets seier over diktaturet.

Denne interpellasjonen dreier seg om Øst-Tysklands spionasje mot Norge. I perioden 1969 til 1989 rapporterte mer enn 300 Stasi-agenter om norske forhold. I alt ble 1 920 rapporter sendt til det kommunistiske Øst-Tyskland, en fiendtlig stat. 85 pst. av rapportene gjaldt politiske forhold, forsvar og etterretningstjenesten i Norge. Denne usynlige invasjonen av landet pågikk helt til murens fall i 1989. Forskere ved Stasi-arkivet i Berlin mener at over 30 av agentene var norske borgere. Ingen er dømt i Norge.

Har dette relevans i dag, spør kanskje noen. Absolutt – og det i svært stor grad, fordi dette er en del av vår nyere historie som for det meste er uutforsket. Den kalde krigen har formet landet vårt både politisk og kulturelt. Vi må systematisere og dokumentere lærdommene fra denne perioden. Hva fikk flere titalls nordmenn til å spionere for et autoritært samfunnssystem og en fiendtlig stat, mens de selv kunne nyte godt av friheten i et demokrati og en rettsstat?

Var det slik at så lenge man var overbevist om at den radikale sosialismen representerte det objektivt gode, kunne det aksepteres noen ofre? Undertrykkelsen ble jo gjort i den rette doktrinens navn, må vite. Så man ikke framveksten av organisasjoner som Stasi som alarmerende? Da Øst-Tyskland kollapset i 1989, er det estimert at Stasi hadde 91 000 ansatte og 189 000 uoffisielle medarbeidere – agenter. Stasi regnes som en av etterretningshistoriens mest effektive organisasjoner på sitt felt og den østtyske befolkningen som den mest overvåkede befolkning noensinne.

Førstegangsvelgerne ved stortingsvalget i 2009 var de første som er født etter murens fall. De har dermed ingen egne referansepunkter til den kalde krigen. En undersøkelse blant svenske ungdommer nylig viser at 22 pst. anser kommunismen som en demokratisk samfunnsform. I den samme undersøkelsen svarer 95 pst. at de kjenner til Auschwitz, men 90 pst. kjenner ikke til Gulag. Det kan tyde på at det er store hull i den oppvoksende generasjons basiskunnskap om vår nyere historie. Dette forsterkes av at temaet har liten oppmerksomhet i media og i vitenskapelige kretser. Med noen hederlige unntak er det svært få norske journalister og forskere som har engasjert seg på dette området.

I forrige uke la regjeringen fram sin handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, et offensivt og viktig dokument. Det er interessant å lese at mange av de psykologiske og samfunnsmessige faktorene som driver personer inn i en radikaliseringsprosess, nå er de samme som før, uavhengig av politiske, ideologiske eller religiøse drivkrefter. Det er derfor en viss sammenheng mellom den kalde krigens spioner for kommunismen og dagens fremmedkrigere.

Svermeriet for det autoritære er altså ikke noe nytt, men skal vi hindre at svermeriet blir til aktiv handling, må vi forstå mer om motivasjonen for radikalisering. Vi har altså en viktig kilde for denne forståelsen i vår nyere historie.

Jeg mener vi har en dyp forpliktelse til å søke den kunnskapen, sannheten og erfaringen som har formet landet vårt, også om den kan være ubehagelig eller vanskelig tilgjengelig, og særlig når dette kan gi bidrag til en bedre forståelse av hvordan vi skal møte de drivkreftene som truer våre verdier og vårt samfunn.

alt

Store deler av Stasi-arkivet er intakt. Da skulle man tro det var ganske enkelt å identifisere de norske spionene. Så enkelt er det ikke. De dokumentene som Stasi rakk å destruere i de kaotiske månedene etter murens fall, var i stor grad fra nettopp utenlandsetterretningen. I tillegg må man ta i betraktning arkivets kolossale omfang. Arkivet utgjør i dag 111 hyllekilometer med dokumenter samt millioner av foto, filmopptak, lydopptak og andre objekter. I tillegg har man funnet over 15 000 store sekker med makulerte dokumenter.

Denne interpellasjonen dreier seg om at norske myndigheter skaffer seg de nødvendige nøkler for å kunne søke målrettet i dette enorme arkivet. Slike nøkler finnes nemlig i det såkalte Rosenholz-kartoteket, som CIA under uklare omstendigheter fikk hånd om i løpet av Øst-Tysklands sammenbrudd i 1990.

Dette er en samling med mikrofilmede kartotekkort med opplysninger om i Stasis øyne interessante personer og om reelle Stasi-spioner.

Kartoteket inneholder tre typer kort: Det er F-16-kort, som er en bruttoliste med interessante personer for Stasi, det er de såkalte F-22-kortene med aktive agenter, og det er de såkalte statistikkortene, som inneholder kodenavn, agentkategori, dato for verving, motiv for verving, osv. Disse kortene utgjør en helhet, og en eventuell overlevering til norske myndigheter må inkludere alle tre typene.

CIA utleverte den tyske delen av kartoteket til Tyskland i 2003.

La meg presisere en viktig ting: Rosenholz-kartoteket er først og fremst et personregister og i mindre grad et spionregister. Kartotekets viktigste egenskap er at det gjør det mulig å søke målrettet og mye mer presist i det store Stasi-arkivet.

La meg også kort komme inn på det strafferettslige. Spionasje foreldes etter 25 år. Rosenholz-kartoteket ble i all hovedsak ajourført siste gang i begynnelsen av 1988. Det er mer enn 25 år siden, og det svekker trolig kartotekets verdi som kilde for straffeforfølgelse isolert sett. Murens fall 9. november 1989 har antakelig liten relevans strafferettslig. Derimot er 31. mai 1990 viktig. Denne dagen ble kodeordet «Wittenberg» gjentatt tre ganger over Stasis radiosamband – så stillhet. Det betød øyeblikkelig avvikling av all utenlandsk etterretningsvirksomhet. Stasi var fra det øyeblikk historie.

Seks dager tidligere hadde det samme skjedd med Øst-Tysklands militære etterretning.

Det er på denne bakgrunn jeg stiller følgende spørsmål til justisministeren: Vil statsråden ta initiativ til å få utlevert fra amerikanske myndigheter alle registrerte opplysninger om norske borgere i Rosenholz-kartoteket?

Statsråd Anders Anundsen [13:54:33]: La meg først få lov til å takke for interpellasjonen og også uttrykke at interpellanten viser en stor innsikt og forståelse i denne problemstillingen. I likhet med interpellanten er jeg opptatt at man gjennom studier av historien generelt kan forstå bedre hva som skjedde under den kalde krigen, og også hvilke faktorer som påvirket hendelser og utvikling.

alt

DDRs statssikkerhetstjeneste og utenlandsetterretning, Stasi, hadde en omfattende aktivitet både mot DDRs egne borgere og mot andre land – også Norge. Selv om deler av arkivet, som interpellanten var inne på, ble ødelagt i 1989/1990, er mesteparten fortsatt intakt, og den bevarte delen av arkivet utgjør 111 000 hyllemeter – eller 111 hyllekilometer, som interpellanten sa – med dokumenter, hvorav 39 millioner kartotekkort. Det eksisterer dessuten 1,8 millioner foto og titusenvis av film- og lydopptak. Arkivmaterialet som i dag finnes i Stasi-arkivet, representerer for forskere et viktig supplement til andre kilder som stammer fra vestlige land under den kalde krigen. Det er ikke tvil om at det i dette materialet også finnes informasjon som kan kaste lyd over norske forhold.

I Stasi var det avdeling HVA som var ansvarlig for utenlandsspionasjen. HVA førte kartotek over sine agenter og såkalte uformelle medarbeidere. Arkivene i Stasi var bygget opp slik at dokumenter, rapporter mv. refererer til kodenavn og registreringsnummer på disse. Uten tilgang til kartotekkortene, som bl.a. viser hvilke personer som skjuler seg bak de enkelte kodenavnene eller registreringsnumrene, er innholdet i materialet som finnes i Stasi-arkivene, vanskelig tilgjengelig.

De originale kartotekkortene skal ha blitt ødelagt etter Berlinmurens fall. HVA skal imidlertid allerede i 1988 ha mikrofilmet kartotekkortene og lagret dem på CD-ROM-er. Uten at man vet nærmere om omstendighetene, skal disse i 1992 ha befunnet seg hos den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Det er dette materialet som benevnes – som også interpellanten veldig tydelig har sagt – som Rosenholz-filene. Etter det man kjenner til, er det tale om totalt 381 CD-ROM-er med totalt mer enn 300 000 filer. Rosenholz-filene omfatter tre typer kartotekkort: F-16, F-22 og statistikkort – som interpellanten selv gikk gjennom betydningen av.

Det er altså avgjørende at en har tilgang til alle tre kartotekkortene for å få et komplett sett med nøkler til Stasi-arkivene.

I forbindelse med sammenslåingen av de to tyske statene i 1990 ble det opprettet en sentral myndighet i Tyskland som skulle ta hånd om Stasi-arkivene. Amerikanske myndigheter har gitt enkelte andre land tilgang til Rosenholz-filer om landets egne borgere. Tyskland mottok selv kartotekkort om tyske borgere i 2003. Også Danmark og Sverige skal ha mottatt kartotekkort om sine borgere. Etter det jeg har forstått, har det vært som ledd i en strafferettslig etterforskning.

Spørsmålet om å innhente Rosenholz-filer var også gjenstand for en interpellasjon i desember 2011 fra representanten Werp til daværende justisminister. Hun ga da uttrykk for positivitet til å avklare mulighetene for å få tilgang. Jeg har gjennomført noen undersøkelser i departementet og kan konstatere at det har skjedd lite etter den interpellasjonen, uten at jeg kan redegjøre nærmere for årsaken til det.

Jeg mener det er både riktig og viktig at det nå rettes en henvendelse til amerikanske myndigheter for å få tilgang til de tre typene kartotekkort som interpellanten har redegjort for. I departementet er vi allerede i gang med forberedelsene til en slik henvendelse. Jeg mener også at man skal undersøke mulighetene for å få tilgang til kartotekkort om andre personer som hadde tilknytning til Norge, f.eks. gjennom bosetting, i den tiden DDRs utenlandsetterretning var operativ. Dette begrunner jeg med at slike personer kan ha ervervet norsk statsborgerskap på et senere tidspunkt, f.eks. etter Berlinmurens fall.

Når det gjelder dette, må jeg naturligvis understreke at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan amerikanske myndigheter vil stille seg til å gi tilgang til andre lands borgere med tilknytning til Norge. Det primære siktemålet med en henvendelse til amerikanske myndigheter vil være å sikre et viktig historisk materiale for forskere. Aktivitetene til Stasi er knyttet til DDR-staten, som brøt sammen i november 1989, altså for snart 25 år siden. Eventuelle straffbare handlinger vil, som også interpellanten var inne på, sannsynligvis være strafferettslig foreldet allerede, men vil uansett være det i løpet av et års tid.

I denne sammenheng må jeg understreke at det uansett vil være påtalemyndigheten som vurderer en eventuell beslutning om etterforskning dersom det skulle komme for dagen opplysninger før foreldelsestiden som skulle aktualisere det. Man kan imidlertid ikke utelukke at det for noen personer vil kunne ha konsekvenser, f.eks. for sikkerhetsavklaring dersom vedkommende i dag sitter i en stilling hvor det er nødvendig.

Jeg har informasjon om at vi rett i forkant av denne interpellasjonen faktisk allerede har iverksatt en del tiltak for å oppnå kontakt med de amerikanske myndighetene. Vi vet ikke hvordan de vil stille seg til en norsk henvendelse ennå, men basert på at flere andre land har fått tilgang, er jeg optimistisk til tilbakemeldingen som vi etter hvert vil få fra amerikanske myndigheter. Vi vet imidlertid ikke om det vil bli stilt vilkår for hvordan et slikt materiale skal forvaltes på norsk side. Uansett vil den videre forvaltningen måtte avklares nærmere i den kommende prosessen.

Jeg vil takke interpellanten Werp for hans store engasjement over lang tid i saken, og dernest vil jeg også understreke at vi vil rette denne henvendelsen til amerikanske myndigheter. Egentlig kunne da kortsvaret på denne interpellasjonen vært «ja».

Anders B. Werp (H) [14:01:19]: La meg først takke statsråden for svaret. Det er et veldig godt svar basert på et solid faktagrunnlag og en betydelig porsjon initiativ. Det takker jeg for.

Dette er et gledelig gjennombrudd i arbeidet med å belyse den kalde krigens skyggesider og for å lære mer om dem som valgte å gå i diktaturets tjeneste. Statsrådens svar – vil jeg tro – vil bli lest med stor interesse også langt utenfor dette landets grenser. Temaet engasjerer mange, men oppfølgingen fra myndigheter i Norge og i andre land har inntil nå vært savnet. Jeg mener det er grunn til å håpe at statsrådens veivalg vil bli et eksempel til etterfølgelse, også i andre land.

Resultatet av kontakten med amerikanske myndigheter gjenstår naturligvis å se, men for min egen del legger jeg til grunn som en selvfølge at henvendelsen blir vurdert ut fra en positiv vinkling fra våre amerikanske venner. Vi har i mange årtier vært en av USAs aller nærmeste og mest lojale allierte. I kraft av vår strategiske beliggenhet, naturressurser, sikkerhetspolitiske interesser og dype historiske bånd har samarbeidet mellom Norge og USA vært basert på felles interesser og felles nytte. Jeg vil følge dette opp så tett jeg kan fra mitt ståsted som stortingsrepresentant.

Mitt oppfølgingsspørsmål dreier seg om tilgjengeligheten til det norske materialet fra Rosenholz-kartoteket – dersom norske myndigheter får dette utlevert. Jeg legger til grunn at materialet så raskt som mulig, og på egnet måte, gjøres tilgjengelig for forskere. Kun på denne måten kan vi få bidrag til kunnskap og sannhet om vår egen nære historie.

Jeg vil også minne om Gotland-manifestet fra september 2011, hvor framtredende internasjonale forskere henstilte til nordiske myndigheter om å stille sitt respektive Rosenholz-materiale til disposisjon for Stasi-arkivet i Tyskland. Det er her Rosenholz-kartoteket kom fra, det er her kartoteket hører hjemme. Siden 1991 har Stasi-arkivet håndtert 7 millioner henvendelser om utlevering av opplysninger, herav 27 000 henvendelser fra forskere og presse. Det er altså etablert et solid rammeverk som ivaretar både personvern, rettssikkerhet og offentlighet ved Stasi-arkivet i Berlin.

Hvordan tenker statsråden seg tilgjengeliggjøringen av materialet dersom vi får det fra amerikanske myndigheter?

Statsråd Anders Anundsen [14:04:11]: Jeg er helt enig i at utgangspunktet i alle fall er at en skal tilgjengeliggjøre materialet for forskere. Det er noe av hensikten med henvendelsen også, og det er også det jeg forstår er mye av hensikten med interpellasjonen fra representanten Werp: at forskere skal få tilgang til dette materialet.

Jeg mener også at det i dette materialet ligger mye av allmenn interesse, så mitt utgangspunkt vil være at vi i størst mulig grad skal kunne alminneliggjøre innsikt og kunnskap rundt disse forholdene. Men der er det et stort forbehold, rett og slett fordi vi ikke vet om amerikanerne ved eventuelt å utlevere disse opplysningene også vil stille vilkår for bruken av dem. Derfor må jeg si at det neste steget på mange måter er å få svar fra amerikanske myndigheter på hvordan de vil stille seg til vår henvendelse, og om det der også vil ligge føringer på hva slags type bruk en kan legge til grunn for den eventuelle utleveringen.

Jeg er av den generelle oppfatning i den typen spørsmål at jo mer vi vet, jo mer vi kan og jo mer vi kan undersøke, jo bedre vil det være, også for forståelsen av vår relativt nære historie.

Hårek Elvenes (H) [14:05:41]: «Jeg elsker dere alle», sa Erich Mielke da han skjønte at endetiden for DDR og Stasi-systemet hadde innhentet ham. Det var for øvrig Stasi-sjefen. At han elsket de 30 norske som hadde jobbet for Stasi, får man anta, men det var bare Erich Mielke og Stasi som visste hvem de var. I dag vet vi fortsatt ikke hvem de er. Men den kunnskapen er faktisk mulig å få tak i hvis man graver dypt nok. I så måte er statsrådens svar meget oppløftende.

Stasi var ikke bare en politietat, det var et departement i en diktaturstat. All opposisjon mot DDR-staten ble framstilt som fiendskap mot folket. Det egentlige folket fikk aldri sagt sin mening i valg. Ordet «folk» var reservert en masse forskjellige funksjoner i myndighetsapparatet.

Det alvorlige er at det aldri ble tatt et skikkelig rettslig oppgjør med DDR-staten. I så måte er disse opplysningene meget interessante å få på banen. Når det ikke ble tatt et skikkelig rettslig oppgjør, er det også opplysninger som verdenssamfunnet ikke har fått om forhold innad i DDR.

Hva de 30 norske gjorde for DDR, er det vanskelig å vite. Kanskje vi får svaret. Men det vi vet, er at spioner som jobbet for DDR, i sin tid påførte statsledere enorme konsekvenser. Jeg minner om Günter Guillaume, som spionerte i Vest-Tyskland, noe som medførte at Willy Brandt måtte gå av. Hva som hadde skjedd i vårt land hvis disse 30 hadde blitt avslørt i sin tid, kan man bare spekulere på.

Dessuten er det svært viktig, som både interpellanten og statsråden har vært inne på, å få kartlagt hva som motiverer mennesker til å gå i ledtog med totalitære regimer. Det skjedde før DDR-regimet, og det har skjedd etterpå, og det er en høyst interessant kunnskap også i 2014.

Anders B. Werp (H) [14:08:06]: Det meste er allerede sagt i denne saken. Statsråden har brakt saken et langt skritt videre. Det er bra, det er viktig, det er positivt. Så skal vi selvfølgelig alle sammen følge med på hva som faktisk nå skjer, men jeg er veldig trygg på at dette nå får en framdrift som gjør at vi både kan få mer kunnskap om vår nære historie og få mer kunnskap om radikaliseringsprosesser – som er viktig å forstå den dag i dag.

Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

Statsråd Anders Anundsen [14:08:59]: Jeg har registrert et sterkt engasjement fra i hvert fall noen i denne salen for denne saken, som jeg mener er så viktig at den egentlig hadde fortjent en enda bredere debatt.

Men jeg har lyst til å si at saken ikke ville ha kommet en millimeter lenger hvis det ikke hadde vært for representanten Werps engasjement. Det er hans engasjement som har gjort meg veldig oppmerksom på problemstillingen, og det er denne interpellasjonen som bidrar til at regjeringen nå handler konkret for å ta kontakt med amerikanske myndigheter med sikte på å få utlevert Rosenholz-filene.

Jeg synes det viser at interpellasjoner kan brukes for å oppnå politisk viktige ting, men jeg synes også det viser viktigheten av å illustrere engasjementet fra stortingsrepresentanters side, og den konsekvensen det kan ha for helt konkrete spørsmål av stor historisk verdi og betydning.

Så jeg takker representanten Werp for at han har takket meg for et positivt svar, men jeg vil også takke representanten Werp for å ha satt denne saken på dagsordenen på nytt. Jeg vil presisere at han gjorde et godt forsøk også i 2011, uten at gjennomslaget da var like sterkt, men det viser at det nytter.

Jeg er også veldig glad for at ingen i salen i alle fall har tatt til orde for det motsatte, altså at man ikke skal foreta seg noe for å få tak i Rosenholz-filene, og det tar vi med oss i vår videre oppfølging.

Presidenten: Da er sak nr. 11 ferdigbehandlet.



The Rosenholz files

PST vil ikke soeke etter Norske STASI agenter

Spionene som aldri ble dømt

Anundsen: – Syv norske borgere kan ha vært Stasi-agenter

Jeg er redd anntallet ligger et sted mellom 30-40 som var Norske STASI agenter


WHO and WHAT is behind it all ? : >

The bottom line is for the people to regain their original, moral principles, which have intentionally been watered out over the past generations by our press, TV, and other media owned by the Illuminati/Bilderberger Group, corrupting our morals by making misbehaviour acceptable to our society. Only in this way shall we conquer this oncoming wave of evil.


Commentary:

Nylig annsatt Statssekretaer i Samferdselsdepartementet, Anders Werp er meget opptatt av aa faa avdekket identiteten til de ca 40 Norske STASI spionene som ble konstatert etter Berlinmurens fall.

Han har allerede hatt TO interpellasjoner til Stortinget via Justisministeren, uten aa faa svar fra PST eller POT som ikke finner at de har tid eller muligheter til aa gaa igjennom ´Rosenholz´ dokumentene, ( 342 CD´er) som er i deres besittelse. Meget opplagt et ´cover- up ´ fra regjeringens side. Haaper naa ved hjelp av vaar nye Justisminister, Sylvi Listhaug at vi kan komme videre med avdekkingen av disse STASI spionene.

Da dette er meget viktig for rikets sikkerhet, maa vi ha visshet for at INGEN av disse 40 STASI spionene fremdeles finnes i blandt vaar regjering eller andre statsannsatte. Informasjon som dette baade kan og vil brukes som pressmiddel for aa oppnaa, for oss, uoenskede formaal baade fra USSR og USA, som regelmessig benytter seg av slike midler.

Administrator
HUMAN SYNTHESIS

All articles contained in HUMAN-SYNTHESIS are freely available and collected from the Internet.
The interpretation of the contents is left to the readers and do not necessarily represent the views of the Administrator.



ORIGINS OF ILUMINATI

THE OTIUM POST

THE OTIUM GUARD

HUMAN SYNTHESIS

NORGE UT AV EU - EØS/SCHENGEN